Hvordan jeg investerer mine egne penger

Hvordan jeg investerer i aksjefond, og hva jeg vil kjøpe i tiden fremover

Etter innspill fra dere lesere ønsker jeg nå å forklare hvordan jeg investerer. Særlig viser det seg behov for å utdype:

  • Hvordan jeg investerer i aksjefond
  • Hva jeg vil kjøpe i tiden fremover

Vi skal nå gå i dybden på hvorfor jeg investerer som jeg gjør. Hva jeg vil kjøpe fremover er det mer utfordrende å si noe konkret om. Grunnen er at min tilnærming til fast aksjesparing tvinger meg til å kjøpe ekstra mye når markedet faller, og da spesielt mye av hva enn som har rast i verdi. Jeg anser derfor prinsippene bak punkt 1, som mest verdifullt for deg som leser. Punkt 2 blir mer sosial porno og for de nysgjerrige.

Hvordan jeg investerer i aksjefond

Som dere vet, så bygger jeg aksjeporteføljen krone for krone med fast sparing. Det betyr likevel ikke at jeg kjøper aksjer for kr 16.000,- fast hver eneste måned. I snitt ønsker jeg å investere minst kr 16.000 månedlig(helst mer), men i praksis kan sparebeløpet variere kraftig fra en måned til en annen.

Det er to grunner til det:

  • Min tilnærming til fast aksjesparing
  • Løpende rebalansering

Fast aksjesparing

Det vanlige når man sparer i aksjefond er å kjøpe for et fast beløp i måneden. Vel, det gjør ikke jeg. I stedet har jeg satt opp en plan, som viser hvor mye aksjer jeg skal eie fra måned til måned. For eksempel er verdimålet for september og oktober henholdsvis kr 375.000,- og kr 380.000,-. Denne tilnærmingen kalles «Value Averaging«, og skal gi bedre resultater enn tradisjonell fast aksjesparing.

Fordelen er at det tvinger meg til å kjøpe ekstra mye når aksjemarkedet faller. For eksempel da markedet ramlet utfor i august, så handlet jeg aksjer for hele kr 38.445,- for å opprettholde aksjeverdiene. Selv om jeg fikk mer verdi for disse pengene enn jeg ville ha gjort i juli, så avslører det og ulempen ved teknikken. Det er nemlig stor risiko for å gå tom for kontanter i et nedadgående marked.

Foreløpig er ikke det noe problem, da jeg har masse krutt igjen. Med en gjeldsgrad på latterlige ca. 10% føler jeg meg klar for mer rabalder på børsene. Likevel vil det bli vanskeligere å møte plutselige fall som vi så i august ettersom aksjeverdiene vokser. Skulle for eksempel verdiene rase ned kr 250.000,- fra en måned til en annen, så kan det bli utfordrende å kompensere for fallet.

Diagram 1: Aksjeporteføljen fikk en smell i august(KLP AksjeGlobal Indeks 4 i oransje).

Aksjeporteføljen i august

Løpende rebalansering

Min tilnærming til rebalansering er enkel, og noe uvanlig. Jeg selger nemlig ikke andeler i indeksfond som har steget i verdi for å kjøpe meg opp i det som har falt. I stedet foretrekker jeg å kjøpe meg opp med friske midler. Slik reduserer jeg transaksjonskostnader og sparer unødvendig realisering av skatt for fond utenfor investeringskonto. Dette går fint så lenge aksjeporteføljen er liten relativt til hva jeg setter av til sparing hver måned.

Hensikten med løpende rebalansering er å opprettholde den prosentvise andelen hvert indeksfond er tenkt å utgjøre av aksjeporteføljen(se diagram 2). Jeg sier «løpende» fordi jeg fortløpende retter den månedlige sparingen dit det har falt mest. For eksempel har vi den siste tiden opplevd at aksjer i fremvoksende markeder har falt kraftig. Da har jeg kjøpt ekstra andeler i KLP Fremvoksende Markeder 2 for å opprettholde balansen i porteføljen.

Slik rebalansering komplimenterer «Value Averaging» teknikken nevnt ovenfor. Mens verdimålene forteller hvor mye som skal investeres månedlig, så sier variasjonene på tvers av fondene hva som skal kjøpes. Det er derfor utfordrende å si noe konkret om hva jeg vil kjøpe de neste månedene. Det kommer ganske enkelt an på aksjemarkedet.

Diagram 2: Aksjeporteføljens målbilde.

Aksjeportefølje før gjennomgang

Hva jeg vil kjøpe i tiden fremover

Du sitter kanskje igjen med inntrykket av at jeg lar markedet fullstendig styre hva jeg kjøper. Det er ikke helt korrekt. Som vi så ovenfor, så har jeg et målbilde for aksjeporteføljen som jeg sikter etter(se diagram 2). Her ser du hvilke indeksfond jeg ønsker å eie, samt hvor mye jeg ønsker å ha av hvert enkelt.

Diagram 3: Aksjeporteføljens sammensetning per 13.09.2015.

