Gjør bedre valg med sparepengene dine!

Bli med 4 000+ andre og få Finansnerdens 5 min ukentlig nyhetsbrev om sparing og investering.

15 ting du ikke skal gjøre på jobbintervjuet

2015 er året hvor inntekten skal opp, og jeg er allerede i gang med å jakte nye muligheter. Dessverre må jeg bevege meg utenom selskapet hvor jeg i dag holder til, da kreative budsjettkutt har fjernet andre relevante stillinger internt, som med et pennestrøk.

Men hvorfor forhandler du ikke bare om høyere lønn?

Ganske enkelt fordi budsjettkuttene nevnt ovenfor også tok med seg konsulentstillingen min ned i dragsuget.

Sånn er livet. Jobben min var uansett ment som en introduksjon til selskapet og bransjen, hvor jeg så uansett skulle videre ut i ny stilling. Slik jeg ser det, så er det å søke jobb eksternt bare en fantastisk mulighet til å bli kjent med enda flere briljante mennesker og lære nye ting!

Jeg har nå 3 måneder og 3 uker igjen på meg til å finne noe nytt og nevenyttig. Siden dette sannsynligvis vil innebære å dra på jobbintervju, så synes jeg det er på sin plass å mimre litt rundt tidligere blemmer. Jeg har nemlig prestert å lire av meg mye rart i tidligere intervjuprosesser, som ikke alltid har vært like heldig. Heldigvis har jeg en tendens til å lære raskt, så hver bommert har kun blitt gjort en gang.

Hvorfor deler jeg dette med deg?

Fordi jeg tror sterkt på det av å lære av egne feil, men enda sterkere på det å lære av andres feil. Enkelte av tingene er nemlig så banale og idiotiske at de ikke akkurat står nevnt i noen lærebøker. La oss nå se nærmere på hva jeg har lært fra tidligere intervjuer.

Hva du ikke skal gjøre på jobbintervju

1) Ikke la din din fremtidige sjef fremstå som en idiot. Under et intervju med et kjent analysebyrå, så spurte jeg landssjefen for Norge pent om hvem som eide selskapet. Dette var et naturlig spørsmål, da selskapet var notert på London børsen. Da han ikke kunne gi noe konkret svar, så ble jeg skeptisk. Jeg syntes derfor det var en god ide og fortsette å grille ham videre på dette. Kanskje unødvendig å si, men han var ikke akkurat lysten på å møte meg igjen etter det.

2) Ikke ta intervjutips fra ekskjæresten, det er nemlig ikke sikkert at hun vil deg vel. Jeg var invitert på intervju til hva jeg da anså som drømmearbeidsgiveren. Jeg visste at det ville bli krevende, men og at ene eks`en min hadde vært i gjennom det samme noen måneder tidligere. Hun burde derfor ha gå oversikt over hva jeg kan forvente tenkte jeg. Bare synd at hun utelot et par vesentlige detaljer…

3) Ikke slett jobbannonsen før du er sikker på at du ikke skal på intervju. Jeg har utrolig nok prestert å møte opp til intervju uten å vite i detalj hva stillingen har gått ut på. Annonsen var slettet fra både Finn og mitt arkiv, da de først tok kontakt en måned etter fristen. Det verste er at jeg faktisk fikk jobben, og den viste seg å være ganske så bra. Flaks!

4) Ikke glem å forberede minst en realiserbar ide for din potensielle arbeidsgiver. Dette er noe jeg alltid gjør for å skille meg fra røkla. Anbefales!

5) Ikke oppfør deg som en arrogant drittsekk, selv om det til tider kan fungere. En gang prøvde jeg meg på å være likegyldig for å subkommunisere at jeg var etteraktet av andre selskaper, noe jeg ikke var. Det fungerer sikkert fint på bekreftelsessyke vestkantrips på Horgans, men er dessverre mindre effektivt på skallete HR-konsulenter i 50 årene.

6) Ikke gå på på intervju hvis du ikke har lyst på jobben. Dette er bare bortkastet tid for alle involverte parter.

