Aksjeporteføljen opp til kr 920.085,- i mai

Oppgangen skyldes at aksjemarkedet generelt har steget og at jeg investert noen ekstra kroner i aksjefond.

Porteføljen er opp fra kr 893.298 til kr 910.535,- siden forrige porteføljeoppdatering. Det er opp kr 17.237,- siden sist og inkluderer kjøp av aksjefond for kr 10.000,-. Legg til de kr 9.550,- som fortsatt står å godgjør seg på fondskonto, og verdiene samlet er kr 920.085,-. Dermed er aksjefondene i Fuck You Money Porteføljen opp omtrent 0,8 prosent denne måneden når jeg trekker fra innskudd og utbetalt utbytte.

Ikke mye å skryte av, men det går i hvert fall i riktig retning.

Tabell: Aksjeporteføljens innhold og verdier per 31 mai 2018.

Aksjeporteføljen mai 2018

Aksjeverdiene la på seg ytterligere i mai

Jeg kjøpte aksjefond for skarve kr 10.000, denne måneden. Sakte men sikkert glir det mer penger inn i aksjefondene, og det til tross for en relativt stiv prising, i hvert fall i USA. Rentene sniker seg stadig høyere på andre siden av Atlanterhavet, så får vi se åssen det blir her hjemme utover høsten. Renten påvirker jo typisk prisen på alt fra aksjer til eiendomsverdier, da høyere renter gjør det mer attraktivt å putte pengene i «banken».

Men nok om det.

Fuck You Money Porteføljen er opp fra kr 882.762,- til kr 920.085,-. siden 1 januar 2018.

Det er opp kr 37.323,- eller litt over 4%. Den positive utviklingen skyldes en kombinasjon av ferske innskudd og at aksjemarkedet globalt har sneket seg videre oppover. Samlet er kr 684.398,- av pengene fra egen lomme og resten er opparbeidet gevinst. Nedenfor ser du utviklingen i Fuck You Money Porteføljen siden 15 mars 2014.

Les også: Hvorfor egen bolig er en elendig investering

Diagram 1: Fuck You Money Porteføljens utvikling siden 15 mars 2014 og frem til 31 mai 2018.

Fuck you money porteføljen i mai 2018

Brorparten av aksjefondene var opp i mai

Nesten alle aksjefondene er opp siden sist. Unntaket er KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks 2 og iShares MSCI EAFE Value ETF (EFV), som var ned henholdsvis 1,8% og 2%. Utover det var det meste enten opp eller relativt flatt.

KLP AksjeNorge Indeks 2 byttet ut

Skarpe lesere vil se at KLP AksjeNorge Indeks 2 ikke lenger er med i diagrammet nedenfor. Det er fordi jeg endelig har klart å kvitte meg med det. Som du kanskje husker, var den eneste grunnen til at jeg eide fondet at jeg eide det fra før jeg startet dette prosjektet – snakker om dårlig grunn. Pengene fra salget er pløyd inn i Vanguard FTSE All-World ex-US Small Cap ETF (VSS).

Les også: Hvordan bli økonomisk uavhengig

Diagram 2: Aksjefondenes utvikling den siste måneden.

Aksjefond mai 2018

Aksjeporteføljens sammensetning i mai

Her har det skjedd litt siden sist. Som du allerede vet har jeg hevet ut KLP AksjeNorge Indeks 2. Det burde ikke overraske noen og er et av flere grep jeg vil gjøre fremover for å forenkle porteføljen.

Økt andelen «annet» til å utgjøre 15% av porteføljen

Samtidig har jeg økt den delen av porteføljen som inneholder «annet». Heretter vil den kunne utgjøre opp til 15% av den samlede porteføljen. Det vil si at om jeg har en million kroner investert, så vil kr 150.000,- være plassert i bransjefond, enkeltaksjer og annet snacks. Skulle jeg for eksempel bli overbevist om at Bitcoin er det neste store, havner det under her. Utover det er det lite å kommentere.

Les også: Derfor trenger du Fuck You Money

Diagram: Aksjeporteføljens sammensetning per 30 april 2018 (blå) og målbildet (oransje).

Aksjeporteføljens sammensetning i mai

Kjære lesere, hvordan gikk det med investeringene deres i mai?

23 kommentarer om “Aksjeporteføljen opp til kr 920.085,- i mai”

  1. Fant akkurat denne bloggen, og må si jeg syntes det du holder på med er utrolig bra! Jeg har ikke sett så mange andre som gjør det samme som deg, så setter stor pris på det.

