Gjør bedre valg med sparepengene dine!

Bli med 4 000+ andre og få Finansnerdens 5 min ukentlig nyhetsbrev om sparing og investering.

Hvordan velge aktivt forvaltede aksjefond

av

Til tross for at det å investere i indeksfond er sykt kjedelig, så er det ingen hemmelighet at jeg har en viss forkjærlighet for slike fond. Fordelene ved å investere i indeksfond er mangfoldige, men det kan du lese mer om her. Nå skal vi heller snakke om noe jeg er meget skeptisk til, nemlig aktivt forvaltede fond, som vi jo har en lei tendens til å tape for markedet på sikt. Men nok om det.

Hva er egentlig et aktivt forvaltet aksjefond?

Et aktivt forvaltet aksjefond kan ses som en bøtte med verdipapirer, som driftes med den hensikt å slå en gitt referanseindeks. I motsetning til indeksfond benytter slike fond alt fra fundamentalanalyse, dartkasting og annet hokus-pokus i jakten på å banke indeksen. Fordi slikt koster penger, så har aktive fond en relativ høy kostnad for oss investorer i forhold til indeksfond.

Tanken er at den høye forvaltningskostnaden skal rettferdiggjøres gjennom en bedre avkastning. Dessverre viser fasiten oftest noe annet. Til tross for elendige resultater, så finnes det enkelte fond som evner å gruse markedet på lengre sikt. Dessverre er disse svært sjeldne, for ikke å snakke om vanskelige å identifisere før de blir for store og mister piffen. Likevel finnes det råd for hva man skal se etter for å bedre egne odds i jakten på de beste forvaltede aksjefondene.

Hvordan finne de beste aktivt forvaltede aksjefondene

1. Start med et bredt utvalg av forskjellige fond.

Istedet for å se etter det beste enkelt fondet, så skal vi begynne med å lete etter  gode forvalterorganisasjoner, som tilbyr et bredt utvalg av ulike fond. Grunnen er enkel, nøkkelen til langsiktig suksess synes nemlig ikke de enkelte fonds siste årsresultater. Heller er dette noe vi finner i selve jobb- og organisasjonskulturen.

Man kan se det slik: investeringideer og forvaltere vil med tiden komme å gå, men en persons eller en institusjons karakter er vanskelig å endre. Vi jakter derfor etter organisasjoner som tiltrekker seg de beste menneskene, samt klarer å holde på dem for tiårige karriereløp. Dette er f.eks noe du bør tenke på når du vurderer hva du skal gjøre med dine fondsandeler hos Skagen, som nylig så drastiske endringer i forvalterteamet.

2. Se videre etter konsistens mellom utsagn som «hvordan vi gjør ting her» og hvordan de gjør ting i praksis.

3. For guds skyld, sky alle organisasjoner som forsøker å flytte fokus og hokus over på de siste års resultater som pesten. Husk at dine interesser er langsiktige!

Hva vi leter etter er altså veletablerte forvalterorganisasjoner som kan vise til utmerkete resultater over lang tid, helst flere tiår.

4. Vi er ute etter profesjonelle forvalterorganisasjoner fremfor kommersielle og gribb-aktige salgsorganisasjoner.

Forskjellen på disse er at der først nevnte har avkastning i føresete, så har sist nevnte salgsbudsjetter.

Blant typiske salgsorganisasjoner her til lands finner vi brorparten av de store finansinstitusjonene. Typisk for disse er at deres rådgivere er kjappe til å vise til de siste års avkastning, mens kostnadene gjemmes i skuffen.  Så vidt jeg vet er det her til lands kun KLP som viser de faktiske kostnadene av forvaltning på kundenes kontoutskrifter.

Disse kan også finne på å lansere et fond og annet tjafs kun fordi de tror det vil selge, og ikke fordi det nødvendigvis vil være en god investering for kundene på sikt.

5. Aldri, og da mener jeg ALDRI, velg et aktivt forvaltet fond som du ikke er komfortabel med å vekte deg opp i selv etter 2-3 år med labre resultater. Selv om hylekoret i media roper at forvalter har mistet grepet, så husk at å bytte hester så tidlig i løpet som regel er uproduktivt, for ikke å nevne kostbart.

Kloke investorer velger sine fond ut ifra en gjennomtenkt utvelgelsesprosess for å deretter å stå løpet ut!