7) Ikke ta dritt fra de som intervjuer deg. Hvis de ikke kan oppføre seg eller tydelig har helt andre verdier enn deg selv, så er det gjerne en refleksjon av kulturen i selskapet. Her ønsker man ganske enkelt ikke å ende opp.

8) Ikke la deg blende av hvordan en rekrutteringskonsulent presenterer en jobb. Den er sannsynligvis mindre glamoriøs enn han skal ha det til, og noen ganger noe helt annet. Det er derfor essensielt å gjøre egne undersøkelser og grave frem hva som er fakta.

9) Ikke vær en typisk «yes-man». Det får deg til å fremstå som en real rumpesleiker. Noen sjefer liker selvsagt dette, men disse er sannsynligvis folk du virkelig ikke ønsker å  jobbe for. Min erfaring er at gode ledere, altså folk man ønsker å jobbe vil ha folk som står opp for seg og sine meninger. Integritet kalles det visst.

10) Ikke still opp i finstasen når din fremtidige sjef har en tendens til å møte i kakishorts og sandaler. For å unngå slike kleine øyeblikk, så kreves det at man gjøre hjemmeleksene sine. Altså, grundig research av selskap og mennesker i forkant av intervjuet.

11) Ikke vær inkonsistent i din forklaring for hvorfor du vil ha jobben. Feiler man her er det i mine øyne et tegn på at man egentlig ikke har lyst på stillingen, noe som stemte for min del.

12) Ikke diss bransjen du søker jobb innen. Selv søkte jeg en gang på en salgsjobb. Her fikk jeg forklart at telefonen var den ansattes mest prominente arbeidsverktøy. Det neste som skjedde var at jeg helt på autopilot presterte å dra en vits som ubevisst gjorde narr av telefonselgere og deres yrke som helhet.

13) Ikke glem å snakk om deg selv. Jeg klarte å tilbringe en time med direktøren for et av landets mest spennende FMCG selskaper. Vi diskuterte rundt selskapets strategi, mål, etc, men jeg var så «star-struck» at jeg helt glemte å selge inn hvorfor akkurat jeg var best for jobben.

14) Et jobbintervju er ikke tiden for å beundre sin skinnende nye klokke til kr 15.000,-. Det signaliserer ganske enkelt kun at man er en materialistisk selvopptatt dust, som ikke er interessert i jobben.

15) Ikke prøv å sjekke opp intervjuer, selv om hun er sykt heit. Forsøkte å forføre ei søt jente som intervjuet meg til en markedsføringsstilling, noe som viste seg å være lite heldig for fokuset i intervjuet.

16) Ikke hold deg til normene, alltid overlever! Selv forbereder jeg alltid minst en realiserbar ide til hvordan min fremtidige arbeidsgiver kan forberede business`en sin for å skille meg ut (se pkt. 4).

Sånn, det var noen av mine brølere og lærdommer. Hva er dine? Del i kommentarfeltet nedenfor.

Porteføljeoppdatering 15 januar – Solgt Norsk Hydro

Hei og velkommen til årets første porteføljeoppdatering!

Starten på året har vært preget av fortsatt kraftig fall i oljeprisen og økt usikkerhet for fremtiden til økonomien her på oljeberget. Siden oljenæringen og oljeprisen er svært viktig for oss her til lands, så indikerer dette generelt sett lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet for tiden fremover. Det vi ser nå er hvor sårbar den norske økonomien faktisk er ovenfor fall i oljeprisen. Personlig foretrekker jeg derfor å plassere mesteparten av aksjeporteføljen min utenlands. Å putte alle midler inn i en oljesmurt lilleputtøkonomi som den norske anser jeg som galskap.

Fordi jeg har brorparten av porteføljen i utenlandske fond, og da nærmere bestemt indeksfond, så har jeg nytt godt av en svekket NOK. F.eks har jeg plutselig 19% avkastning i fondet KLP AksjeFremvoksende Markeder 2, til tross for at MSCI Emerging Markets indeksen, som fondet følger har vært rimelig slapp de siste månedene(se diagram nedenfor, KLP fondet i lilla og Vanguard FTSE EM ETF notert i USD i blått). Det samme gjelder for de børsnoterte indeksfondene Vanguard FTSE All-World ex-USA Small Cap ETF(VSS) og iShares MSCI EAFE Value ETF(EFV). Alltid hyggelig å se pengene vokse selv om valuta svingninger har en tendens til å jevne seg ut på lang sikt.