Aksjeporteføljen per 13.09.2015

Tar vi en rask kikk på diagram 3, som viser indeksfondenes faktiske fordeling per i dag, så ser du at jeg har et stykke igjen. De betydelige avvikene i vekting kan forklares med at jeg fortsatt holder på å bygge aksjeporteføljen. Etter å ha fått på plass solide posisjoner i KLP AksjeGlobal Indeks 4 og KLP AksjeFremvoksende Markeder 2 er turen kommet til de børshandlete fondene(ETF`er).

En veiledende plan for fremtidige kjøp

Dessverre er ikke ETF`ene mine egnet for månedlig sparing, da de handles som vanlige aksjer på New York børsen(NYSE). Transaksjonskostnadene ville rett og slett bli for store. For å minimere kurtasjen ved kjøp handler jeg i stedet disse for minst kr 25.000,- i slengen. Fordi jeg ikke har slike beløp liggende hver måned, så har jeg redusert de faste trekkene til KLP-fondene til totalt kr 5.500,- i måneden. Alt annet vil gå med til å handle ETF`er systematisk hver tredje måned fremover.

Med handler kun hver tredje måned vil det ta tid å oppnå den ønskede vektingen for hver enkelt ETF i porteføljen. Jeg har derfor satt opp en veiledende plan for kjøp av fondsandeler ut 2015. Dette er nødvendig for at alle brikkene skal komme på plass innen rimelig tid. Av tabellen nedenfor ser du månedlig verdimål for aksjeporteføljen, samt hva jeg ønsker å kjøpe. Jeg starter med VTV, deretter blir det kjøp av mer VBR, VSS, og EFV.

Du skjønner tegninga 😉

Tabell: Planlagt sparing hver måned frem til desember 2015.

[table id=3 /]

For mer om hvordan jeg investerer se:

Interessant? Del med venner og kjente. Spre det glade budskap! Lik Finansnerden på Facebook, og få gratis nyhetsbrev på epost ukentlig(oppe til høyre).

66 kommentarer om “Hvordan jeg investerer mine egne penger”

  1. Hei! Har for øyeblikket en større mengde kapital som jeg har spart opp, og er på utkikk etter å sette av mesteparten til sparing i fond. Er ganske fersk i gamet, men har sett for meg KLP AksjeNorden Indeks, KLP Aksje Verden Indeks og Delphi Nordic. Sistnevnte har større kostnader, men dog en ganske større sharpe ratio(2,83). Er dette noe jeg burde gå for, eller burde jeg vurdere andre fond? I tilfelle ja, har du noen andre interessante fond som jeg bør vurdere i min portofølje? Jeg har en lang tidshorisont, så det er jo klart at de akkumulative kostnadene knyttet til Delphi Nordic og lignende fond vil bli ganske mye?

    Det er en jungel av fond der ute, så er ikke så lett å finne ut hvem man bør gå for 🙂

    Svar
    • Hei fersk i gamet! Kjenner ikke til detaljene rundt din økonomi, så dette er det vanskelig å uttale seg om. Anbefaler at du leser deg opp på porteføljebygging og aksjeinvesteringer, slik at du bli i stand til å ta fornuftige avgjørelser på egen hånd. Start gjerne med anbefalt lesing listet til sist i innlegget. Ellers kommer man langt med bare KLP Verden Indeks. Et av mine favoritt fond!

      Svar
  2. Har også et større beløp (arv) som skal inn i markedet (tre indeksfond) over noen år. Har også lest en del om value averaging og vil følge den framgangsmåten. Fant til og med et ferdig regneark på nettet som beregner hvor mye som skal handles hver måned. Metoden ER blitt kritisert, men når jeg leser kritikken s går den på behovet for å ha kontanter passivt tilgjengelig som man ikke får aksjeavkastning på. Så lenge man aksepterer premisset med å ha kontanter så viser historikken at man får en meravkastning i forhold til å investere samme beløp hver måned.

    Svar
  3. «Value averaging» er en god strategi på mange måter, men forutsetter som du er inne på at man «holder igjen» kapital slik at man har nok når børsene faller mye. Jeg brukte selv denne teknikken for noen år siden. Etter hvert gikk jeg imidlertid over til å investere mest mulig i aksjemarkedet til enhver tid i stedet (altså ikke holde igjen kapital). I og med at den laaaange trenden alltid har vært stigende, så er det mye som taler for at dette også er en god strategi.

    Svar
    • Hei Vidde,

      Absolutt. Jeg investerer stort sett maksimalt hver måned og så trekker jeg på boligkreditten ved behov for å nå verdimålene underveis. Da får jeg mest ut av både oppgangs- og nedgangstider. Litt av kritikken, som du også er inne på er at man sitter med lommende fulle av cash i oppgangstider. Det løser jeg med min tilnærming.

      Svar
    • Hei Kniven,

      Jeg har innsett at jeg ikke er Warren Buffett. Å plukke enkelt aksjer er sykt vanskelig på sikt,og de fleste taper i forhold til indeks. Likevel er jeg litt treg med å lære, så har fortsatt satt av 10% av porteføljen til enkelt aksjer og annet sprell. Grunnen til at det for tiden er lite aktivitet her er at jeg sliter med å finne gode caser. Har likevel plukket et selskap den siste tiden, men mer om det i kommende porteføljeoppdatering.