6. Pass opp for forvaltere som kun søker å maksimere sjansen for å beholde pengehaugen de har klart å skrape sammen lengst mulig.

Resultatet av slik forvalting er hva vi her til lands populært kaller «skapindeksfond«. De vil si fond som tar seg klekkelig betalt, men som i praksis er skrudd sammen som et indeksfond. Å betale i dyre dommer for aktiv forvaltning for så og ende opp med avkastning tilnærmet lik indeks er i mine øyne dårlig butikk.

Typisk for slike fond er at de i stor grad inneholder de samme aksjene, og med lignende vekting som referanseindeksen. Det kan derfor være kjekt å undersøke fondets portefølje og se den i lys av indeksen fondet er satt til å slå. Er det tydelige likhetstrekk, så er sannsynligheten for at fondet vil banke indeksen ned i kjelleren minimal.

Helt til sist…

Husk at det viktigste for ens fremtidige avkastning er hvilke aktivaklasser man velger å plassere sine penger i. Det vil si at bare ved å velge å investere i aksjefond, så har man økt sine sjanser for en hyggelig avkastning betraktelig. Meravkastningen av å velge rett fond blir nesten litt smått i forhold til det å ta det første steget fra sparing i bankkonto til aksjefond.

Samtidig er det viktig å huske på at kostnader alltid vil ha mye å si for hvilken avkastning man som investor sitter igjen med. Som man sier på godt norsk; avkastning kommer og går, men kostnadene består! Alltid ha dette i bakhodet.

Har du noen egne tips eller kommentarer til hvordan man lettere kan identifisere de beste aktivt forvaltede aksjefondene, så er det flott om du kan dele dette i kommentarfeltet nedenfor.

Lykke til med fondsvalgene!

Les også: Hvorfor jeg elsker indeksfond

Min aksjeportefølje: Aksjeporteføljen

Hvor mye penger er nok?

av

I mine øyne er det kun et korrekt svar på dette spørsmålet.

Nemlig, å ha nok penger investert slik at den årlige inntekten fra mine investeringer er lik mine årlige kostnader. Først da kan jeg kalle meg selv økonomisk uavhengig, og det er nettopp dette jeg mener med å besitte «FUCK YOU money».

Å oppnå noe slikt høres jo klin umulig ut, sier du?

Neida, overhodet ikke. Flere har gjort det før meg, og flere vil følge etter. Men la oss først se litt på to ulike vis å tenke rundt dette, nemlig: 4% regelen og passiv inntekt. Deretter hiver vi oss over selve beregningen av hvor mye penger jeg trenger investert for å oppnå økonomisk uavhengighet.

4% regelen, også kalt «Safe Withdrawal Rate»

På godt norsk, kan vi her definere 4% regelen som:

«Den maksimale prosentvise andelen av ens investerte midler, som kan benyttes hvert år uten at man går tom for penger i løpet av ens liv»

I teorien betyr det at hvis en kun benytter 4% av sin investeringsporteføljen årlig, så vil porteføljen holde seg til evig tid. Så hvis jeg har kr 5 mill plassert i et supert indeksfond med minimale kostnader, så betyr det at jeg skal kunne ta ut kr 200.000,- hvert år(før skatt) årlig, uten at beholdningen min svikter. For oss her på oljeberget, så tipper jeg denne tankegangen virker kjent. Dette er jo nettopp samme prinsipp som ligger bak «handlingsregelen», som sier at Norges statsbudsjett årlig skal få tilført 4% av det Oljefondet er verdt ved årets begynnelse.

Et enkelt vis å se dette på er som følger: La oss si at du har pengene dine investert i aksjer, obligasjoner, etc. Disse investeringene gir deg årlig en viss inntekt i form av utbytte, renter, e.l., samt at de øker i verdi. Til sammen antar vi at inntekten fra investeringene i kombinasjon med verdiøkningen gir en årlig gjennomsnittlig total avkastning på 7% før inflasjon. Hvis inflasjonen i snitt spiser opp 3% av gevinsten, så vil det gi deg 4% til å forbruke, til evig tid.

Det høres jo pent og pyntelig ut, men i praksis er denne tommelfingerregelen kontroversiell. En vet jo for eksempel aldri hvilken heseblesende heisatur finansmarkedene vil ta sparepengene med på i tiden fremover. For ikke å snakke om hvor mye prisene på mat, transport, etc generelt vil øke(populært kalt inflasjon av økonomer).

