Introduksjon: Slik blir du økonomisk uavhengig

En stegvis guide til å bli økonomisk uavhengig gjennom å øke inntekt, redusere kostnader og investere overskuddet.

Hei, Finansnerden her!

Jeg startet denne bloggen høsten 2014 for å skildre min ferd på vei mot økonomisk frihet. Jeg ville nemlig ha Fuck You Money, som jeg liker å si. Det betyr å ha nok penger til og kunne avslå mindre fornuftige anmodninger fra sjefen, uten å bekymre meg for de økonomiske konsekvensene av å miste jobben.

Økonomisk uavhengig på 1-2-3

Hva det koker ned til er hvor mye av inntekten du klarer å sette av til investeringer. For det er gapet mellom kostnader og inntekt , som avgjør hvor raskt du kan bli økonomisk uavhengig. Derre gapet kaller vi for spareraten, og det måles som en prosentvis andel av den utbetalte inntekten din.

Spareraten bestemmes av:

  • Hvor mye penger du klarer å tjene
  • Hvor billig du klarer å leve

Klarer du i tillegg å få en fornuftig avkastning på pengene som du sparer er du godt på vei.

1. Inntekt og kostnader har mye å si

tjene penger

Du må forbruke mindre enn du tjener om du skal kunne bygge formue. Det hjelper lite å tjene fem millioner i året hvis alle pengene svis av på en ekstravagant champagne livsstil. Jeg mener det er essensielt å ha fokus på både inntekt og kostnader hvis man skal lykkes.

Et fornuftig kostnadsnivå er nødvendig, men det er ikke nok i seg selv.

Inntekt

Det er slik at kostnader kun kan kuttes til et visst nivå før det går utover livskvaliteten. Dette er lite ønskelig, og resulterer fort i at du dropper hele greia. Inntekten derimot kan du øke i det uendelige, kun begrenset av egne evner og motivasjon for å lykkes!

Jeg mener derfor det er essensielt å ha fokus på øke egen inntekt. Å spare 50% av en årlig inntekt etter skatt på magre kr 210.000,-(bruttolønn kr 300.000 – 30% i skatt) vil ikke ta deg særlig langt. Selv om kr 110.000,- årlig er mer enn hva folk flest kan fantasere om å spare, så vil det f.eks ta tid å bygge egenkapital til kjøp av utleiebolig. For ikke å nevne at å leve på kun kr 9150,- (110.000/12) i måneden vil være ganske kjipt.

Sparer du derimot 50%-70% årlig av en inntekt på kr 580.000,- (bruttolønn kr 1 mill. – 42% i skatt) er du automatisk i en helt annen liga.

Tolk meg ikke feil, vi må alle starte et sted.

Men sannheten er at jo mer du tjener, desto enklere er det å sette av en stor andel til sparing. Heldigvis har vi i Norge kanskje verdens beste utgangspunkt for å tjene mer penger! Hvordan er opp til deg. Selv tør jeg ikke lenger satse alt på en karriere som lønnsmottaker. Jeg mener det er viktig å bygge alternative inntektskilder underveis, slik at du ikke gjør deg avhengig av arbeidsgivers velsignelse.

Trykk her for å lære hvordan du tjener penger ved siden av fulltidsjobben.

Alle monner drar!

Kostnader

Lever du som folk flest svis latterlig mye penger av på tull og tøys. Man skal ha den feteste bilen, dyreste ferien og et hjem man egentlig ikke har råd til. For ikke å glemme diverse hytter og annet bling. Dessverre er alle andre alt for opptatt med å bekymre seg over hva folk synes om dem selv til å bry seg om deg. Det er derfor liten vits å bruke pengene på skrot for å imponere naboen.

Jeg sier ikke at man skal leve som en munk.

Budskapet er heller å være bevisst på hvordan du bruker pengene dine. Hver krone du svir av er nemlig en trade-off mellom å ha det gøy i dag, og det å måtte jobbe litt lenger for å bli økonomisk uavhengig.