Screen shot 2015-01-15 at 9.08.43 PM

Siden desember har porteføljen nå vokst fra kr 220.258,- til kr 235.637,-. Det er en økning på kr 15379,-, hvorav kr 5.000,- utgjør fast månedessparing, kr 7.000,- i andre innskutte midler og kr 3.379,- er ren verdiøkning. Totalt har jeg i januar investert kr 12.000,-, noe som er litt i underkant av hva jeg trenger i snitt for å nå målet om å ha kr 410.000,-  investert i aksjer ved årets slutt.

Solgt Norsk Hydro og kjøpt Vanguard Small-Cap Value ETF
Hvis vi ser kjapt på den oppdaterte porteføljen nedenfor, så vil de med falkeblikk legge merke til at det er gjort noen justeringer siden sist.

Portefølje - 15.01.2015

Jeg har nemlig solgt Norsk Hydro(NHY).

Hvorfor pokker gjorde jeg det?

Ganske enkelt fordi jeg fikk hva jeg anser som en meget fornuftig pris. I mine øyne er nemlig alt til salgs, så fremt prisen er god.

Da jeg kjøpte NHY 20 juni 2013 var selskapet omtrent priset til en snickers og alle var negative til dets fremtid. Dette til tross for at de var og fortsatt er på topp når det gjelder kostnadseffektiv aluminiumsproduksjon. Prisingen derimot er ikke lenger særlig attraktiv i mine øyne, og særlig ikke nå når aluminiumsprisen plutselig er på vei ned igjen. Ikke vet jeg om den vil fortsette fallet, jeg er nemlig notorisk elendig til å spå fremtiden. En ting vet jeg dog, og det er at at aluminium er en sterkt syklisk bransje hvor jeg ikke er interessert i å være investert over mange år i slengen.

Av diagrammet nedenfor ser vi utviklingen i NHY fra 1998 til i dag. Legg merke til hvor mye markedsverdien har svunget i denne perioden. Hvis man f.eks kjøpte i 1998, så ville man 10-11 år senere risikere å sitte igjen med elendig avkastning. Selvsagt har man mottatt utbytte underveis, men å se kursen lavere etter såpass lang tid må være surt. Mye av det samme mønsteret ser vi gå igjen for perioden 2008 og frem til i dag.

Norsk Hydro, 1998 til 2015

Så da selskapets markedsverdi plutselig igjen fikk fart på seg og tallgjøglerne i Bjørvika ropte kjøp, så tok jeg det som et tegn på at det var på tide å selge. At analytikerne igjen er positive og inkluderer Norsk Hydro i sine ukes-, måneds- og andre tulleporteføljer er et sterkt salgssignal i mine øyne. Min filosofi når det gjelder enkelt aksjer, sagt veldig forenklet er å kjøpe kvalitetsselskaper når ingen andre vil ha dem, for så å selge når alle elsker dem igjen. Litt klisje, ja jeg vet, men det er faktisk mulig hvis man er litt skrudd i toppen.

For pengene, pluss litt til kjøpte jeg Vanguard Small-Cap Value ETF(VBR).

VBR er et NYSE notert børshandlet indeksfond og har en årlig forvaltningsavgift på kun 0,09% årlig. Fondet er satt til å følge en indeks skrudd sammen av små amerikanske verdiselskaper og gir dermed porteføljen en fin eksponering mot denne aktivaklassen. Hvis du lurer på hvorfor jeg er så begeistret for å eie små verdiselskaper på sikt, så anbefaler jeg at du tar en titt her.

Hva skal jeg gjøre med Bonheur(BON)?
Ellers vurderer jeg løpende hva jeg skal gjøre med BON, som sammen med Ganger Rolf(GRO) inneholder stort og smått fra Fred Olsen sitt falmende imperie.

