Slik lager du din egen portefølje i 5 enkle steg

Øk sjansen for god avkastning med din egen portefølje. En som du kan eie også når børsene faller. Har forklarer jeg hvordan du gjør det.

Med din egen portefølje øker sjansen for suksess. Det vil si en samling investeringer satt sammen for å gi deg avkastningen du trenger uten at risikoen blir for stor. I praksis handler det om å eie ulike investeringer, som ikke svinger for mye i verdi samtidig. Det gir deg også en struktur for hvordan du velger investeringer og forvalter pengene dine.

Når du sprer pengene dine på ulike investeringer blir du mindre utsatt for svingninger i enkeltinvesteringer. Sett under ett vil svingningene bli mindre og jevne ut avkastningen. Hvis du i tillegg rebalanserer porteføljen regelmessig, kjøper det som har falt til fordel for hva som har steget, så kan du til og med ende opp med høyere avkastning.

Du bestemmer selv hvor enkelt eller komplisert du vil gjøre det. Men husk: Det enkle ofte er det beste når det gjelder investeringer. Det viktigste er at du får en portefølje som du er komfortabel med, også når det stormer på børsene, samtidig som du får god sjanse til å oppnå det du ønsker med pengene dine.

Jeg skal nå forklare hvordan du lager din egen investeringsportefølje.

Det handler om å:

• forstå hva du ønsker å oppnå
• skjønne hva som er riktig forhold mellom risiko og potensiale for avkastning
• velge en overordnet struktur
• velge investeringer

Steg 1: Hva ønsker du å oppnå med pengene dine?

Spør deg selv:

– Hva ønsker jeg å oppnå med pengene mine?

Kanskje ønsker du Fuck You Money, slik jeg gjorde i 2014? Eller kanskje ønsker du å bygge en formue som kan vare i generasjoner?

Uansett hva målet ditt er, så vil det bety noe for hvordan investeringsporteføljen din blir seende ut.

Målet påvirker hvordan du bør investere

Kanskje er målet ditt å ha 5 millioner kroner om 20 år?

Er du i tillegg komfortabel med store svingninger bør du ha en del aksjefond i porteføljen din. Spesielt om du ikke har flere millioner å investere her og nå. Da trenger du nemlig høy avkastning for at det skal bli nok, noe aksjemarkedet historisk har vist å kunne levere.

Men aksjefond kommer med store svingninger. For eksempel har globale aksjer nesten halvert seg eller mer hvert 12,5 år i gjennomsnitt siden 1971. Du må derfor ha mage og tid til å kunne ri av nedturene om du skal eie mye aksjefond.

Porteføljen din vil da være annerledes enn for en som snart går av med pensjon.

Hvor mye penger du ønsker og når du vil ha det, sier mye om hvilken avkastning du trenger. Det sier videre noe om hvilke typer investeringer du bør velge, da ulike investeringer kommer med forskjellig risiko og forventninger til avkastning.

Steg 2: Hvilken risiko er du villig til å ta?

Sjansen for å tape penger som du har på en bankkonto er minimal. Samtidig er avkastningen lav. Heldigvis kan du øke sjansen for å få høyere avkastning ved å eie mer risikable investeringer, som rentefond og aksjefond.

Aksjefond er fond som investerer i et utvalg aksjer, mens rentefond er fond som investerer i lån utstedt av stater og selskaper. Mens aksjefond har høy forventet avkastning og vil svinge mye, kommer rentefond med lavere avkastning og mindre svingninger.

Hvordan du kombinerer ulike typer investeringer i porteføljen din avgjør:

• hvilken avkastning du kan forvente på pengene dine
• hvor mye du kan forvente å se pengene dine svinge i verdi

Hvor store svingninger er du komfortabel med?

Hvis du ikke får sove fordi du bekymrer deg for investeringene dine, har du valgt for høy risiko. Sjansen er da stor for at du selger deg ut ved neste børsfall, for så å sitte igjen på sidelinjen når aksjemarkedet henter seg inn.

I så fall vil det koste deg dyrt.

Du bør derfor velge en kombinasjon av ulike typer investeringer, som aksjefond og rentefond, som du kan leve med også når pilene peker ned på børsene.

Ta en kikk på porteføljen nedenfor.

Der ser du største 1-årige gevinst og tap, som du kunne oppleve mellom 2005 og 2015, hvis du hadde en million kroner investert.

Gitt muligheten for tap og gevinst, hvilken portefølje ville du valgt?

A. Tap på 287 000 kroner, gevinst på 430 000 kroner
B. Tap på 203 000 kroner, gevinst på 320 000 kroner
C. Tap på 112 000 kroner, gevinst på 220 000 kroner
D. Tap på 32 000 kroner, gevinst på 130 000 kroner
E. Tap på 1000 kroner, gevinst på 120 000 kroner

Hvis du nå skriker av tanken på å se pengene dine halveres midlertidig, bør du ikke gå for kun aksjefond i porteføljen din.

Ikke noe galt i det.