    Jeg er 22 år og ganske fersk i investeringsmiljøet (ca 8 mnd), så fint å lese om erfaringer og tips fra andre som har drevet med det lenger.

    Hva er ditt synspunkt på aksjesparekonto mot investeringskonto?

    Svar
  2. Opp 6,2% i Mai her med aktiv forvaltning av enkeltaksjer, ca +93000. Har noe verdensfond også i DNB global som stod stille. Har forøvrig tenkt denne problematiserende tanken om indexforvaltning før: https://www.forvaltningsbloggen.no/party-a-la-1989/ Interessant lesning. Alle passivinvestorene kjøper mest av de dyreste aksjene fordi de er………dyrest….. Det må bli feil på et tidspunkt. Nå er ikke p/e oppe i 60 som i Japan i 1989, men det begynner jo å bli stivt priset på p/e i USA.

    Svar
    • Hei Torbjørn,

      Absolutt utfordringer med indeks forvaltning, som med det meste annet. Liker ikke dynamikken med at tidevannet løfter alt av skip, og det som allerede er dyrt, det blir bare dyrere å dyrere ettersom pengene strømmer inn. Se også denne: https://blogg.odinfond.no/aktiv-fondsforvaltning-boble-i-indeksfond

      Blir interessant å se hva som skjer ved neste korreksjon. På den lyse siden vil eskalerende fall i de brede aksjeindeksene by på gode kjøpsmuligheter for den med nerver og kontanter i bakhånd.

      Svar
  3. Hei!
    Morsom lesning, blir jo inspirert. Aldri drevet med investering før, har kun latt pengene stå og råtne(?) på sparekonto, men har lyst til å endre dette. Lurte på om du kunne svart på et spørsmål angående investeringer kontra boligkjøp. Jeg er ferdig med studiet om 1 1/2 år og skal kjøpe bolig når jeg er ferdig da jeg har klart å spare sammen nok kapital til et stort nok lån. Burde jeg la pengene stå på sparekonto fram til boligkjøp og heller tenke på investeringer når jeg har kjøpt meg bolig, i og med at tidshorisonten er såpass kort?

    Svar
    • Hei Påvippen,

      Aksjer er min 7-10 års sikt. Så boligsparingen er gjerne grei å ha på BSU, boligsparekonto/BSU 2.0 og sparekonto (med høyest mulig rente). Kan jo prøve å kjøpe en større leilighet for å starte et kollektiv eller noe. Kan vise seg innbringende gitt at du får en kåk til en fornuftig pris. Bare en ide om du skulle ønske å investere pengene i noe som gir deg inntekt fremfor kostnader. Mange veier til Rom her.

      Svar
  4. Hei, Hva tenker du om aktivforvaltetfond, ser at du planlegger å investere 15% midler. Hvilke aktivforvaltetfond har du valgt og hvorfor?

    Svar
    • Hei KS,

      Jeg bruker aktive aksjefond for å få eksponering til små/mellomstore kvalitetsselskaper. Er noen utfordringer med å sette alle pengene inn i de store aksjeindeksene, som MSCI World og MSCI Emerging Markets. Liker derfor å ikke eie kun indeks. Har ikke skrevet så mye om det da det er begrenset hva kan skrive om investeringer her om dagen.

      Svar
  5. En ting jeg lurer på. Mange av disse bloggene som handler om å få seg økonomiske muskler til å ikke være avhengig av å jobbe i fremtiden har ofte mer eller mindre samme mantra om å spare mest mulig (innenfor rimelighetens grenser) og å putte det i indexfond. Ingen jeg har sett til nå har en ut/inn strategi for å beskytte formuen mot store fall. Har sjøl en sånn strategi fordi jeg tenkte at det må være matematisk viktig å spare seg fir de værste nedgangene (50% ned krever 100% opp for å gå even) og har i ettertid lest endel interessant på det i tillegg. Har du vært borti disse artiklene Finansnerden? Virker som du har tatt bittelitt hensyn til det ved å ikke kjøpe for alt du sparer akkurst i det siste, men er i gang igjen nå forstår jeg? http://realinvestmentadvice.com/copy-of-the-myths-of-stocks-for-the-long-run-part-iv/. Del 1, 2, 3 og 5 er og veldig interessante.