      Svar
      • Med tanke på tidshorisonten din ville jeg helt klart ha plassert mer i enkeltaksjer, og du trenger ikke plukke aksjer selv. Sweedbank sin portefølje er opp 7000% siden 1999. Om du eks. blåkopierer Hermanrud (sweedbank) eller Myrseth (Dovre)sine porteføljer vil du knuse samtlige fond, hvertfall indexfond. Såklart fører dette en risiko med seg, men med tanke på tidshorisonten din vil den risikoen uten tvil generere rå avkastning.

        Svar
        • Takk for tips, men enkelt aksjer er risikosport uten like, og ikke noe for folk flest.

          Analytikere(spåmenn) og meglerhus har alle sin egen agenda med tipsene de gir. Et tegn på dette er overvekten av kjøpsanbefalinger i forhold til salg. Samtidig er det alltid lett å se fornuften i en viss strategi, etc i ettertid. Disse gutta er derfor ikke noen man skal høre på når en vurderer enkelt aksjer. Det er ikke uten grunn at analytikernes tips generelt underperfomer det meste annet(https://www.nordnet.no/mux/web/analys/experterna/expert/innehav.html?expert=STROM).

          Aksjetips i media = del av PR-strategi, intet annet!

          Hvis noen visste hvilke aksjer som virkelig ville gjøre det bra, så er media og vanlige folk de siste som vill høre om det. Skal man gjøre et forsøk på å finne virkelig gode aksjer, så er denne tilnærmingen her fra James Altucher noe av det bedre jeg har lest (http://www.jamesaltucher.com/2015/09/financial-fridays-the-one-way-i-buy-stocks/).

          At Swedbanks portefølje har gått 70 gangeren siden 1999 synes jeg høres voldsomt ut. Du får nesten dokumentere den der.

          Svar
          • »aksjer er risikosport » – ja, men høy risiko = høy avkastning.

            Og ja, analytikere har en agenda, det er å spå markedet. Om de ikke klarer dette har de ikke noe produkt å selge. Som du sier selv: ingen av oss er Warren Buffet, derfor er det mye lettere å følge en indikaor – eks forvalterne som leverer best avkastning. Poenget mitt er bare at en diversifisert aksjeportefølje knuser et indeksfond på lang tidshorison (ref. siste 10,20,30 år)

            Swedbank portefølje:
            https://aksjer.swedbank.no/first/portal/modelPortfolio
            (Denne porteføljen aldri har sittet cash)

          • Hei Kniven,

            En ting er at det er at slike PR porteføljer ofte er misvisende, da de ikke tar hensyn til transaksjonskostnader eller skatt(utenfor investeringskonto). En annen er at det nærmest er umulig å handle til samme kurser. Når kjøps-/salgskursen annonseres er det ofte for sent. Hvordan de beregner avkastning og kjøp/salg kurs mye å si for den langsiktige utviklingen. Samtidig ser det ut som SwedBank gjorde noen gode valg rett i etterkant av dot-com smellen, som har sikret porteføljens drastiske vekst på sikt. Fra rett før finanskrisen og utover ser det ut til at de har fulgt markedet relativt tett(raskt tolket ut i fra grafen).

            Som jeg sa sist, skal man på død og liv følge noen, så er det verdens fremste hedgefondforvalterne. Ikke gutta i Swedbank, DNB, Nordea, etc. Anbefaler dog ingen å replisere andres aksjeplukking, da noen gode år fort blir til tap uten like. Tipper mange som bedriver «social trading» har fått erfare dette.

            Ellers er det matematisk umulig for aksjeporteføljer flest å slå indeks. Og det er for et inneværende år. På lang sikt er det enda verre.

            PS: Høy risiko betyr ikke nødvendigvis høy avkastning i aksjemarkedet.

  4. Ja, forstår jeg dette rett så har man to gjengse strategier for å skjøtte porteføljen sin: 1) Enten å holde igjen cash/ha billig kreditt tilgjengelig for å kunne rebalansere porteføljen fortløpende eller 2) å investere all tilgjengelig cash fortløpende og selge seg delvis ut i gode markeder for å kompensere for dårlige markeder ved større markedskorreksjoner. (Dette bør da skje gjennom investeringskonto).

    Svar
    • Hei Mister,

      Ja, noe sånt. Merk at løpende rebalansering krever mye oppfølging, og kun er for de spesielt interesserte. Å spare jevnt hver måned og rebalansere en gang i året holder i massevis for de fleste. Det er og hva jeg kommer til å gå over til ettersom porteføljen vokser seg større.

      Svar
      • Takker forresten for en god fremstilling av din investeringsstrategi fremover, denne er godt forenlig med mine tanker om videre porteføljebygging. Ser frem til porteføljeoppdateringen din hvor du kommer nærmere inn på dine siste sprik og hvorvidt du har tydd til boligkreditten for å realisere kjøp for hele 38’ish!