Selv Oljefondet, som sparer til fremtidige generasjoner, har inntil 30 prosent av pengene våre i renteinvesteringer.

Mye aksjefond krever at du skal være investert en stund

Skal du kun ha aksjefond bør det være minst ti år til du skal bruke av pengene. Da bør aksjeinvesteringen din ha tid til å svinge i pluss, uansett hvor ille det skulle bli.

Inkluderer du rentefond i miksen kan du ha kortere tidshorisont. Men ikke overdriv. For du vil trenge en del aksjefond om du skal ha god sjanse til å se pengene dine vokse over tid. Så kanskje er det greit med ekstra svingninger om det kan bety høyere avkastning?

Steg 3: Velg en overordnet struktur for porteføljen din

Før du velger investeringer bør du få på plass en overordnet struktur for hva du skal eie. Den skal fungere som en rettesnor for hva du legger til i porteføljen din. Fordelen er at det blir enklere å velge hvilke investeringer du skal eie og hvor mye.

Du kan gjøre det på flere måter.

Sett opp porteføljen etter geografi

Det kan være lurt å eie “litt av hele verden” for å sikre god spredning på investeringene.

For aksjedelen kan du ta utgangspunkt i det globale aksjemarkedet. Du gjør det enkelt ved å ta utgangspunkt i aksjeindeksen MSCI World, som består av store børsnoterte selskaper fra utviklede økonomier, som USA og landene i Europa. Vil du ha med fremvoksende markeder, som Kina, India og Indonesia, kan du bruke MSCI All Country World i stedet.

Se hvilken andel de ulike geografiske regionene utgjør av aksjemarkedet, og velg hvor mye de skal utgjøre av porteføljen din.

Få med deg disse geografiske regionene i porteføljen og du er på god vei:

• Norden
• Europa
• USA
• Fremvoksende markeder (Asia og Sør-Amerika)

Her ser du hvor mye ulike land utgjør av aksjeindeksen MSCI All Country World Index.

Sett opp porteføljen etter økonomisk vekst i verden

Alternativt kan du sette opp porteføljen etter hvordan Brutto Nasjonalprodukt (BNP) er fordelt på de geografiske regionene ovenfor. Velg så hvor mye du skal eie i de ulike regionene etter andelen de utgjør av den globale verdiskapningen.

Advarsel: Det gir en høy andel i fremvoksende økonomier.

For eksempel vil kinesiske aksjer da utgjøre nesten 20% av porteføljen din. Hvorvidt du skal eie så mye i et land som setter egne interesser foran aksjonærenes er noe du da bør tenke gjennom. Det kinesiske styret er kommunister og de blåser i dine rettigheter.

Rentedelen kan godt være i Norge

Norske aksjer utgjør cirka 0,24% av verdens aksjemarked. Verdens beste selskaper er sjelden norske, så du må egentlig ikke ha norske aksjer i porteføljen din.

For renteinvesteringer er det annerledes.

Her kan du investere kun i lån utstedt av norske selskaper eller kommuner. Unntaket er om du skal ha høyrenteobligasjoner. Da kan det være lurt å tenke bredere og velge høyrentefond som investerer i lån utstedt av selskaper fra hele Europa, så ikke risikoen blir sinnssyk.

Rentefond som investerer i lån utstedt i utenlandsk valuta bør være sikret til norske kroner. Ellers risikerer du at endringer i forholdet mellom kroner og utenlandsk valuta spiser opp avkastningen din.

Les mer om å velge rentefond.

Steg 4: Hvilke investeringer skal du ha i kjernen?

Nå som du har bestemt hvor mye du skal ha i aksjefond og rentefond, og fått på plass en overordnet struktur, er det tid for å velge investeringer.

Tenk at porteføljen din består av to deler:

• Kjerne: Stedet for relativt trygge og langsiktige investeringer
• Spekulativ: Stedet for mer risikable og kortsiktige investeringer

Hvor stor andel av porteføljen skal kjernen utgjøre?

Hvilken fordeling som passer deg avhenger av: Hvor mye ønsker du å la mer risikable investeringer påvirke porteføljens avkastning? Jo større andel av pengene i kjernen, desto mindre vil avkastningen i de mer risikable investeringene bety, og motsatt.

Her må du bestemme hva du er komfortabel med.

En tommelfingerregel for hvor stor den spekulative delen kan være er:

• Ikke mindre enn at du kjenner gevinsten om du skulle få rett, men ikke mer enn at du kan leve godt med tapet om du skulle ta feil. Det vil for de fleste si mellom 5% og 10% av den samlede porteføljen, hvis du skal ha det i det hele tatt.

Du kan la kjernen utgjøre hele porteføljen din. Du trenger ikke drive med risikable øvelser, som enkeltaksjer, krypto eller kreative finansielle instrumenter.

I stedet kan du velge noen fond som passer deg og det du ønsker, og ferdig med det.

Det er lov å gjøre det enkelt!

Hvilke investeringer kan passe i kjernen?