Selv fører jeg et enkelt budsjett. Her setter jeg av til investeringer først, deretter svir jeg av resten på det som er viktig for meg. Det er et budsjett som er lett å holde(nei, jeg tuller ikke), og det fungerer for meg.

Ha fokus på de store tingene, så vel som de små når mye penger skal spares. De største besparelsene gjøres typisk ved kjøp av bolig eller bil. Det er bortkastet å ha et spinkelt matbudsjett på kr 2.000,- i måneden, hvis man uansett går berserk i budrunden om drømmeboligen.

Les også: Hvorfor du er en vandrende økonomisk katastrofe

2. Hvor mye penger bør du spare?

spare penger

Spareraten bestemmer hvor raskt du vil kunne bli økonomisk uavhengig. Hvor mye du burde spare avhenger derfor av når du ønsker å bli økonomisk uavhengig, samt hvor mye penger du trenger for å kalle deg det.

Setter du av 50% av utbetalt inntekt til investeringer fra du er 25 år, så kan du kunne erklære deg økonomisk uavhengig når du er 42. Klarer du å spare hele 70% fra du er 25 år vil du kunne nå målet innen du fyller 33 år. Selvsagt fordrer dette ting som at du klarer å oppnå en avkastning på minst 4% utover inflasjon i snitt på sparepengene, et relativt stabilt kostnadsnivå, all sparing går til investeringer og så videre.

Men tror du på 4% regelen, som er en tommelfingerregel å regne, så er målet nådd når du har 25-30 ganger årlige kostnader fornuftig investert.

Les også: Hvor mye penger er nok?

Jeg mener derfor at en sparerate på 50-70% av utbetalt inntekt er ideelt, da det lar oss realisere målet om økonomisk uavhengighet innen rimelig tid.

Det betyr at du kan blåse i rådene fra økonomene i media om å spare 10% av inntekten. Det er ikke nok. I beste fall gir det deg en ekstra paraplydrink på stranden i Thailand som pensjonist godt ute i 60-årene.

Les også: Hvordan jeg klarte å spare kr 224.500,- på 10 måneder

Tabell: Antall år i arbeid ved ulike sparerater for å bli økonomisk uavhengig(kilde: Mr Money Mustache).

[table id=12 /]

3. Hva gjør skal du gjøre med alle pengene?

investere penger

Du investerer pengene du sparer i aksjefond, utleiebolig og andre inntektskilder ettersom du med tiden lærer å la pengene jobbe for deg. Personlig investerer jeg mesteparten av pengene mine i den aktivaklassen som har gitt best historisk avkastning, nemlig aksjemarkedet.

Jeg gjør det gjennom aksjefond med eksponering til hele verdens aksjemarkeder. I tillegg eier jeg en utleiebolig.

Her kan du lese mer om hvordan jeg investerer mine egne penger.

Oppsummering

Så kort oppsummert handler det ganske enkelt om å:

  • øke inntekten
  • redusere kostnader
  • investere overskuddet fornuftig

Alle de tre punktene er viktige og avhengig av hverandre om du skal ha håp om oppnå økonomisk frihet.

Jeg håper nå å ha gitt deg en god oversikt over hva som kreves for å bli økonomisk uavhengig, samt en introduksjon til hva jeg skriver om.

Lykke til med investeringene!

– Finansnerden

29 kommentarer om “Introduksjon: Slik blir du økonomisk uavhengig”

  1. En liten regnefeil i avsnittet om netto inntekt på kr 680.000, men for øvrig en glimrende oppsummering av den trygge og fornuftige veien til økonomisk frihet. 🙂

    Svar
    • Se der ja, gått litt fort i svingene her ser jeg. Takk for at du sier i fra. Ellers syns jeg det var på tide at bloggen fikk en slik liten oppsummeringspost om hva jeg egentlig skriver om. Har fått en del forespørsler om det. Hyggelig at du likte innlegget.

      Svar
  2. Supert innlegg.
    Du har oppsummert alt, så nå trenger vi jo ikke å blogge lenger! 🙂
    Ble sittende lenge å lese eldre innlegg her også. Keep up the good work!