    Svar
    • Hei Torbjørn,

      Klarer du systematisk å unngå de verste fallene har du skutt gullfuglen. Men er utfordrende i praksis. Mange måter å spare seg for de verste børsfallene på. F.eks å vekte ned aksjeandelen ettersom aksjer stiger over tid er en. Risikoen er dog å ta feil/vekte seg ned for tidlig i aksjemarkedet for så å gå glipp av mye av oppgangen. Selv har jeg for lite penger til å bruke mye tid på dette per i dag, men har jo tilpasset meg noe ved å bygge kontanter. Går fortsatt litt i cash om dagen 😉 Skal se på artiklene – news for meg.

      Svar
      • Jeg har finregnet endel på flere modeller, og de går alltid i overskudd over lang tid, dog må man over et krakk for å gå i pluss. Jeg begynnte å tenke på det fordi jeg tenkte mest på hvordan de enorme svingningene ville påvirke meg når jeg kanskje en gang skulle måtte ta ut årslønn av dette. Er ikke hyggelig å ta ut noe til lønn om porteføljen har falt 50%. Da spiser du fort mye av kapitalen. Noen tenker vel at de kan jobbe litt i de værste periodene isteden, og det går jo forsåvidt an, men det blir litt annerledes. Blir artig å høre når du har lest det. Har en annen modell sjøl, de funker omtrent like bra fra 1997-2018.

        Svar
      • Hei! Ikke helt tema kanskje, men i disse bull-tider, hva tenker du da om delvis styring mot litt mer defensive fond som helse, teknologi, forbruksvarer, o.l. Vurderer det selv, og tilfeldigvis er 2 av 3 av mine aktive fond i den kategorien, men vet ikke om det har noe for seg i lengden? Dog så gir slike fond også historisk avkastning langt over mitt mål og de bør redusere risikoen noe, så er vel verdt å vurdere? Hva tenker du er gode fond for korreksjon/bear-marked?

        Svar
  6. Fikk du lest artikkelen jeg sendte deg over? Har nå laget en kalkulator i numbers som viser hvor mye du kan ta ut som lønn for en gitt sum i investeringer over en gitt avkastningsrekke med årlige avkastningstall. Det å bruke en slik strategi (jeg har min egen litt ulik fra den i artikkelen siden jeg fant det ut selv før jeg leste artikkelen) som over gjør underverker for hvor stor portefølje du trenger for å ta ut en gitt sum i mnd, fordi du unngår de dype fallene. Volaliteten etter du har «pensjonert» deg er det som virkelig dreper porteføljen din. Tenk deg at du er med på et fall fra 100% til 50%, og at ditt årlige lønnsuttak baserer seg på 4% av original innskuddet. Dette blir effektivt 8% i dette året, hvilket drar ned porteføljen din til 42% av original beløpet, som krever en avkastning på 138% for å komme opp til null igjen. Kalkulatoren min tar inn over seg indexregulering av den årlige inntekten din, formueskatt av porteføljen og beskatning fra en skattemodell fra en investeringskonto zero (litt ulik aksjesparekonto). Typisk for et slikt år ville porteføljen med systemet falle kanskje 5%. Da er vi nede på 95% av originalbeløpet og trenger ikke rare økningen før vi er i null. Da er det ikke like viktig at du er mye senere inne igjen enn bunnen, du kommer tidsnok inn ila den 138% oppgangen du trenger i originalfondet som sitter inne hele tiden for bare å komme even. De faktiske avkastningstallene for mitt system v osebx er følgende: 1998. osebx-26% system +17%. 2001-2002:osebx: -40% system -20%. og 2008: osebx -55% system +1,4%…………Sier seg selv at det er ekstremt tungt å ta igjen dette. Disse tre fallene gir en akkumulert avkastning for osebx i periodene tilsammen på -80% versus -5% for systemet. Systemet gir dårligere avkastning i gode tider pga noen falske ut ganger, og noen litt forsinkede innganger etter bunner, men for å komme opp fra -80% til -5% skal det så mye som 375% økning av verdien for de er likestilt. Så mye taper du på langt nær ikke i de gode tidene. Dette er kun avkastningstallene. Setter du det inn i kalkulatoren for lønnsuttak, altså slik du må tenke etter pensjonering, gir det enda større utslag. Hvis du i 1997 hadde hatt 6000000,- og ønsket å ta ut 360000,- i årslønn indexregulert med 2% for hvert år ville du i dag kunnet gjøre det og i tillegg hatt 9,3millioner i porteføljen hvilket er ca 2% indexregulering av porteføljestr også over 20 år. Dette er med systemets avkastningstall år for år , som akkumulert gav 657% avkastning fra 1997-2018. Hvis du isteden puttet inn børsens avkastningstall år for år ville du sittet igjen med kun 1000000,- når alle lønningene var tatt ut. Den akkumulerte avkastningen for børsen i perioden var 506%. Altså er poenget mitt at totalavkastningen er ikke så mye høyere, kan tilogmed bli noe lavere, men den ekstremt reduserte volaliteten i årsavkastningene muliggjør å ta ut en mye større årlig sum along the way. Avkastningstallet for systemet er iberegnet et tap på 0,3% spread hver gang produktet obxednb ( oslo børs index fond solgt som en aksje) er kjøpt/solgt og 0,2% kurtasje. Totalt 32 ganger ut og inn av fondet ila 21 år. Viser deg det gjerne live en gang om du bor i Oslo området :-).