Utfordringen er at selkapets hovedinntekt er utbytte fra Fred Olsen Energy(FOE), som for tiden sliter med fallende oljepris og mulig kontrakttørke for sine borrerigger. Selvsagt er det en viss bunn her siden BON er et holdingselskap som også har eierskap innen vindkraft, shipping, cruise og annet rusk. Men dessverre er det slik at det er den olje baserte virksomheten som betyr mest for selskapets verdsettelse, ihvertfall foreløpig.

Kommer tilbake angående denne i senere oppdateringer, så følg med!

Har du kommentarer eller tanker rundt innholdet i dette innlegget, så setter jeg pris om du deler i kommentarfeltet nedenfor.

PS: Til sist håper jeg virkelig ikke at noen av dere har boliglån i sveitser franc(CHF), da denne valutaen gikk til himmels på nyheter om frislipp fra Euroen tidligere i dag. Vet at flere banker har solgt dette til privat kunder, så for fremtiden husk og vær kritisk til hva din finansrådgiver disker opp for deg.

Mål 2015, en utdypning

Mål for året som kommer

Godt nyttår alle sammen!

Med et nytt år på trappene er det på tide å se nærmere på hva jeg har tenkt å oppnå i 2015. Jeg vet det er litt klisje, men det er liten vits i å kjempe i mot god tradisjon.

I slutten av innlegget «FUCK YOU MONEY – Status 28 desember 2014» listet jeg opp følgende fem målsetninger for det nye året:

  1. Øke egen lønnsinntekt
  2. Øke egen inntekt gjennom biinntekt ved siden av fulltidsarbeid.
  3. Holde kostnadene i sjakk på dagens nivå.
  4. Nedbetale boliglånet med NOK 40.000,-, slik at balansen ved årets slutt blir NOK 270.000,-.
  5. Ha NOK 410.000,- investert i aksjer ved årets slutt.

Selv synes jeg at disse målsetningene fikk en litt vel overflatisk presentasjon i det forrige innlegget. Jeg ønsker derfor nå å gå litt mer i dybden på hva de innebærer, men først noen kjappe tanker rundt dette med å sette seg mål.

Mål er ubrukelige i seg selv

Uten en god plan har mål lite for seg i mine øyne.

For eksempel er det lite nyttig å sette seg mål om å løpe et marathon hvis man ikke har et skikkelig treningsopplegg. I så fall er det, som vi sier på godt norsk å «set up to fail». En slik tilnærming vil sannsynligvis kun føre til masse unødig stress som følge av at man underveis innser at man ikke vil klare å levere varene. For ikke å snakke om den eksistensielle krisen man vil oppleve når man så har feilet.

Det samme gjelder hvis man skal klare å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid. Suksess her er fullstendig avhengig av at man har en solid plan, som så følges opp gjennom faste rutiner og aktiviteter. Jeg mener man må ha fokus på de daglige rutinene hvor man sakte men sikkert jobber seg fremover. Lar man seg istedet blende av målet er det fort at man ikke får gjort noe særlig annet enn å fantasere.

La oss nå se på nærmer på mine mål for 2015, samt hvordan jeg har tenkt å nå dem i praksis.

Mine mål for 2015, en utdypning


1. Øke egen inntekt:
For å øke egen lønnsinntekt er jeg nødt til å finne nye jaktmarker. Enten internt i organisasjonen hvor jeg i dag jobber, eller søke lykken eksternt. Fordi kreative budsjettkutt har ført til at stillingen min med et pennestrøk er kuttet, så er det å forhandle om høyere lønn uaktuelt.

Det kan høres drastisk ut, men slapp av. Stillingen min var i utgangspunktet ment som en introduksjon til selskapet og bransjen, hvor jeg så uansett skulle videre i ny jobb etterhvert. Det kjipe er selvsagt at omstillinger gjør at det per i dag ikke finnes interessante muligheter internt innen mitt fagfelt. Snakker om elendig timing, men sånn er livet.

Så, hvordan komme seg ut i ny jobb?

Planen er enkel. Jeg kommer til å gjøre som jeg alltid har gjort. Nemlig å pleie eksisterende nettverk, ha et åpent sinn og fokusere på å møte nye og interessante mennesker. For ikke å glemme og alltid ha et øye på hvor jeg kan bidra med min kompetanse. Man vet aldri hvor man finner sin nye arbeidsgiver. I tillegg vil jeg selvsagt aktivt søke utlyste stillinger som jeg synes er interessante, samt plage vettet av alle bedrifter jeg har lyst å jobbe for.