Så, hvordan pokker kan man vite at akkurat 4% er tingen?

Heldigvis har en gjeng forskere fra Trinity University i USA sjekket dette for oss. De undersøkte hva som vil skje med beholdningen i ulike investeringsporteføljer, hver med ulik miks av aksjer og obligasjoner, når en tok ut forskjellige prosentvise andeler av total beholdningen til forskjellige tider over en periode på 30 år. Og ja, uttakene ble selvsagt justert for inflasjon. Denne svært omfattende serien av utregninger er hva som i ettertid ble kalt «the Trinity Study«.

Av alle variasjonene de testet, så var det særlig en som i ettertid fikk innpass hos mediesirkuset. Dette var porteføljen med 50/50 aksjer og obligasjoner hvor en tok ut 4% årlig, justert for inflasjon. Resultatene viste at en slik kombinasjon i 96% av tilfellene ville være intakt over en periode på 30 år. Eneste gangene den feilet var ved oppstart i årene 1965 og 1966. Bortsett fra det, så ikke bare beholdt porteføljen sin verdi til tross for uttakene, men den vokste også betydelig i verdi.

Tygg litt på hva dette betyr. Er du nysgjerrig på mer, så anbefaler jeg at du leser hva jlcolinsnh har å si.

Passiv inntekt

Et annet vis å tenke om dette, er å fokusere på å bygge opp passive inntektskilder. Det vil si at man plasserer sine penger i eiendeler og andre aktiva som av seg selv genererer en jevn strøm av inntekter, selvsagt uten for mye strev fra vår side. Tanken er at man jobber aktivt med å bygge opp den passive kontantstrømmen bit for bit, slik at den på sikt vil kunne dekke alle ens kostnader.

Det er ikke å skyve under teppet at å oppnå økonomisk frihet krever en enorm haug med penger og selvdisiplin. Har man for eksempelvis et årlig forbruk på kr 300.000,-, så må man ifølge 4% regelen ha minst kr 7.5 mill investert i en minimum 50/50 miks av aksjer og obligasjoner. Dette er jo et sinnssykt svært beløp, ikke sant? Derfor kan det for flere være mer motiverende å fokusere på å bygge passive inntektsstrømmer. Fremfor å samle sammen en haug på kr 7.5 mill, så kan det høres mye mer overkommelig ut å skape en passiv inntekt på kr 300.000,-.

Hvilke aktiva genererer inntekt, spør du?

Det er mange ulike typer aktiva du kan eie, som gir rett på en viss betaling til faste tider. Gitt i stigende rekkefølge etter hvor risikable finansnerdene hos Monevator anser dem, så kan man for eksempel vurdere å anskaffe følgende:

  • Kontanter (banksparing, ikke i madrassen)
  • Statsobligasjoner
  • Selskapsobligasjoner, investment grade
  • Selskapsobligasjoner, high-yield(såkalt søppelobligasjoner)
  • Indeksfond eller børsnotert indeks fond, som fordeler utbytte
  • Bolig til utleie (merk at boligprisene for tiden sies å ha bobletendenser)
  • En portefølje av utbytteaksjer med gode selskaper og høy utbyttegrad

Dette er kun noen av de rene investeringene man kan gjøre. Samtidig er det viktig å forstå at de ulike aktivaklassene er forbundet med forskjellig grad av risiko og forventet avkastning. Penger i banken er for eksempel mindre risikabelt enn aksjefond, og har derfor en vesentlig lavere forventet avkastning.

Hva med inflasjon når vi fokuserer på inntekt?

Det er jo slik at 1 krone i dag ikke har den samme kjøpekraften i fremtiden, da inflasjonen her til lands i snitt øker 2,5% årlig. Det er ihvertfall målet som Norges Bank styrer skuta etter. Det betyr at hvis du i dag har årlige kostnader på kr 300.000,- og sikter mot økonomisk frihet om 12 år, så er det en årlig inntektsstrøm på ca kr 400.000,- som i realiteten er målet. Ingen har sagt at å oppnå økonomisk uavhengighet er lett, og det er jo derfor nettopp så få klarer det.

Så, hvor mye penger trenger jeg?