    Svar
    • Haha, nei nei, dere må fortsette å skrive! Vi kan ikke la rosabloggerne fortsette å dominere alle blogglistene rundt omkring. Sier forsåvidt sitt om folk flest. Men nok om det… Hyggelig at du fant lesestoff du likte! 🙂

      Svar
  3. Takk for lærerik og inspirerende blogg!
    Mulig du har skrevet om inspirasjonskildene dine i et innlegg jeg ikke har lest ennå, men nå i starten lurer jeg på om Mr. Money Mustache, Early Retirement Extreme og de gutta der er blant dem?

    Svar
    • Hei I Startgropen,

      Hyggelig å høre at du liker bloggen 🙂 Nei, har ikke skrevet noe om inspirasjonskilder. Nærmeste er vel dette (https://www.finansnerden.no/jakten-paa-okonomisk-frihet/). Lest litt Mr MM tidligere, og irriterte meg over mangelen på stoff om investeringer. Så det har sikkert spilt inn. Ellers synes jeg fyren bak ERE er hakkenes gal. Kostnader kan kun kuttes til et visst nivå før det ødelegger livet ditt, mens inntekten kan økes inn i det uendelige.

      Du har kanskje et lignende prosjekt på gang selv?

      Svar
  4. Sett at det blir uaktuelt med passiv inntekt i form av utleieleilighet for å nå målet om økonomisk uavhengighet, hvor mange år ekstra ser du da for deg at du må investere i aksjemarkedet for å generere nok inntekt til å nå målet?

    Svar
    • Hei Mister,

      I følge planen, så trenger jeg et sted mellom kr 6,25 mill og kr 6,9 mill investert for å dekke utgifter på ca kr 250.000,- om 11 år. Blir noen mill ekstra.

      Svar
      • Har du seriøst vurdert å ikke sitte long hele tiden? Din værste fiende når det gjelder å kunne opprettholde utbetaling fra din formue i fremtiden er store svingninger i verdien på fondene dine og nødvendigvis uttak fra denne når du er «nede». Jeg er overrasket over at ingen av bloggene fokuserer på dette. Jeg snakker ikke om å «time» markedet selvom de fleste vil si det er det, men å unngå store nedganger fordi det er mattematisk vanskelig å kravle seg opp igjen fra -50%, da du vil trenge en 100% oppgang for å få det til. Jeg bruker 100% kvantifiserbare metoder, ikke noe synsing eller lignende, da beveger man seg fort ut på tynn is. Jeg har laget en ganske grei formel på det sjøl, og denne benyttet på Oslo Børs fra 1983 til 2018 ville gitt svimlende 147x inkludert kostnader som kurtasje og spread. Oslo børs i seg selv gav bare 41x avkastning. I tillegg vil du kunne starte frihetsperioden din mange år før, fordi når du setter ditt «lønnskrav» inn i en litt større Excel kalkulator jeg har laget, så kan du rett og slett ta ut like mye lønn fra et mindre formuesbeløp, fordi du aldri drainer fondet ditt når det er nede. Jeg vurderer å starte blogg på bakgrunn av dette opplegget her, men jeg antar at det er mer jobb enn man tror :-).

        Svar
        • Hei Torbjørn,

          Jeg er long i aksjemarkedet inntil det motsatte er bevist 😉 Det vil si så lenge jeg er i fasen hvor formuen bygges, så kjører jeg med en høy andel aksjefond. Det er logisk for meg, da jeg foreløpig har relativt lite investert i aksjemarkedet, og kan erstatte rundt 30 prosent av porteføljens verdi i dag med sparing. Samtidig har jeg litt kontanter i bakhånd, som gjør at aksjeandelen min ikke er så høy som den ser ut som, gitt at pengene ikke går til å nedbetale boliglånet da. Jeg tipper dette temaet blir mer interessant for meg ettersom verdien av investeringene mine vokser. Da blir det jo mer utfordrende å erstatte verditap med sparing, og et børsfall kan få virkelige konsekvenser for livsstilen min. F.eks hvis en portefølje på 10 millioner er ned 5 millioner, så skal man tjene sjukt mye penger for å klare å erstatte dette med penger fra inntekten.