        Svar
          • Siden du blokkert meg fra å svare på innlegget ovenfor svarer jeg her:

            »Samtidig ser det ut som SwedBank gjorde noen gode valg » – I neste avsnitt anbefaler du ingen å følge swedbank (pga skatt og kurtasje?) Ser ikke helt logikken…

            Hele finansfaget er basert på sammenhengen mellom risiko og avkastning, Aksjekapital=risikokapital -dette lærte hvertfall jeg på sivøk’en. Å argumentere mot, blir som å argumentere mot tyngdekraften…

            At det er umulig for en aksjeportefølje å slå en indeks er jo direkte feil…

            Du kan gi gode råd da det gjelder å kutte kostnader, sparing osv, men da det gjelder investering blir det tynn tynn suppe. Hele overbevisningen om at bankene ikke vet hva de driver med blir jo i beste fall en konspirasjonseteori….

          • Har ikke blokkert deg, i så fall ville du ikke fått igjennom kommentarer.

            Diskusjon er bare bra. Det er nemlig slik vi lærer!

            1. Først, avkastning og risiko: Dette er teori, som ikke alltid henger på greip i virkeligheten. Relativt sikre ting som rentepapirer kan fint «gå i lufta» til tross for lav antatt risiko. Dette så vi under finanskrisen. Sikkert som banksparing, sa mange finansrådgivere. Det er det ikke.

            Ellers har Nordnet dokumentert at investorer i hovedindeksen på Oslo Børs(OSEBX) ikke får betalt for den ekstra risikoen de tar ved å være investert her(http://www.nordnetbloggen.no/gir-okt-risiko-okt-avkastning-pa-oslo-bors/10/09/2015/).

            Det er altså forskjell på teori og praksis i finans, noe som ikke burde overraske noen.

            Google gjerne «Long-Term Capital».

            2. Aksjeplukking vs. indeks: Jeg har aldri sagt at det er umulig. Men majoriteten kan aldri være bedre enn snittet(selv om sikkert 80% av investorene tror de kan – samme med evne til å kjøre bil). Det betyr at enhver hjemmesnekret aksjeportefølje sannsynligvis ikke vil slå indeks. Det er mulig, men sannsynligvis ikke. Og over tid blir det bare verre og verre.

            Selv verdens fremste forvaltere sliter med å slå indeks etter kostnader. Dette er ingen hemmelighet, og det er en grunn til at Vanguard har så stor suksess med sine indeksfond.

            3. Banker og konspirasjonsteori: Bankene har over tid vist gang på gang at de ikke vet hva de driver med. Du husker kanskje finanskrisen? Enhver som har jobbet som investeringsrådgiver, etc. vet dette.

            Og til sist, nei. Ingen investorer bør følge meglerhusenes ukesporteføljer i den hensikt om å replikere dem. Dette fordi de sannsynligvis ikke slår markedet på sikt etter kostnader. Skatt og kurtasje er kun en av faktorene. At hva som vil gjøre det bra fra uke til uke blir ren gjetting, selv for godt betalte analytikere er en annen.

          • Får ikke kommentert under inlegget ditt av en eller annen grunn.

            Logisk nok slår du ikke OBX-indeksen (25 mest omsatte aksjer i norge) om du investerer i nevnte 25 selskaper med (100/25)% vekting. Det finnes derimot mange muligheter på OSEBX, Oslo Acces og blant unoterte papirer. Samtidig kan man sitte cash/short/bear-derivater mens OBX faller tilbake. Så ja, jeg husker finanskrisen – da satt jeg cash.

            Jeg har selv, og mange andre, slått OBX ved å handle enkeltselskaper (bla. som kunde i swedbank/first). Førs og fremst forde de har gode case »mannen i gata» ikke kjenner til eller har inngående kunnskap om. Transaksjonskostnadene er ikke store – gratis log-in på swedbank sin nettportal og kr99 i kurt. Hadde det ikke gått ann å slå en indeks hadde det vel ikke eksistert noe likvid aksjemarked, ettersom (nesten) alle vill kjøpt index-fond evt. indeksderivater.

            Leste på bloggen din at du anbefalte Norsk Hydre på bakgrunn av noen P/E beregninger. Dette er klassisk fundamentalalanalyse. Samtidig er dette noe samtlige analytikere bedriver hver eneste arbeidsdag, derfor syntes jeg det er litt rart at du ikke erkjenner finnansteori.

            Såklart, indeksfond er uendelig mye bedre en eks. boliglånssparing, så jeg skal kanskje ikke mase så mye om dette. Poenget er bare at det er fullt muliig å slå en indeks.

          • Hei Kniven,

            Først, setter pris på om du leser hva jeg skriver før du svarer.

            Dernest, å tro man som hobby-investor med lommen full av aksjetips kan slå indeks over tid blir for naivt for meg. Ja, det er mulig. Tro meg, jeg har også prøvd, og i flere tilfeller lykkes. Men når selv verdens fremste forvaltere sliter, så øremerker jeg 90% av porteføljen til indeksfond. Jeg har nemlig få konkurransefortrinn i forhold til verdens fremste, og det er de som er konkurransen når man plukker aksjer. Hvis en forvalter med millioner i årslønn og nærmest grenseløse resurser sliter, hvorfor skal da vi som amatører klare å gjøre det bedre?