Jeg har i dag budsjetterte kostnader på til sammen kr 135.000,- for 2014, noe som sikkert høres vanvittig lavt ut til å være i Norge. En av grunnene til at dette er mulig er at jeg de siste årene har fokusert på å knuse boliglånet mitt. Resultatet er rentekostnader på størrelse med et par snickers i måneden.

Selv om jeg ikke regner med at kostnadene endrer seg stort de neste årene, så er det mye som kan skje på veien. Og så har jo «life» en lei tendens «to just happen». Derfor hiver jeg på ekstra kostnader for å dekke bil, etc, og lander på et forventet årlig kostnadsnivå på ca kr 250.000,-. Og jo, da har jeg selvsagt tatt hensyn til inflasjon.

Ifølge 4% regelen trenger jeg  da (250.000,- x 25) kr 6.25 mill investert til en årlig avkastning på 7% for å finansiere en livsstil til kr 250.000,- for all fremtid, ihvertfall i teorien.

Men hva hvis jeg fokuserer på å bygge en passiv inntekt lik kr 250.000 årlig istedet?

La oss anta at jeg er en vaskekte aksjeninja og klarer å bygge en portefølje bestående av aksjer, som årlig utbetaler 5% i utbytte. For å sikre en inntekt på kr 250.000,- årlig trenger jeg da kr 5 mill investert. Men vent litt, det er jo skatt på utbytte, så staten tar 27%. Det betyr at de 250.000,- i praksis kun er 182.500,-. For å sikre en årlig inntekt på kr 250.000,- etter skatt må jeg da plassere hele kr 6,9 mill i utbytteaksjer!

Jeg må innrømme, uavhengig av om man benytter 4% regelen, fokuserer på inntekt eller en kombo, så er dette svimlende beløp. Likevel er det langt mer edruelig enn hva for eksempel denne «hvor mye penger må jeg ha» kalkulatoren fra Dine Penger vil fortelle deg. Å få hånd på så mye penger vil være utfordrende, selv for en Finansnerd av ypperste klasse. Likevel, gjennom en kombinasjon av å 1. øke egen inntekt, 2. redusere kostnader og 3. investere overskuddet, så mener jeg dette absolutt er overkommelig. I neste post skal vi se nærmere på hvordan jeg har tenkt å samle sammen slike enorme beløp i løpet av 12 år.

Hvor mye penger trenger du?

Jakten på økonomisk frihet

av

Jeg har sluttet å løpe etter bussen.

Dette høres skikkelig teit ut, tenker du kanskje?

Men et slikt valg om å ikke la meg styre av en ytre faktor, som kollektivtider gir meg et kort øyeblikk følelsen av å ha et snev av kontroll over mitt eget liv. Som Nassim Taleb, forfatteren av «The Black Swan»(særing han og) sier, så er det å miste bussen kun smertefult hvis du faktisk velger å løpe etter den. Så i et lite sekund der, så står jeg opp i mot samfunnets normer og nekter simpelthen å la meg hengi til rotteracet.

Selvsagt er denne følelsen av frihet foreløpig kun en illusjon for min del. Før jeg kan oppleve virkelig frihet, så må jeg bli økonomisk uavhengig. For meg betyr det å besitte «FUCK YOU money», som vi sier her hos Finansnerden. Det betyr i praksis å ha nok penger investert til og høflig kunne avslå eventuelle mindre fornuftige anmodninger fra sjefen, uten å måtte bekymre meg for de økonomiske konsekvensene av det å få sparken.

Nå er det ikke slik at jeg mistrives eller bekymrer meg for å miste jobben, men min erfaring er at slikt raskt kan endre seg. For eksempel har jeg opplevd at venner og bekjente har blitt arbeidsledige som følge av outsourcing, kostnadskutt, corporate bull shit, etc. Fellesnevneren er at alle trodde de satt trygt i vellykkete karrierer, helt til de plutselig, som lyn fra klar himmel fikk beskjed om å gå. Derfor sier jeg som James Altucher, selv om du elsker jobben din, ALLTID ha en exit strategi!

«FUCK YOU money» er min exit strategi, hva er din?

Nedenfor finner du en nærmere introduksjon til hvordan jeg tenker å oppnå økonomisk frihet innen april 2026.