2. Øke egen inntekt gjennom biinntekt: Denne er litt mer kinkig og kanskje det punktet som vil utfordre meg mest i 2015. For å være ærlig så vet jeg ikke per i dag hvordan jeg skal gjøre dette i praksis, men sannsynligvis vil det på et eller annet vis ha utspring i denne bloggen.

Siden jeg allerede har en krevende fulltidsjobb, så er det ihvertfall uaktuelt å ta en dårlig betalt deltidsjobb. I mine øyne ville noe slikt være dårlig investering av tid. Jeg vil i stedet se etter områder hvor jeg kan benytte kompetansen min på nye vis. Første steg på veien blir ihvertfall å lese boken «The $100 Startup» av Chris Guillebeau på nytt som inspirasjon, så tar jeg det derfra.

3. Holde kostnadene på dagens nivå: Dette innebærer og fortsatt ha stålkontroll på pengebruken, og ikke svi av mer enn maksimalt NOK 11.000,- i måneden. Et slikt kostnadsnivå kan kanskje høres sykt lavt ut for den jevne forgjeldende nordmann med boliglån til pipen, men med mitt gjeldsnivå og livsstil så er det faktisk helt greit.

Selv om jeg til tider kan fremstå som litt av en budsjettninja, så foretrekker jeg å gjøre ting enkelt. Og det burde du og. Som de fleste av oss dessverre har erfart, så er det å sette opp et budsjett noe helt annet enn å holde et. Du kan lese mer om min tilnærming til budsjettering i innlegget «Et budsjett som er lett å holde (nei, jeg tuller ikke)«. Kort oppsummert handler det om:

Sett av til sparing først, deretter svi av resten!

4. Nedbetale boliglånet med NOK 40.000,- og 5. Ha NOK 410.000,- investert i aksjer ved årets slutt:  I 2014 presterte jeg å øke min egen netto formue med hele NOK 220.500,-. Selvsagt fikk jeg litt drahjelp av aksjemarkedet, men likevel ser jeg ingen grunn til å gjøre det noe dårligere i år. I praksis betyr det at ca NOK 232.000,-av min frie kontantstrøm for 2015 vil gå med til nedbetaling av boliggjeld og investeringer.

Hvordan pokker få til det i praksis, tenker du kanskje?

Ingen tvil om at dette kommer til å kreve ståldisiplin fra min side. Heldigvis har jeg en plan. Denne går ganske enkelt ut på at jeg på forhånd har bestemt sånn cirka hvor mye som skal gå til nedbetaling av gjeld og investeringer hver måned. Kort sagt er dette et system som fungerer fint for meg, og som jeg vet vil bringe meg omtrent i mål som planlagt. Se nedenfor for en oversikt (klikk på bilde for å se hele).

planen_2015

For dere med falkeblikk, så er det tydelig at de månedlige innskuddene i aksjer ikke nøyaktig går opp i mot målet om å ha NOK 410.00,- investert ved årets slutt. Grunnen til dette er at planen ovenfor er laget med utgangspunkt i faktisk inntekt slik den er i dag. Samtidig tar den ikke hensyn til engangsutbetalinger som feriepenger, bonus, lønnsøkning og andre penger som på mystisk vis lander i fanget mitt. Slik sett er den mer en guide å regne enn en eksakt fasit. Er det noe livet har lært meg, så er det viktigheten av å kunne tilpasse enhver plan etterhvert som terrenget endrer seg.

Hvilke verktøy og systemer benytter du selv for å nå dine egne mål?

FUCK YOU MONEY – Status 28 desember 2014

Året 2014 nærmer seg sin slutt, og det er tid for litt refleksjon over året som har gått. Som du sikkert husker, så presenterte jeg i innlegget «Min plan for økonomisk frihet» fra august i år en slagplan for hvordan jeg har tenkt å besitte FUCK YOU MONEY innen 12 år. De to viktigste punktene i denne planen er:

  • AKSJER: Bygge en aksjeportefølje med en markedsverdi på minst NOK 4,1 millioner.
  • EIENDOM: Anskaffelse av bolig nummer to, slik at leiligheten hvor jeg bor i dag kan leies ut.