            Jeg beskriver hva jeg gjør i markedet. Ingen ting relatert til enkelt aksjer og annet spekulativt er anbefalinger. Leser du skikkelig, så vil du se det. Ellers ligger det mer enn «noen P/E beregninger» bak kjøpet av NHY, samt fundamentalanalyse(med en verdi-tvist) som metode.

            Ønsker deg dog lykke til med plasseringene. Hvem vet, kanskje er du en av de med magiske hender.

            PS: Ingen fare for at alle plutselig skal investere i indeksfond. Det strider nemlig mot menneskets spekulative natur 😉

  5. Er det noen grunn til at du ikke investerer i investmentbolag? De har ju vist seg å ha riktigt god avkastning siste åren, og har generellt godt utbytte. Takksam for svar!

    Svar
    • Hei Investereren,

      Investeringsselskaper/holdningselskaper er ofte vanskelige å analysere, så har derfor holdt meg unna. Bare se på Bonheur med sin kompliserte selskapsstruktur eller Ratos som har eierskap i en et virvar av selskaper. Innbyr ikke akkurat til analyse.

      Svar
      • Skjønner, hva med Nordnets superfonder som har 0% forvaltning? Noe du syns som en dårlig investering? Det er kun den svenske som holdt på en lengre periode, den danske, finske og norske kanskje tar igjen etterhvert. Tenkte mest på å slippe forvaltningskostnad.

        Svar
        • Superfondene er topp, men husk at 1) de eier kun de mest omsatte selskapene i indeksen. I Norge OBX, fremfor den brede OSEBX. 2) disse fondene er opprettet for å markedsføre selskapet bak, og ikke tjene penger på driften. Det betyr at en kan stille spørsmål rundt hvor lenge fondene vil eksistere. Foreløpig ser det ut som de har en langsiktig plan, men skulle de få økonomiske utfordringer kan dette endres kjapt. Uansett utgjør f.eks det norske aksjemarkedet kun 0,3% av verden, og er ikke noe man skal ha særlig eksponering til.

          Svar
      • Svar til innlegg ovenfor:

        Så du mener Fredriksen, Spetalen osv tabber seg ut når de ikke kjøper indeksfond?
        Dette er vel levende eksempler på at enkeltaksjer gir deg muligheten til å yielde på industrieventyr.

        Svar
        • At Fredriksen og Spetalen er suksessfulle forretningsmenn har ingen ting å gjøre med hva som er best for hobby investorer som oss. Kanskje også greit å nevne at det å ta kontroll over et selskap, slik disse gutta gjør er noe helt annet enn å eie en aksjepost som småaksjonær. Deres avkastning bør derfor ikke tolkes som resultater fra «aksjeplukking», og ihvertfall ikke aksjetips fra et meglerhus.

          Antok at det sa seg selv, men der tok jeg tydeligvis feil. Ellers sjelden feil å ta investeringsråd fra Warren Buffett: http://www.marketwatch.com/story/warren-buffett-to-heirs-put-my-estate-in-index-funds-2014-03-13

          Svar
    • Ikke annet enn at markedet har en tendens til å overdrive slike midlertidige kriser. Kundene glemmer fort! Har dog ikke plass i porteføljen til flere enkelt aksjer, så har ikke sett nøye på det caset.

      Svar
    • Absolutt, men pass på så du ikke fanger en fallende kniv. Enkelt aksjer er risikosport! Er derfor 90% av aksjeporteføljen min er i kjedelige indeksfond.

      Svar
  6. Hei. Fin blogg forresten!

    Har et par spørsmål angående de tre globale indeksfondene Dine Penger gir terningkast 6.

    1. Hvorfor ligger DNB Global Indeks så mye nærmere referanseindeksen, MSCI World NR, enn KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks – Alle Markeder. Er det på grunn av at KLP og Storebrand har ca. 10 % EM? Betyr det litt høyere risiko, men litt høyere avkastning i dårligere tider?

    2. KLP sitt fond er ikke valutasikret. Er DNB eller Storebrand sitt det? (fant det ikke på morningstar). Er det verdt det?

    3. Hvis jeg skal ha en veldig enkel portefølje, og jeg skal ha ett av disse fondene, blir det litt hipp som happ hvilket jeg velger?

    Svar
    • Hei Petter Smart,

      Hyggelig at du liker bloggen.

      1. DNB Global Indeks og KLP Verden er to vidt forskjellige fond, hvor sistnevnte er inkludert fremvoksende markeder(EM). Inkluderingen av EM forklarer forskjellen i avkastning her. At EM har vært i kjelleren de siste årene betyr muligheter for mer oppside. Men ingen vet hva som vil skje, så den som lever for se.
      2. DNB Global er usikret. Storebrand vet jeg ikke. Hvorvidt et fond er valutasikret eller ei står ihvertfall i fondets prospekt. At slik info ikke finnes hos Morningstar virker merkelig.
      3. Jeg synes KLP Verden Indeks kan være fint hvis man skal eie kun et fond. Og ja, det er litt hipp-som-happ hvilket du velger, så fremt Storebrand følger indeksen like godt til minst tilsvarende pris.