Min plan for økonomisk frihet

1. Øke egen inntekt – For meg handler dette om å stadig utvikle meg selv og min kompetanse, slik at jeg kan bli best mulig til å utføre jobben min. Klarer jeg å synliggjøre økt produktivitet for sjefen, så gir det meg et godt utgangspunkt for å forhandle om høyere lønn. Samtidig har jeg alltid min neste jobb i bakhodet når jeg velger å lære meg noe nytt. Tiden hvor en satt i samme «trygge» stilling i 10 år om gangen er definitivt forbi. Det er derfor viktig at jeg planlegger egen kompetanseutvikling med fremtiden for øye.

I lys av dette har jeg innsett hvor viktig det er å trene «idémuskelen». Kreativitet er evnen til å tenke anderledes enn A4, og slik jeg ser det nødvendig for vellykket innovasjon og problemløsing. Å ha evne til å tenke ut smarte løsninger på andres problemer er nemlig gull verdt i jobbsammenheng, for ikke å snakke om hvis man plutselig blir bedt om å rydde pulten sin. Entreprenørskap kan være et resultat av så mangt, ofte ufrivillig arbeidsløshet.

Så der har dere det, Finansnerden er fortsatt en skikkelig corporatehore, til tross for at han ikke lenger løper etter bussen.

2. Redusere kostnader – For en i startgropen på vei mot økonomisk frihet, så er det helt essensielt å konsumere mindre enn man tjener. Har du en livsstil som fører til at du bruker mer enn du drar inn, så er du i mine øyne langt ute på Finmarksvidda vinterstid med strandsandaler på bena. Da er man ikke annet enn en slave, dog muligens på vei til sine «fifteen minutes of fame» (Luksusfellen anyone?).

Har han tenkt å leve som en munk?

Nei, jeg har verken planer om å leve som en munk eller flytte inn i en pappeske ute i en ørken for å spare penger, slik gærningen fra «early retirement extreme» gjorde. Faktum er at jeg egentlig er en hedonistisk sjel med sans for god mat og drikke. For meg handler dette om å bli mer bevisst på hvordan jeg bruker penger. Det innebærer at jeg kutter der det virkelig monner fremfor å bruke en time på å finne Grunerløkkas billigste tomater. Å telle på ørene har så vidt jeg vet ikke gjort noen rik uansett.

En del av denne bevisstgjøringen handler om at jeg ser på hver krone brukt som en «trade-off» mellom å ha det kult i dag og det at jeg må jobbe litt lenger for å nå målet mitt. Denne tankegangen har i sommer hindret meg i å svi av penger på idiotiske ting som f.eks gigantisk flatskjerm TV, teit bil, Tiger of Sweden blazer til 4000,- kroner, etc.

I tillegg finner jeg det nyttig å kartlegge hva jeg faktisk bruker pengene mine på(litt som i lukusfellen). Foreløpig har jeg klart å redusere månedlige kostnader til 50% av inntekten etter skatt.

3. Investere overskuddet – For å nå målet om økonomisk frihet er jeg nødt til å sysselsette pengene jeg sparer skikkelig. Du kan spare så mye du vil, men hvis du ikke klarer å få pengene til å jobbe for deg, så vil du slite med å oppnå økonomisk frihet overhodet.

Hvordan få pengene til å jobbe for meg?

Personlig foretrekker jeg å investere i den aktivaklassen som har gitt best historisk avkastning, nemlig aksjemarkedet. Likevel er jeg ikke av veien for å investere i bolig til utleie, så fremt fremtidig forventet avkastning står i forhold til risikoen(det gjør den per i dag ikke i Oslo).

Min investeringsfilosofi må sies å være noe schizofren. Jeg foretrekker nemlig indeksfond fordi jeg er inneforstått med at det å slå markedet over tid er urealistisk (for andre enn Warren Buffet og Peter Lynch). Princeton professoren og forfatteren Burton Malkiel har skrevet en god bok om dette(A Random Walk Down Wall Street). Anbefales sterkt! Samtidig bøyer jeg meg gjerne ned når jeg kommer over hva jeg anser som «penger på gata». Med dette mener jeg gode selskaper som i korte perioder prises historisk lavt som følge av midlertidig trøbbel eller systematiske kriser, slik vi så i 2008-2009.

Jeg vet at slik atferd innebærer unødvendig risiko, men fra tid til annen går prisingen av enkelte selskaper og indekser så bananas at jeg simpelthen ikke klarer å motstå fristelsen.