Hva er børsnoterte fond (ETF-er) og hvordan fungerer det?

Børsnoterte fond, også kalt ETF-er, er fond som handles over børs, akkurat som aksjer i børsnoterte selskaper.

ETF står for “exchange traded funds” på engelsk. Her får du det beste fra to verdener: En enkel måte å eie et utvalg aksjer, obligasjoner, råvarer eller annet, samtidig som de raskt kan kjøpes og selges over børs.

ETF-er kan lages så de følger utviklingen i alt fra prisen til en råvare, som olje, gull eller kobber, til globale aksjeindekser, som MSCI World. De kommer med ulike investeringsstrategier og du finner til og med ETF`er som er aktivt forvaltede.

Men som med de fleste investeringsprodukter, gjelder det å forstå hva du får. ETF-er kan være vidt forskjellige, både i risikoen du får og muligheten for avkastning. Hvordan de er laget, formål, priser og hva de kan bidra med til porteføljen din varierer.

Hvordan fungerer ETF-er?

Børsnoterte fond fungerer nesten som vanlige fond, og kommer med et årlig forvaltningsgebyr. Den største forskjellen er at du handler dem over børs.

I motsetning til vanlige fond, blir prisen på aksjer i ETF-er satt løpende gjennom dagen. Du må også betale kurtasje for kjøp og salg, som når du handler aksjer. I tillegg må du ut med gebyr for valutaveksling, om du handler utenlandske ETF-er.

Når du kjøper aksjer i en ETF eier du en andel av verdiene i fondet, og ikke aksjene eller annet fondet investerer i. Likevel kan du motta utbytte om ETF-en følger en aksjeindeks, som et indeksfond, hvor aksjene gir utbytte. Fond som utbetaler utbytte pleier å ha “acc” eller “accumulating” i navnet, men les prospektet for å være sikker.

Selv om ETF-er er laget for å gjenskape avkastningen i en aksjeindeks eller en råvare som gull, så handles det til en pris urelatert til denne. Det vil si at prisen du betaler for en aksje i for eksempel en bitcoin ETF, har lite å gjøre med bitcoin-prisen.

Ulike typer ETF-er

Selv om børsnoterte fond handles som aksjer, minner du mye om vanlige fond og indeksfond, om du ser nærmere etter.

Under har du de vanligste typene ETF-er som finnes. For å gjøre det enkelt, har jeg kategorisert dem etter hva de eier, fremfor om de forvaltes aktivt eller passivt.

Aksje ETF-er

Dette er børsnoterte fond som eier aksjer, og de kan enten følge en aksjeindeks som Hovedindeksen på Oslo Børs, eller være aktivt forvaltede. Her finner du fond som investerer i alt fra det globale aksjemarkedet til selskaper innen en enkelt bransje.

Tematiske fond er ofte ETF`er, og gir deg en samling aksjer i selskaper som forventes å tjene på trender, som gaming, lavere utslipp, banebrytende teknologi og mer.

Råvare ETF-er

Råvarer er varer, som gull, kaffebønner og olje, som brukes til å produsere produkter i industrien. Råvare ETF-er lar deg følge prisutviklingen i en eller flere råvarerer, i et enkelt investeringsprodukt. ETF-ene kan følge prisen gjennom fremtidskontrakter, eierskap i råvaren eller ved å eie aksjer i selskaper som produserer dem. 

Rente ETF-er

Det fungerer nesten som rentefond, hvor fondet eier en samling obligasjoner.

I motsetning til når du kjøper en obligasjon, har ikke ETF-ene en dato hvor beløpet du investerte tilbakebetales. I stedet får du utbetalt rentene fondet mottar fra obligasjonene det investerer i, og verdien svinger med utviklingen i rentemarkedet. 

Bitcoin ETF-er

Det amerikanske finanstilsynet godkjente flere bitcoin ETF-er 10. januar 2024. I motsetning til andre børsnoterte bitcoin-produkter, eier de nye fondene faktisk bitcoin. Det vil si at de gjenskaper prisutviklingen ved å eie bitcoin direkte.

Tilgangen på ETF-er for andre kryptovalutaer er begrenset. De fleste krypto ETF-ene bruker fremtidskontrakter eller investerer i aksjer i krypto-selskaper.

>>Lær mer: Dette er beste bitcoin ETF

“Exchange traded notes” (ETN)

En ETN er et verdipapir utstedt av en bank hvor verdien er knyttet til utviklingen i en underliggende aksje, indeks eller råvare.

Forskjellen på ETN og ETF, er at ETN-en ikke eier den underliggende investeringen den er laget for å følge prisutviklingen i. I stedet følges utviklingen gjennom derivater, som fremtidskontrakter og lignende. De er også utstedt med sikkerhet i balansen til utstederen. Det betyr at du i tillegg til markedsrisiko også har en lånerisiko. 

Tenk meglerhusenes “Bull” og “Bear” produkter, som lar deg tjene på børsoppgang og børsfall.

Belånte ETF-er

Belånte ETF-er børsnoterte fond som følger utviklingen i en gitt indeks, som Hovedindeksen på Oslo Børs. Men i stedet for å gi avkastning omtrent som indeksen, forsøker de å gi deg to eller tre ganger avkastningen.