          Ps: Konge om du starter egen blogg! Men ikke gjør det for pengenes skyld 😉

          Svar
          • Jeg driver stadig og stress tester systemet, og i går senest på the Mother of all, Nikkei indexen fra topp 1990-2019. Selvfølgelig vanskelig å skape noe levbar inntekt i den perioden da indexen falt fra 38000ish til 21000ish via 7000 en gang midt i perioden. MEN det viste seg at overraskende nok var meravkastningen omtrent lik over 28år som for Oslo børs, ca 3% årlig i snitt som er formidabelt over så lang tid, og dette inkludert både kurtasje og utgifter til spread når man kjøper og selger. I noen korte perioder går det dårligere enn indexen, men hyggelig nok er det som oftest når indexene går bra, så da gjør det ikke så mye. Jeg skal vurdere blogg etterhvert. Fint å lese din så lenge, håper vi ser millionen for syns skyld for din del før vi får det store krakket vi begge mener vi trenger ;-).

  5. Hei. Jeg snublet over bloggen din i dag 1.1.2016 fordi jeg har et ønske om å bli mer økonomisk ansvarlig fremover. Spennende lesning! Jeg har noen spørsmål som du kanskje har besvart et eller annet sted på bloggen, så beklager hvis du allerede har tatt opp temaene. Jeg lurer mest på hvordan man kan bli økonimisk avhengig når man har store deler av formuen sin i aksjermarkedet, da er man vel avhengig av svingninger og eventuelle kræsj og finanskriser slik som i 2008 hvor mange mistet halvparten eller mer av investeringene sine? Du er også avhengig og regler og endringer som innføres av ploitikere, du skriver jo litt om slike i innlegget om statsbudsjettet 2016. Du har kanskje gjort deg opp noen tanker om hvordan bli mest mulig uavhengig av slike tilfeldigheter? Eller filosofert litt om hva det virkelig betyr å være økonomisk uavhengig? For det er ikke «Fuck you money» du er ute etter (flere lever et pengeløst liv slik som «fregans») men»Fuck you dependency»? Uansett, spennende å lese om din reise! Takk for bloggen.

    Svar
    • Jeg mente selvfølgelig «økonomisk uavhengig» i setningen «Jeg lurer mest på hvordan man kan bli økonimisk avhengig når man…»

      Svar
  6. Jeg liker det jeg ser Finansnerden! For mange folk der ute som ikke gidder å spare, men som heller skur opp forbruket med en gang de får lønnsøkning.

    Vi ser allerede tegn til at den globale økonomien ikke er så forutsigbar. Min ærlige mening er at de som stoler 100% på at Statens Pensjonsfond skal ta vare på oss når vi blir gamle gjør dette på egen risiko!

    Bare å fortsette å spare! Håper du når målene dine og fortsetter å spre budskapet

    Svar
    • Hei Jens,

      Tar det som at du liker bloggen 🙂

      Folk flest lever over evne og låner til pipen. Man vil ikke være blant disse nå som de glade dager virker å være over. Ellers har du helt rett. Oljefondet ikke holder lenge med dagens offentlige forbruk, for ikke å nevne fremtidige pensjonsforpliktelser. Det blir som den berømte dråpen i havet på sikt.

      Svar
  7. Super blogg Finansnerden!
    Holder for øyeblikket på å spinkle sammen eget budsjett for maksimal sparing, men så var det jo det med inntektssiden i en kommunal stilling. Så noe økonomisk frihet blir det nok ikke med mindre man i min situasjon gjør gode investeringer.

