Indeksfond er fond som forsøker å gjenskape avkastningen i en indeks av verdipapirer, som Hovedindeksen på Oslo Børs.
Disse enkle fondene ble først lansert i 1976, og utgjør nå mer enn halvparten av fondsverdiene i USA. Du ser den samme trenden her hjemme, hvor indeksfond fra KLP, DNB og Storebrand tar en stadig større jafs av det norske fondsmarkedet.
For eksempel hadde KLPs globale indeksfond, KLP AksjeGlobal Indeks, alene 125,5 milliarder kroner under forvaltning i april 2024, ifølge Morningstar. Nesten syv milliarder mer enn alle fondene fra SpareBank 1 og ODIN til sammen.
Skiftet fra aktive aksjefond til indeksfond skjer fordi indeksfond har vist å gi høyere avkastning enn aktive aksjefond. Indeksfond er også enkelt, og du vet hva du får.
La oss se nærmere på hvordan indeksfond fungerer.
Hva er indeksfond?
Du finner indeksfond for nesten alle deler av aksjemarkedet. Indeksfond investerer i de samme aksjene og like mye som indeksen. Når du hører om indeksfond er det vanligvis snakk om aksjefond, men indeksfond kan også være obligasjonsfond.
Et indeksfond for alt
Enten du ønsker å investere i en del av aksjemarkedet eller hele, vil du finne indeksfond som forsøker å speile avkastningen i det.
For eksempel har du norske indeksfond som kun investerer i selskapene på Oslo Børs, mens globale indeksfond investerer i det globale aksjemarkedet. Indeksfond for fremvoksende markeder investerer gir deg selskaper fra land som India, Kina og Indonesia.
Innholdet i et indeksfond endres bare vesentlig når indeksen fondet følger endres. Følger fondet en indeks, hvor hver aksje utgjør en viss andel, kan forvalteren rebalansere og justere fondets sammensetningen om den avviker for mye.
Brede indeksfond, som de globale fondene, er kjent for å ligge tett på avkastningen i aksjeindeksen for det globale aksjemarkedet. Det vil si at forskjellen mellom fondets avkastning og aksjeindeksen MSCI World er minimal over tid.
Men du bør likevel alltid sjekke hvor godt et indeksfond følger indeksen og kostnadene, før du investerer.
>>Lær mer: Aktive aksjefond eller indeksfond?
Fordeler med indeksfond?
Den største fordelen er at indeksfond gir deg høyere avkastning enn de fleste sammenlignbare aktive aksjefond.
Indeksfond gjør det gjennomsnittlig fra ett år til det neste. Men over tid er avkastning bedre enn i de fleste aktive aksjefond. For eksempel ga kun 2 av 100 globale aksjefond i Europa høyere avkastning enn den globale aksjeindeksen siste ti år, ifølge Standard & Poors SPIVA-undersøkelse.
Indeksfond er også enkelt og du vet hva du får. Nemlig avkastningen i indeksen som fondet følger etter kostnader.
Siden indeksfond forvaltes automatisk av datamaskiner, er kostnadene lave. Her har du ingen dyre analytikere og stjerneforvaltere med Hollywood-lønn. Du har fortsatt forvaltningsgebyr, som utgjør en prosentvis andel av verdiene dine i fondet. Men prisen er lavere enn i aktive aksjefond, som er dyrere for fondselskapene å drifte.
Gode globale indeksfond koster derfor sjelden mer enn 0,20% i året. I tilfeller hvor prisen er høyere, bør du se deg etter en annen fondstilbyder.
Her har du noen fordeler med indeksfond:
- Enkelt: Du får avkastningen i den indeksen som fondet følger etter kostnader, og det er lett å velge gode indeksfond
- Avkastning: Bedre avkastning enn de fleste sammenlignbare aktive fond over tid
- Lave kostnader: Forvaltningen av indeksfond er automatisert med datamaskiner og kostnadene er derfor lave
Ulemper med indeksfond?
Indeksfond er lite fleksible. Siden de er laget for å følge en spesifikk indeks, vil de falle i verdi når markedet faller, og kan ikke endre strategi selv om avkastningen uteblir.
Samtidig får du alle selskapene i indeksen et fond følger. I det minste et utvalg som forventes å gi samme avkastning. Men det inkluderer de gode selskapene så vel som konkurskandidatene.
Det er deler av aksjemarkedet hvor aktive aksjefond har vist å gi høyere avkastning enn indeksfond. Ta for eksempel det norske aksjemarkedet, hvor aktive aksjefond har levert bedre avkastning over tid.
>>Lær mer: Når bør du velge aktive aksjefond?
Indeksfond eller børsnoterte indeksfond?
Du kan velge mellom to hovedtyper indeksfond: Vanlige indeksfond og børsnoterte indeksfond, også kalt ETF-er. Begge er laget for å gjenskape avkastningen i en gitt indeks, men har forskjellige egenskaper som påvirker hva som kan passe deg.
Vanlige indeksfond
Her handler du andeler i indeksfondet fra fondsselskapet til en pris av nettoverdien per fondsandel (NAV), som beregnes ved slutten av hver handelsdag.
En fordel med vanlige indeksfond er at du ikke betaler noe for kjøp og salg. Du kan investere så ofte du vil uten ekstra kostnad. I tillegg blir utbytte fra aksjene fondet eier automatisk reinvestert, så du slipper å tenke på det.
Børsnoterte indeksfond
Her handler du andeler i indeksfondet over børs som aksjer. Du vet til enhver tid hva fondsinvesteringen din er verdt, og du kan raskt kjøpe og selge.