Si du investerte i en ETF som fulgte utviklingen i Hovedindeksen på Oslo Børs. Hvis Oslo Børs steg 2%, ville du fått cirka 2% avkastning. Hvis du i stedet hadde en belånt ETF som fulgte den samme indeksen, kunne økningen på 2% i stedet blitt 4%.

Bra så lenge aksjemarkedet stiger, men ikke fullt så bra om det skulle falle. Det er også derfor belånte ETF-er er mer risikable enn de uten belåning.

Fordeler og ulemper med ETF-er

Fordelen med ETF-er er at du kan handle på et øyeblikk. Du vet også hele tiden hva investeringen din er verdt, da prisen for en ETF settes løpende på børsen. En annen fordel er at du får et stort utvalg av investeringsstrategier og typer investeringer.

Forvaltningsgebyrene er lave, og du kan enkelt finne ETF-er som investerer i den delen av aksjemarkedet du ønsker. Enten du vil ha hele det globale aksjemarkedet, kun fremvoksende markeder eller et sært investeringstema.

Ulempen er at du betaler kurtasje for kjøp og salg. Handler du i utenlandske ETF-er, må du også betale gebyr for valutaveksling. I tillegg har du den indirekte kostnadene av forskjellen mellom kjøp- og salgskurs, som kalles “spread”.

ETF-er kan derfor bli dyrt om du skal investere mange små beløp.

Samtidig kan du bli paralysert av utvalget. Velger du utenlandske ETF-er som betaler utbytte, risikerer du også å bli trukket kildeskatt. Vanligvis får du fradrag for betalt kildeskatt, men det har vist å være problematisk med aksjesparekonto.

Fordeler:

  • Enkelt tilgang til aksjer på tvers av bransjer og geografi, pluss obligasjoner og mer eksotiske investeringer, som råvarer og krypto
  • Kan spre pengene dine enkelt på flere aksjer
  • Lavt forvaltningsgebyr

Ulemper:

  • Stor forskjell mellom kjøps- og salgskurs i urolige perioder
  • Krevende å finne ut av hvilke ETF`er som passer deg
  • Ikke alltid mulig å få fradrag for betalt kildeskatt på utbytte
  • Dyrt om du skal investere mange små beløp

>>Lær mer: ETF-er eller vanlige aksjefond?

Hvordan finne ETF-er som passer porteføljen din?

Selv om ETF-er typisk har lavere forvaltningsgebyr enn vanlige fond, kan prisene variere. Det avhenger av alt fra hva fondet investerer i og utstederen, til hvordan de er laget. Selv ETF-er som følger samme aksjeindeks kan ha vidt forskjellig pris.

De fleste ETF-ene er indeksfond, som følger utviklingen i en gitt indeks. Du finner også aktive aksjefond som ETF-er, om du ønsker det. De kommer med høyere forvaltningsgebyr, som aktive fond pleier, så vit hva du skal ha før du investerer.

Du kan også finne dårlige ETF-er, som du ikke skal eie. De kan gjøre det de skal dårlig, som å ikke gjenskape avkastningen i en indeks særlig godt. Andre igjen, kan være lansert for at forvalter skal tjene på en trend, og lanseres rett før pilene snur ned.

Husk, bare fordi en ETF er billig, så betyr det verken at den er bra eller riktig for deg.

Hvordan investere i ETF-er?

Du kan investere i børsnoterte fond ved å kjøpe dem hos en nettmegler. Perfekt om du ønsker å lage din egen portefølje med fond. Nettmeglere som Nordnet, DNB og flere, har et stort utvalg av ETF-er. Men husk at du må forstå hva du får før du investerer.

Slik kommer du i gang med å investere i ETF-er:

1. Åpne konto hos en nettmegler

Det første du må gjøre for å kunne investere i ETF-er, er å åpne konto hos en nettmegler. Deretter kan du tenke på hvilke ETF-er du ønsker å investere i.

Du finner også et mindre utvalg av ETF-er hos fondstilbyderen Kron, om du ønsker det.

2. Finn ETF-er du ønsker å investere i

Det er enklere enn du tror. Men utvalget av ETF-er er stort, og det kan være utfordrende å finne ETF-er som passer deg. For å gjøre det enklere, har meglerhusene ofte egne søkefunksjoner hvor du kan sortere ETF-er etter ulike kriterier.

3. Kjøp ETF-ene du ønsker

Søk frem ETF-ene som du ønsker å kjøpe, og gjennomfør handelen. Forsikre deg om at ETF-en du kjøper, faktisk er den du skal ha, før du bekrefter ordren. Ulike versjoner av en ETF, for eksempel med og uten utbytte, kan ha nærmest identiske navn. 

For å oppsummere: Børsnoterte fond, også kalt ETF-er, kan investere i alt fra aksjemarkedets mørke kroker til obligasjoner, bitcoin og råvarer. Noen er enkle å forstå, mens andre er mer kompliserte. Likevel kan de gjøre underverker for avkastningen din om du er bevisst og forstår hva du kjøper.

Legg igjen en kommentar