Så, hvordan ligger jeg an hittil?

Sånn kort oppsummert, så har 2014 har vært året hvor jeg har kvittet meg med mye gjeld, samt bygget opp fundamentet i min investeringsportefølje. Siden mars i år har jeg med markedets velsignelse klart å øke aksjeporteføljen med NOK 136.000,- samt nedbetalt gjeld for NOK 84.500,- (se diagram nedenfor). Merk at grafen for «boliglån» er noe misvisende, da NOK 307.000,- i øremerkede midler til bolig var låst opp i en såkalt «boligsparekonto» frem til august.

Totalt for året har min netto formue økt med NOK 220.500,-, hvorav mesteparten er innskutte midler. Jeg holder selvsagt egen bolig utenfor når jeg beregner netto formue, da dette i mine øyne ikke er å regne for en investering.

diagram_gjeld_aksjer

Aksjeporteføljen

Per dags dato har aksjeporteføljen vokst til ca NOK 220.000,-. Isolert sett, så er jo det et voksent beløp, men når vi ser på målet om å ha NOK 4,1 mill investert blir det som en pølse i slaktetida.

Den totale avkastningen for året ble ca 12%. Til tross for at det er langt over de 8% jeg forventer i snitt avkastning for porteføljen de neste 12 årene, så synes jeg det er svakt gitt det generelle markedets oppgang. Jeg hinter da selvsagt til det gedigne løftet vi har sett i amerikanske aksjer. F.eks så har den tunge S&P500 indeksen i USA steget hele ca 15,8% hittil i år!

Hovedårsaken til det noe svake resultatet ligger i at jeg ikke kom skikkelig i gang med aksjeinvesteringene før mai i år. Det var nemlig først da jeg hadde tilstrekkelig kontantstrøm til og virkelig kunne vekte meg opp i aksjer. Konsekvensen av denne noe trege inntreden i markedet gjorde at jeg gikk glipp av oppgangen vi så tidlig på året.

I tillegg må kræsjet vi har sett i oljeservice ta noe av skylden. For min del gikk verdiene i Bonheur(BON) til bunns med oljeprisen på tampen av året. Ironisk nok er BON å anse som «gammel moro» og egentlig ikke noe jeg skal eie, til tross for hyggelige utbytter.

Ellers er det interessant å se at vi blant topp tre aksjer/fond i porteføljen finner to enkelt aksjer på topp. Nemlig Norsk Hydro(NHY) og Norwegian(NAS) med hhv. en avkastning på 71% og 55%. Sist nevnte solgte jeg for noen uker siden, da aksjen nådde hva jeg anser som en fornuftig prising. Først nevnte planlegges solgt på nyåret, litt avhengig av markedspris. Hva kan jeg si, alt er til salgs for rett pris. Begge disse aksjene ble kjøpt da ingen andre ville ha dem og analytikerne dømte dem nord og ned. At begge plutselig igjen er tatt inn i varmen av spåmennene i Bjørvika ser jeg som et tegn på at det er på tide å selge.

Nedenfor kan du se hvordan aksjeporteføljen ser ut per 23 desember.

Aksjeportefoljen 12.12.2014

Men hvordan ligger jeg an på ferden mot en aksjeportefølje på NOK 4,1 mill?

Med en markedsverdi på kun ca NOK 220.000,- ligger jeg akkurat nå litt etter for å nå målet mitt. Får å klare dette gitt en snitt avkastning på 8% årlig, så må jeg øke månedlig beløp til investeringer fra NOK 14.300,- til hele NOK 16.000,-. Ingen tvil om at 2015 blir et år med fokus på å øke egne inntekter. Foreløpig vet jeg dessverre ikke 100% hvor de ekstra NOK 1.700 i måneden skal komme fra.