Nedsiden er at du betaler kurtasje for kjøp og salg, pluss gebyr for valutaveksling for utenlandske fond. Det kan derfor bli dyrt om du skal investere mange små beløp, slik de fleste gjør.
Betaler fondet utbytte kan du få problemer med kildeskatt. Kildeskatt vil si at en andel av utbytte blir holdt tilbake. Vanligvis kan du kreve fradrag for betalt kildeskatt for å hindre dobbeltbeskatning. Men det er problematisk på aksjesparekonto og ikke mulig for kapitalforsikring med investeringsvalg (investeringskonto).
I tabellen under ser du forskjellen på vanlige og børsnoterte indeksfond.
>>Lær mer: Hva er børsnoterte fond ETF-er
| Vanlige indeksfond | Børsnoterte indeks | |
|---|---|---|
| Mål | Gjenskape avkastningen i en gitt referanseindeks | Gjenskape avkastningen i en gitt referanseindeks |
| Hvordan kjøpe? | Kjøpes hos fondsselskap eller fondstilbyder | Kjøpes over børs, som aksjer |
| Pris | Lavere enn aktive aksjefond | Vanligvis lavere forvaltningsgebyr enn vanlige indeksfond |
| Fordeler | Enkelt og billig å investere et fast beløp regelmessig | Lett å selge og du vet hele tiden hva investeringen din er verdt |
| Ulemper | Begrenset når du kan handle, noen ganger høyere forvaltningsgebyr | Økende forskjell mellom kjøp- og salgskurs i urolige perioder, kurtasje og gebyr for valutaveksling. Lite egnet for å investere regelmessig |
| Eksempel | KLP AksjeGlobal Indeks P | Xtrackers MSCI World UCITS ETF 1C |
Eksempel på indeksfond
Et populært indeksfond er det globale indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks P. Fondet følger utviklingen i aksjeindeksen MSCI World, som representerer det globale aksjemarkedet. Dette er rundt 1 400 aksjer i store selskaper fra USA, Canada, landene i Europa og Japan.
Tett på indeksen
Fondet følger avkastningen i indeksen tett, og har levert 16,28% årlig gjennomsnittlig avkastning mot indeksens 16,18% siste fem år fra april 2024. Det har nesten ikke følgefeil, og har til og med gitt høyere avkastning enn indeksen.
Avkastningen i indeksen gjenskaper fondet ved å eie de fleste av de samme aksjene. Prisen er også lav, 0,18% i året direkte hos KLP, og minste investering er 100 kroner. Skulle du ønske valutasikring, har varianten KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret P det.
>>Tips: Dette er beste globale indeksfond
Hvem passer indeksfond for?
Indeksfond kan være perfekt for nybegynnere som ønsker å investere i aksjemarkedet. Fondene er enkle å forstå og gir deg typisk et bredt utvalg av aksjer eller obligasjoner, avhengig av hvilken referanseindeks et indeksfond følger.
For nybegynnere så vel som erfarne investorer
Enkelte indeksfond investerer i selskaper fra hele verden, og gir deg en ferdig portefølje. Så velger du et globalt indeksfond eller et verden-indeksfond, kan det holde med et fond. Det gjør det også lett å følge med på fondsinvesteringen din, da det gjerne er aksjemarkedet i helhet som omtales i media.
Siden indeksfond forvaltes automatisk av datamaskiner, er kostnadene lave sammenlignet med aktive aksjefond. De pleier også å gi høyere avkastning enn aktive aksjefond over tid. Dette gjør at indeksfond ikke kun er bra for nybegynnere, men også foretrekkes av flere profesjonelle investorer som byggeklosser i en portefølje.
Hvordan investere i indeksfond
Det er enkelt å investere i indeksfond, enten du er nybegynner eller en erfaren investor. Slik kommer du i gang med å investere i indeksfond:
1. Velg fondstilbyder: Start med å velge fondstilbyder eller nettmegler, avhengig av om du skal ha vanlige indeksfond eller børsnoterte indeksfond.
2. Åpne kundeforhold: Når du har valgt fondstilbyder, må du åpne en konto for å kunne handle fond. Skal du ha indeksfond som investerer i aksjer, som for eksempel KLP AksjeGlobal Indeks, er det aksjesparekonto du skal ha.
3. Velg indeksfond: Vurder ulike indeksfond som følger den indeksen som du ønsker å investere i. Undersøk hvor godt de ulike fondene følger indeksen, kostnadene og hvordan fondene er skrudd sammen. Vær bevisst på om du kun skal ha et fond å spare i eller om du bygger en portefølje med flere fond.
4. Kjøp fondsandeler: Du kjøper fondsandeler i indeksfondet du ønsker gjennom fondsplattformen til tilbyderen du har valgt, enten det er KLP, Nordnet eller Kron. Noen ganger må du overføre penger før du kan handle, mens andre lar deg handle direkte gjennom nettsiden deres med et par klikk.
5.Oppfølging: Selv om indeksfond er enkelt, er det lurt å sjekke at fondet eller fondene du valgte oppfører seg som de skal. Eier du flere indeksfond, bør du også tenke på rebalansering, for å holde risikoen og avkastningen på rett kjøl.
>> Lær mer: Slik velger du gode indeksfond
For å oppsummere: Indeksfond gir høyere avkastning enn de fleste aktive aksjefond over tid, og passer for både nybegynnere og erfarne investorer. Det gjenskaper avkastningen i en gitt indeks, og er enkle å forstå og investere i.