    Svar
  8. Bra stoff som vanlig? Det var noe som jeg måtte smile litt av , etter noe rydding av bankpapirer. Fant noe reklame fra begynnelsen av 90-tallet, fra Avanse aksjeforvaltning. Det var fremmed med fond i den tiden! Tror Avanse var nok så enerådende da. Der sto det : Sparing i over 2 år ,så ville du høyst sannsynlig slå banksparing ! Nå er det 5 helst 7år som gjelder. Tidene forandrer seg,på 80 tallet måtte du betale 16-18% for huslån og garantier og langt kundeforhold i tillegg! Nå gir de blaffen. Husker jeg skulle ha mora renter etter en erstatning sak, da fikk jeg 9% pa ! Det var i den tiden du skulle visst hva du vet i dag. Ett Skagenfond greide over 200 %. et år ,gjett om jeg angra att jeg ikke hadde spart mer i fondet det året!

    Svar
      • Se til Japan så har nok de som har spart i Fond i 28år ikke sett noen god avkastning enda… Det er skrekkscenarioet om verden skulle slå seg på en slik utvikling. Det skal sies at de var godt oppblåst på forhånd da. Det var 0% rente og negativ tror jeg tilogmed som skaper et slikt monster. Vi er jo godt på vei dit hvis vi ser renteutviklingen siden 80 tallet, og den lavere avkastningen på aksjer i tiårsperiodene jeg har observert nøye fra 1983 og til nå. Akkurat site tiåret har vært kunstig høyt bare fordi 2008 krakket har gått ut av historikken i andre enden, men stigningstakten er ikke så imponerende som tidligere dessverre, selvom du tar med inflasjonen i betraktningen. https://e24.no/makro-og-politikk/renter/sjefoekonom-europa-har-blitt-det-nye-japan/24555688

        Svar
    • Hei Anna,

      Hyggelig at du liker bloggen. Samme hvor mye du sparer i begynnelsen. Det viktigste er å komme i gang, og så må man ta det derfra. Først når de første kronene er spart, kan man øke sparingen gradvis. Prøv f.eks å øke spareraten med 1 % månedlig og se hvor det tar deg. Klarer du 1%, så klarer du sannsynligvis også 2% måneden etter, osv.

      Baby steps med andre ord.

      Svar
  9. Har du lest Rich Dad Poor Dad av Robert Kiyosaki? Minner meg utrolig om måten du også ser på finansiell frihet. Jeg ble så glad når jeg fant denne bloggen, da jeg er relativt newbie innen finans feltet. Takk!!

    Svar
    • Hei Svanhild,

      Hyggelig at du liker bloggen!

      Har lest Rich Dad. Kort oppsummert: Betal deg selv først. Innser man det, så er en langt på vei i riktig retning. Bare husk at pengene må investeres fornuftig også!

      Svar
  10. Hei
    Ser du har peiling på aksjer og fond. Har lyst å plassere pengene mine med god avkastning. Har lite greie på det. Ser din portefølje har vokst rimelig bra! Fristende å bruke din portefølje for plassering 🙂
    Har et hårete mål om å få mine sparepenger til å vokse seg minst dobbelt så store 😉

    Svar
    • Hei Mariann,

      Anbefaler deg ikke å speile porteføljen min, da den er over snittet komplisert. For de fleste holder det gjerne med et globalt aksjefond, og ferdig med det. Samtidig er det kjekt å tenke litt på hva en begir seg ut på, da aksjemarkedet fint kan halvere seg midlertidig underveis. Skal en sitte i aksjefond, så er det viktig å forstå risikoen. Hvis ikke risikerer du å få panikk og selge deg ut på verst tenkelig tidspunkt. Anbefaler at du tar en titt på denne: https://www.finansnerden.no/derfor-skal-du-investere-i-aksjer/

      Svar
  11. Hvordan har avkastningen din vært regnet opp mot et globalt indexfond som DNB global index i perioden du har holdt på? Får du noe merverdi?

    Svar
    • Hei Torbjørn,

      Avkastningen ligger rett over verdensindeksen (MSCI ACWI) per i dag, mye pga kjøpstidspunkt. Så får vi se om small/value faktoren sparker inn snart 😉

      Svar

Legg igjen en kommentar