Eiendom

Ifølge planen skal jeg med tiden anskaffe meg en bolig nummer to. Men slik det ligger an nå, så har det vært uaktuelt å gjøre noen større grep på boligfronten. Grunnen til dette er enkel. Når det gjelder aksjer så er tiden ens beste venn, og jeg ønsker en lengst mulig horisont på plasseringene mine. Boligmarkedet derimot er spenstig priset, til tross for fallende oljepris og avtagende aktivitet i norsk økonomi. Jeg har derfor i år valgt å prioritere å bygge aksjeporteføljen, da dette gir en bedre langsiktig avkastning i forhold til nedbetaling av boliggjeld.

Årets bidrag til eiendomsposten har vært i form av nedbetaling av eksisterende boliglån. Nærmere bestemt har jeg i år nedbetalt dagens lånet med NOK 84.500,-, noe som gir meg en restgjeld på NOK 310.000,-. Selv om aksjer på sikt gir en langt bedre avkastning, så er nedbetaling av gjeld et viktig tiltak for å øke kontantstrømmen, da mindre rentekostnader for meg er synonymt med mer penger til investeringer.

Du lurer kanskje fortsatt på hvordan jeg skal få råd til bolig nummer to?

Dette er absolutt et legitimt spørsmål. Siden jeg allerede eier min fremtidige utleiebolig, så tillater jeg meg fortsatt å være litt kreativ på dette punktet. Det vil si at den nye boligen vil bli finansiert med et nytt boliglån, noe som er praktisk for å redusere skattbar formue. For mer om dette foreslår jeg at du leser innlegget «Min plan for økonomisk frihet» fra august i år.

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med resultatet for 2014, så la oss nå se videre for hva jeg har på agendaen for året som kommer!

Mål for 2015

Hovedfokus for neste år blir å øke egen inntekt for å kunne sette av enda mer penger til investeringer, samtidig som at kostnadene holdes på dagens nivå. Slik det ser ut nå, så er dette helt nødvendig for at jeg skal kunne nå mitt mål om å besitte FUCK YOU MONEY innen april 2026. Kort oppsummert har jeg satt meg følgende målsetninger for året som kommer:

  1. Øke egen inntekt ved å bytte stilling og muligens selskap.
  2. Øke egen inntekt gjennom biinntekt ved siden av fulltidsarbeid.
  3. Holde kostnadene i sjakk på dagens ca NOK 11.000,- per måned.
  4. Nedbetale boliglånet med NOK 40.000,-, slik at balansen ved årets slutt blir NOK 270.000,-.
  5. Ha NOK 410.000,- investert i aksjer ved årets slutt. Dette vil innebære en økning på hele NOK 192.000, hvorav mesteparten antas å være innskutte midler fra egen inntekt. I praksis betyr det at jeg i snitt skal plassere NOK 16.000,- i måneden.

Å oppnå disse hårete målene betyr at hele NOK 232.000,- av min netto inntekt for det kommende året settes av til investeringer og nedbetaling av gjeld. Ingen tvil om at det vil bli utfordrende!!!

Sånn, der har du mine økonomiske mål for året som kommer. Hva er dine?

Porteføljeoppdatering – Good bye KLP Obligasjon Global2

Det er intet jeg elsker mer enn å diskutere investeringer, og da særlig mine egne. Så da leserskaren stilte spørsmål om hvorfor jeg eide KLP Obligasjons Global 2, så var jeg selvsagt full av gode argumenter.

Øh, nei…

Faktum var at jeg ikke hadde noen god forklaring utover at obligasjonsfond er noe man ifølge akademia «må» ha i en investeringsportefølje. Jeg har derfor nå solgt dette fondet og fordelt midlene jevnt på KLP AksjeGlobal Indeks 4 og KLP AksjeFremvoksende markeder indeks 2.

Men hvorfor, tenker du kanskje?

Jeg sier ikke at det er feil å eie obligasjonsfond, men gitt dagens portefølje og ambisiøse mål om å bygge formue raskt, så er det ikke rett for meg. I forhold til aksjer så har nemlig obligasjoner generelt lav forventet avkastning, som regel ikke mye mer enn bankrente i gode tider. Det betyr i praksis at for hver krone som jeg putter inn i obligasjoner, så går jeg glipp av en viss meravkastning som kunne vært oppnådd i aksjemarkedet.