      Håper du finner noe nyttig i svarene.

      Svar
  7. Förundrar mig över valet att köpa etf:er så sällan. Hur gör du för att beräkna kostnaderna vid köp?

    Nordnet har en ordning för kortagefritt månadssparande i ETF:er:
    https://www.nordnet.no/tjenester/investeringer/borsnoterte-fond.html

    Visserligen köper de till många samtidigt vilket i teorin kan påverka kursen, men det är kanske inte så många som använder ordningen.

    Kan det sänka dina kostnader eller har du en ännu billigare ordning att tipsa om? 🙂

    Svar
    • Hei Jens,

      ETF`ene er nødvendig for å oppnå ønsket eksponering til verdi- og småselskaper. For å holde kostnadene i sjakk handles de for minst kr 25.000,- om gangen.

      Ellers elsker jeg at Nordnet tilbyr månedssparing i ETF`er. Bare så synd at ingen av de kan gi meg ønsket eksponering.

      Svar
  8. Hei igjen,
    regner med du har en porteføljeoppdatering rett rundt hjørnet, men nå som vi for alvor er i nærheten av en korreksjon på linje med den forrige, i august, så vil det sikkert være interessant for noen av oss følgere å vite hvorvidt du vurderer å agere denne gangen?

    Svar
    • Hei Mister,

      Jeg har ikke gjort noe som helst i aksjemarkedet hittil i januar, utover fast sparing. Ser dog at prisingen begynner å komme ned til mer fornuftige nivåer, så blir litt om det i kommende porteføljeoppdatering.

      Svar
  9. Hei Finansnerden,

    vil først takke for en meget itneressant og inspirerende blogg.
    Du skriver på en måte som gjør det enkelt for «mannen i gata» å forstå hva du snakker om og legger tilsynelatende mye arbeid bak valgene du tar.

    Jeg har et spørsmål vedr Value Averaging da dette høres veldig interessant ut:
    Å investere på dette settet forbeholder, slik jeg forstår det, at du legger en plan for hvor mye du ønsker at verdien av investeringene dine skal øke fra måned til måned, i 10 år fremover. Differansen mellom dette verdimålet og faktisk verdi skal da dekkes ved hjelp av nye investeringer. Dette innebærer vel derfor at planleggingen burde være forholdsvis nøye for å unngå ubehagelige overraskelser?

    Så hvilke forbehold ligger bak det planlagte verdimålet av investeringene dine? Er dette relatert direkte til hvor mye du planlegger å investere hver måned (~16 000 i økning hver måned)? Om verdiøkningen på investeringene på fondet er større enn planlagt verdimål, trekker du ut penger er lar du de stå til neste måned?

    Mvh
    Peter

    Svar
    • Hei Peter,

      Hyggelig at du liker bloggen. ja, du har forstått det korrekt. Eller ja til både, om du skjønner 😉 Hvis porteføljen stiger mer i verdi enn planlagt en måned, så kjøper jeg bare litt mindre, uten at jeg har noen fasit på det. Jeg trekker ALDRI penger ut av investeringsporteføljen.

      Merk at «value averaging» krever litt arbeid, men er man interessert, så er det en fin måte å skvise ut litt ekstra avkastning av markedet.

      Svar
  10. Hei,
    Tusen takk for god informasjon. Leste om indekser, ble supergira og ba om tilbud fra KLP på pensjonsforsikring…. basert på indeks. De hadde jo kun forvaltningsgebyr på 0,4%.

    Det de ikke nevte, var at de hadde administrasjonsgebyr mm. og summen av gebyrer ble på totalt 20,08% første år, 20,1% i gebyr andre år.
    Helt sjokkskadd – hva gjør gündere med eget as for å sikre pensjon? overnnevte kan jo ikke lønne seg…..
    Mvh
    Monica

    Svar
    • Hei Monica,

      Satan, det var sykt mye. Er dessverre et faktum at livselskaper og forvaltere skviser bedrifter på jakt etter pensjonsavtaler for sine ansatte. Dessverre er det få som reagerer på gebyrene her, da det er (oftest)arbeidsgiver og ikke de ansatte selv som tegner avtalene. Akkurat dette er ikke mitt fagområde. Men uten å ha sjekket ville jeg nok satt opp sparing som privatperson på tradisjonelt vis. Å betale hinsides gebyrer er i hvertfall dårlig butikk for deg.

      Folkens: Noen av dere andre lesere som har peiling på hvordan grundere med AS best sparer til egen pensjon?

      Svar
  11. Takk for interessant blogg!

    Spørsmål om «value averaging»: Gjør du investeringene en fast dag hver måned, eller ser du an markedsutviklingen dag for dag i en gitt måned (for å treffe bedre)? Sagt på en annen måte: Kan det skje at du gjør januar-investeringen 31. januar og februar-investeringen 1. februar?