    Svar
    • Hei Torbjørn,

      Ja, skimmet igjennom hele artikkelserien. Interessant. Damn. Torbjørn, du bør starte din egen økonomiblogg. Er så opptatt med å jobbe meg i hjel om dagen at jeg ikke har sjans til å sette meg inn i dette på en stund. Blir spennende å høre åssen systemet gjør det ved neste korreksjon!

      Svar
      • En annen ting jeg har lurt litt på, det er som regel som å banne i kirka når man snakker om lån i disse «mrmoneymoustache» miljøene, MEN: Jeg har valgt å beholde lån for å investere. Hadde jeg cashet inn alle lån ville jeg hatt Hus + utleie leilighet + bil + «bare» (jeg er 43år) 1250000,- å putte i aksjer, isteden har jeg 3.000.000,- i aksjer, og jeg ser ikke noe galt i det, tvert om. man skal selvfølgelig ikke gire 1/10, men nettopp fordi de er så sinnsykt giret er det at folk oppfatter at hus er så fet investering. Hadde de hatt alt i cash på kjøpsdagen så ville det ikke sett så fett ut. Når jeg kjøpte min leilighet hadde jeg 100000,- i cash innskudd ( 10% av kjøpesum). Nå er den gjeldfri (betalt av leietagere) og verd ca 3500000,- , altså en avkastning på mine stusselige 100000,- på 35x ila disse 20 åra. En som hadde kjøpt leiligheten cash i 1999 ville hatt stusselige 3,5x i avkastning. Derfor tillater jeg meg å gire aksjeinvesteringene mine forsiktig fra 1.250.000,- til 3.000.000,- og da blir det desto viktigere med et slikt system som jeg snakker om. Aldri tape mye, heller jevn avkastning og lite volatilitet. Når du har lån til investering har du en fordel til: Du trenger ikke bekymre deg for inflasjon på innskuddsdelen din som kommer fra lån, fordi lånet er utsatt for omtrent like mye inflasjon som du betaler i rente. Dessuten har du enda en kjempefordel: Hvis fondene dine eller what ever du investerer i skulle gi deg avkastning lik renta du betaler, så guess what……..På lånet får du igjen for skatten på renta du har betalt hvert år, men «motrenten» i form av avkastning på fondet vil du kunne utsette skatten på så lenge du bygger deg opp og ikke selger for å ta ut lønn. I praksis får du ved 4% rente da 1% av ditt innskutte og lånte beløp i gratis lån hvert år av staten om avkastningen skulle være lik renta di………..:-). Har du en million i lån da fra dag en får du 10000kr i gratis lån hvert år. over 20 år blir det 174000,- i renteinntekter når jeg har trukket fra de 200000,- du har lånt gratis, og det var med 4% årlig nominell avkastning……..Kanskje jeg burde starte en blogg ja, og prøve å få litt ekstra inntekt på det og. Jeg elsker jo å regne på alt dette her 🙂

        Svar
        • Hei Torbjørn,

          Nei, lån er helt greit, når det brukes fornuftig. Som lønnsmottaker er man helt avhengig av belåning hvis en skal kunne bygge seg noe formue av betydning. Så lenge langsiktig forventet avkastning på investeringen er høyere enn hva du kan forvente å betale i renter i samme periode, så er det god butikk.

          Svar

Legg igjen en kommentar