Ser vi kjapt på tabellen under, som jeg har rappet fra «The Reformed Broker«(anbefalt blogg!), så ser vi tydelig hvordan aksjer har gruset obligasjoner over tid.

obligasjoner-aksjer_tabell

Samtidig kommer det frem at obligasjoner i visse perioder faktisk har gjort det bedre enn aksjer, som f.eks på 30-og 2000-tallet. Det er disse periodene vi eier obligasjoner for, da det gir oss den fantastiske muligheten til å rebalansere, noe jeg anser å være det nærmeste man kommer en gratis lunsj i markedet. Det betyr i praksis at man dumper obligasjoner for å kjøpe aksjer som har falt i verdi. Det er derfor ikke så dumt å eie litt fra begge verdener.

Men tilbake til hvorfor jeg dumpet obligasjonsfondet.

Det er to forhold til som gjør det å eie obligasjonsfond foreløpig bare tull for min del:

  • Størrelsen på porteføljen er foreløpig kun ca NOK 220.000,-. Det betyr at de månedlige innskuddene fra egen inntekt utgjør ca 7% av porteføljens verdi. Med dette størrelsesforholdet gir det for meg ingen mening å holde ca NOK 11.000 i obligasjoner. Dukker det opp muligheter for å plukke grisebillige aksjer, så tar jeg bare penger fra boligkreditten. For min del vil det være mer logisk å legge til obligasjoner når porteføljen kommer opp i vesentlig større beløp.
  • Jeg har fortsatt boliggjeld. Siden forventet avkastning for obligasjoner ligger i området av god bankrente, ihvertfall i det korte bildet, så er det mer fornuftig å bare hive pengene inn på kreditten istedet. Fordelen med boligkreditt er at jeg bare kan trekke pengene ut igjen når kjøpsmuligheter byr seg.

Slik jeg ser det så er det ingen grunn for meg å inkludere obligasjoner i min investeringsportefølje med det første. Ihvertfall ikke før porteføljens verdi kommer opp mot NOK 1 mill+. Inntil da kommer jeg til å fokusere på å vekte meg opp i aksjer. Per i dag ser jeg at verdipapirer utgjør kun ca 8% av min netto formue inklusivt egen bolig, noe som er forsvinnende lite sett i fra et nerdete porteføljeperspektiv.

Oppdatert investeringsportefølje

Nedenfor kan du se hvordan verdipapirporteføljen ser ut etter at obligasjonsfondet ble dumpet. Som nevnt ovenfor ble midlene fordelt likt på hhv. KLP AksjeGlobal Indeks 4 og KLP AksjeFremvoksende markeder indeks 2.

Merk at vektingen jeg ønsker å ha for disse to fondene likevel ikke har økt. I stedet har jeg satt opp den prosentvise andelen jeg ønsker å ha av ETF`ene med tickernavn VTV og VBR 2,5% hver, noe som øker min eksponering mot verdiselskaper med totalt 5%. Dette mener jeg er fornuftig da denne typen selskaper har en høyere forventet avkastning på sikt.

Portefolje_19122914

Hva pokker har skjedd med vektingen i porteføljen, tenker du sikkert?

Grunnen til det massive avviket mellom faktisk vekting av enkelte fond og aksjer i forhold til ønsket vekt er at jeg er i startfasen med å bygge porteføljen.

Til nå har jeg fokusert på å fylle opp KLP AksjeGlobal Indeks 4 og KLP AksjeFremvoksende markeder indeks 2 til randen. Fremover blir det å kjøpe meg videre opp i US registrerte ETF`ene VTV, VBR og EFV. Utfordringen er at disse må kjøpes i større poster og er uegnet for månedlig sparing pga transaksjonskostnadene. I følge planen kommer jeg til å handle poster i størrelsesordenen NOK 20.000,- for å minimere kostnadene.

Ellers er det utrolig gøy å se porteføljen vokse slik den har gjort de siste månedene til hele NOK 218.296,-!!! Men mer om dette i neste innlegg som blir en statusoppdatering på hvordan jeg ligger an på ferden mot å besitte FUCK YOU MONEY.