    Svar
    • Hei Mysjkin,

      Hyggelig at du liker bloggen! Jeg følger planen fast med verdimål for hver måned. Samtidig er jeg pragmatisk og vrir fokus over på å nedbetale gjeld når ting virker dyrt. Det går forsåvidt av seg selv ettersom handelsstrategien tvinger meg til å handle mindre i oppgangstider. Da går deler av pengene med til å nedbetale boliglån med en garantert avkastning lik lånerenten.

      Merk: Hva som fungerer for meg, er ikke nødvendigvis tingen for deg. Det beste for de fleste er å opprette fast sparing i fond, for så la det ture å gå uten å se seg tilbake.

      Lykke til med sparingen!

      Svar
  12. Hei!

    Oppdaget bloggen din når jeg begynte å se på pensjonen min for en stund siden. Veldig mye interresant lesing, og jeg har nå blitt inspirert til å kopiere deg, men i litt mindre skala. Er det bare tull å kopiere ETF’ene dine hvis man ser for seg å investere rundt 60k i året? Da tenker jeg at 24k av dette går til ETF. Jeg kunne gjort som deg og kjøpt ett og ett selskap for 6k hver tredje måned, men vil jeg da straffes for hardt av kurtasjen? Er det for treigt å kjøpe en og en ETF i året (24k om gangen)?

    Svar
    • Hei MrPeach,

      Jeg gjør ingen kjøp i noen ETF under kr 25.000,-. Ellers blir kostnadene for kjøp for store til at det er noe poeng. Ville startet med et global aksjefond og bygd på derfra ettersom pengehaugen vokser. ETF`ene jeg eier er for å få overvekt mot små- og verdiselskaper. Dette er litt sært, og kanskje ikke rett for deg.

      Svar
  13. Takker for kjapt svar. Jeg levde av poker i ti år før jeg begynte å bruke utdannelsen, så har små problemer med å ta litt risk og godta usikkerhet hvis det føles som det rette valget på sikt. Etter å ha lest gjennom mye her inne, så er jeg grunnleggende enig i hvordan du tenker. Jeg har i tillegg en del verdier som før var pokerbankroll, men som nå for det meste står ubrukt, så bedre å investere litt. Jeg tror jeg banker til og kjøper for 25k i en ETF og starter på 5k i KLP fondene, for så å investere månedlig der i ett år og gjøre opp status før jeg evt kjøper 25k i en ETF til. Hvilken EFT ville du startet med? Droppe KLP NO?

    Svar
    • Hei Mr Peach,

      Kult. Håper du kom ut av det godt i pluss. Hvilken eksponering som passer best kommer an på din økonomi. Har du f.eks inntekt i NOK, eiendom i Norge, osv. er det gjerne lite grunn til å eie norske aksjer utover hva som ligger i brede globale aksjefond. Men som sagt, så kommer det an på hvordan akkurat din økonomi er skrudd sammen, og hva du ønsker å oppnå med investeringene. Når det gjelder ETF`er, så gjelder det å bestemme hva du skal eie og hvor mye, deretter ville jeg startet med hva enn som prises lavest i forhold til historiske snitt.

      Lykke til med investeringene!

      Svar
  14. Takk for at du følger opp. Selv om jeg er igang, har jeg noen oppfølgingsspørsmål.

    1. Jeg har skjønt det slik at du forsøker å unngå valutasikrede fond. Hvorfor velger du da KLP Aksjeglobal Indeks IV istedet for V? V har 0.20% årlig forvaltningshonorar og er ikke valutasikret, mot IV som har 0.30% og er valutasikret.
    2. Jeg vil påstå at USD er nært historiske topper i verdi. Taler dette for å holde pengene i valutasikrede fond fremover eller er dette å forsøke å time markedet?

    Svar
    • Oppfølgingsspørsmål:

      KLP skal i løpet av våren/sommeren tilby Aksjesparekonto, og slik jeg har skjønt det kan man i 2017 flytte sine vanlig fond inn dit uten at det utløser noen skatt. Er dette noe du vil benytte deg av?

      Svar
    • Hei Mr Peach,

      1) Var ingen gode alternativer uten valutasikring da jeg startet. Bytter sannsynligvis når aksjesparekonto er på banen.
      2) Da forsøker du å time markedet. Verken du eller jeg har peiling på hvor valutaene går. På sikt har det dog en tendens til å jevne seg ut. Selv ser jeg en usikret, global aksjeportefølje som en forsikring mot dårlige tider her hjemme.

      Større sjanse for at norsk økonomi konker, enn den amerikanske – for å si det mildt.

      Svar
  15. Hei!

    Et raskt spørsmål, som muligens er besvart tidligere. Hvordan investerer du i ETFer? Er det gjennom noen form for investeringskonto? Ville du eventuelt ha benyttet aksjesparekonto for ETF, når dette kommer i sommer? Det betales jo utbytte, så å betale løpende skatt på dette spiser vel av lasset?

    Svar
    • Hei,

      Investerer i ETF`er gjennom investeringskonto pga. høy utbyttegrad. Aksjesparekonto er ubrukelig for dette formålet, da den ikke gir utsatt skatt på utbytte, slik en investeringskonto gir. De to kontoene har hver sine fordeler og ulemper. Det gjelder dermed å bruke dem fornuftig.