Porteføljens grunnmur er stedet for langsiktige investeringer, som du tenker å eie lenge. Det kan være aksjefond for aksjeandelen, som et globalt indeksfond. Dette kan kombineres med regionale aksjefond og andre som investerer i enkelte land eller bransjer. For eksempel har jeg selv inkludert teknologifond og helsefond i min egen portefølje.

I de fleste tilfeller bør du velge passivt forvaltede indeksfond.

Fordeler med indeksfond:

• Lett å velge gode indeksfond
• Lave kostnader
• Du slipper styret med å følge opp forvalter
• Bedre avkastning enn majoriteten av aktivt forvaltede alternativer

Unntak om du vil eie en del av aksjemarkedet hvor du ikke finner indeksfond. Norske aksjer har forøvrig vist seg å være et område hvor aktive forvaltere har gjort det bra. I tilfeller kan du også finne forvaltere som slår indeksalternativene i andre deler av markedet også.

Joda, det er mulig.

Valutasikring er en egen diskusjon.

Hva med rentedelen, om du har det?

Der ønsker du rentefond, som investerer i lån utstedt av selskaper og stater med lav sjanse for å gå konkurs. Inkluder gjerne andre typer rentefond. Men husk at høyrentefond kan svinge som aksjer i kriser, så det er viktig at du forstår risikoen i investeringene du velger.

Under ser du hvilke investeringer jeg har i kjernen av min egen portefølje.

Steg 5: Hva skal du ha i den spekulative delen?

I prinsippet kan du eie hva som helst her.

Det viktigste er at du ikke overskrider andelen du har bestemt at den spekulative delen skal få utgjøre av den samlede porteføljen din.

Unngå situasjoner hvor du kan tape for mye penger

Midlertidige investeringer i bransje- og tema fond, enkeltaksjer og krypto kan bidra til høyere avkastning. Men svingningene kan bli svært store. Enkeltaksjer og krypto kan gå i null, så vær klar over at dette er penger som du kan tape.

Du skal ha unik kunnskap om en bransje eller selskaper for å drive med enkeltaksjer. I det minste må du ha driv etter å lære på et høyt nivå. Her konkurrerer du med profesjonelle investorer fra hele verden, som spiser amatører til frokost.

Det er derfor viktig at du lar resten av porteføljen være i fred, selv om du skulle tape andelen som du dedikerte til galskap.

Under ser du hvilke investeringer jeg har i den spekulative delen av min egen portefølje.

Bonus: Lag en plan for oppfølging og vedlikehold

En portefølje krever vedlikehold. Unntaket er hvis du gikk for en løsning med et enkelt fond. I så fall kan du ignorere dette avsnittet. Hvis du derimot har to fond eller mer, har du en portefølje som krever vedlikehold.

Manglende vedlikehold er uheldig fordi:

• Du risikerer å ikke få den avkastningen på pengene dine som du ble forespeilet
• Risikoen i porteføljen din kan bli høyere enn hva du tåler

Vedlikehold vil si rebalansering

Å rebalansere vil si at du justerer andelen hver investering utgjør av porteføljen tilbake til hva du på forhånd har bestemt regelmessig. Hvis du valgte 75% av pengene dine i et globalt indeksfond, og 25% i et helsefond, så ønsker du å opprettholde det forholdet over tid.

Det er fordi ulike investeringer, vil gjøre det bra til forskjellige tider. Andelen hvert fond utgjør av porteføljen din vil dermed endres over tid, og risikoen og forventet avkastning med. Du bør derfor “restarte” porteføljen din årlig, for eksempel på bursdagen din.

Dette er spesielt viktig om du har en spekulativ del i porteføljen din.

Du kan rebalansere porteføljen din på to måter:

• Selg unna hva enn som har steget for å kjøpe mer av det som har falt
• Eller kjøp deg opp i det som har falt med nye penger

Målet i begge tilfeller er å gjenopprette balansen mellom investeringene i porteføljen. Det beste er å kjøpe seg opp med friske penger om du kan. Ulempen med å selge er at du kan utløse skatt, avhengig av hva du investerer i og hvordan du eier investeringene dine.

Gratulerer med din egen portefølje!

Fulgte du stegene over har du nå din egen investeringsportefølje. Du har dermed gjort et aktivt grep for å oppnå det du ønsker i livet økonomisk. En slik portefølje tilpasset deg og dine behov vil beskytte pengene dine – det være børsfall eller dårlige tider i Norge.

Oppsummering: En investeringsportefølje tilpasset deg og det du ønsker å oppnå øker sjansen din for økonomisk suksess. Start med målene dine, tenk gjennom hvilken risiko du er villig til å ta for å nå dem. Få deretter på plass en overordnet struktur og fyll på med investeringer. Lykke til!

Videre lesing om du vil lære mer:

• Slik velger du gode indeksfond
• Slik velger du rentefond til porteføljen din
• Slik velger du gode høyrentefond
• Slik fungerer rentefond
• Dette er beste globale indeksfond
• Bør du velge aksjefond med valutasikring?
• Slik investerer Finansnerden sine egne penger
• Betaler du for mye for indeksfond?
• Dette har kostnader å si for avkastningen din i fond