      Svar
  16. Hei! Jeg har planer om å spare ca 3000,- per måned i ca 12 forskjellige fond, fordelt ca 50/50 på indeks og aktive fond. Videre er sparing fordelt på alt for mange lure måter til at jeg orker og nevne alle, men det er sikres etter valutakurser og norske fond prioriteres høyere ved svak krone osv.. Jeg har lest noen artikler om value averaging og tenkte og gjøre noe lignende, men i stedet for og øke/minke på sparebeløp, så vil jeg fordele sparingen etter hvordan fond utviklet seg feks siste måned. Dvs spare ekstra i fond som taper seg og spare mindre i fond som har gevinst i månedsperioden. Skulle alle fond gå bra så vil jeg kanskje utsette kjøp av nye andeler med en ekstra måned og skulle stort sett alle gå dårlig så kan jeg spytte inn ekstra penger og kjøpe mer i alle fond. Er ikke dette en ok måte og praktisere value averaging på eller er det noe jeg overser? Jeg har ganske mange fond så jeg tenker at det blir sjelden at alle/stort sett alle går i minus eller pluss?

    Svar
    • Hei Sigurd,

      Antar at du mener kr 3.000,- i hvert av de tolv fondene. Bra jobbet. Samtidig virker det som at du gjør det unødig komplisert, og sjansen for at du gir betydelig mer avkastning enn ved en enklere portefølje er nok liten. Samtidig er det viktig å prøve seg litt frem, gitt at man har tid og interesse for det. En enkel strategi, som jeg bruker selv, er fast sparing etter value averaging prinsippet med kontanter i bakhånd, slik at jeg kan laste opp skikkelig ved korreksjoner. For å lykkes med slike ting, er det viktig å gjøre det mekanisk med regler, osv som sier at hvis X skjer så gjør jeg Y.

      Svar
      • Takk for svar! Det er litt komplisert ja. Nå har jeg snekret et regneark der jeg hovedsaklig taster inn dollarkurs, så beregner regnearket beløp som skal investeres i hvert fond, også med hensyn til VA. Refordeling beregnes også, så verste jobben er gjort. Synes det er litt gøy med det regnearket, samt prøve og finne 1% ekstra her og der. Regnearket gir meg klare regler og forholde meg til, så jeg slipper og bruke magefølelse eller tenke – og det er alltid en bonus! 🙂

        Svar
  17. Tar du høyde for forventet avkastning i value avearging modellen?

    F.eks: Hvis målet er å spare 10.000 i måneden og forventet avkastning er 8% i året, slenger du på 0,67% på forventet verdi på porteføljen for neste måned eller er det alltid en fast økning på 10.000?

    Hvis man starter med 10.000 kr, vil da forventet verdi neste måned være 20.000 kr eller 20133 kr?(20.000 med fast beløp, 20133 med forventet avkastning på 8% årlig).

    Svar
    • Hei Øivind,

      Du bestemmer de månedsvise eller kvartalsvise målene underveis etter beløpet du ønsker å sitt igjen med i andre enden. Det vil si at om du skal sitte igjen med kr 5 millioner om 10 år, så må du regne ut hva slags månedsbeløp som vil ta deg dit, gitt et realistisk syn på forventet avkastning. Ville ikke regnet med noe høyere enn 7,5 prosent fremover, kanskje til og med 6 prosent kan være for høyt for aksjer. Bedre å bli positivt overrasket enn skuffet her. Så ja, forventet avkastning tas altså høyde for i value averaging tilnærmingen. Og skulle avkastningen utebli, vel, da må du fylle på med mer penger.

      Svar
      • Hei!

        Hva tenker du om å gå inn i markedet nå? Jeg har startet en månedlig spareavtale men er litt redd for å gå inn med for mye da jeg syns markedet er høyt priset, så noe går inn i aksjefond og noe går inn på sparekonto. Er value averaging mulig å gjøre hvis man varierer sparebeløp på denne måten og ikke har et fast sparemål hver måned?

        Tar gjerne imot tips til porteføljen min også :). Jeg har en større tilt mot faktor/aktivt forvaltede fond da jeg tror det vil gi meravkastning på sikt.

        Norge: Landekreditt Utbytte (5%): høy risikojustert avkastning
        Norden: Handelsbanken Nordiske SMB A1 (10%): høy avkastning, slår indeks
        STB Global Multifactor: (40%)
        KLP Aksjefremvoksende markeder (20%):
        DNB Tekonlogi: 15%
        DNB Health Care: 10%

        Totalkostnad: 0,96%

        Svar
  18. Hvis man har sparepenger som man heller vil investere enn å sitte i sparekonto, er det da dumt å bruke en større sum for å kjøpe fond (feks KLP AksjeGlobal Indeks) alt på en gang? er det bedre å heller sette inn mindre sum hver måned?
    Når man kjøper fond via KLP — hvordan ser man «hvor mye» fond man får for pengene?

    Svar

Legg igjen en kommentar