Hvordan unngå de vanligste feilene investorer gjør når de investerer penger i aksjer
Som fersk investor i aksjemarkedet er det fort å gjøre feil. Ingen ting galt med det, da det ofte er slik vi lærer. Selv har jeg lært tonnevis av egne blundere. Dessverre kan det fort bli en kostbar affære, noe jeg selv fikk erfare. Det kan derfor være like greit å lære mest mulig av andres feil. Ikke bare er det billigere, men det lar oss også lære mer på kortere tid.
La oss nå se nærmere på hva vi investorer gjerne gjør feil:
1. Har urealistiske forventninger til avkastningen
Å investere på lang sikt involverer å skru sammen en godt diversifisert investeringsportefølje. Helst etter egen evne til å håndtere svingninger i aksjemarkedet og tidshorisont. Selv med den perfekte porteføljen på plass, så er det ingen garanti for at aksjemarkedet faktisk vil levere. Det er derfor en fordel å ha edruelige forventninger til avkastningen. De som tror at 15% årlig avkastning i snitt er realistisk vil få seg en overraskelse.
2. Har ikke et klart mål med investeringene
Hvis du ikke vet hvor du skal, så vil du sannsynligvis ende opp et sted du ikke ønsker. Det blir i hvert fall vanskelig å si noe om hvordan du skal komme deg dit du ønsker. Hvorhen det nå måtte være. Alt for mange ferskinger velger å fokusere på de siste heite aksje- og bransjefondene, som har levert knall resultater i det siste. DNB Nordic Technology anyone? Det er bare tull. I stedet for å jage kortsiktig profitt burde man legge energien ned i å skru sammen en solid portefølje, som tar deg hele veien. Hvorhen det nå måtte være.
Les også: Hvorfor du trenger fuck you money
3. Sprer ikke eggene på flere kurver
Mange tror de vil oppnå best avkastning ved å ta smale posisjoner i enkelt aksjer eller bransjefond. Det gir utfordringer når markedet vender i mot. Bare tenk på rabalderet i oljesektoren, så skjønner du hva jeg mener. Å være fullt investert her har visst seg katastrofalt for flere. Joda, konsentrerte posisjoner fungerte for Warren Buffett og Bill gates. Å tro man er av slikt kaliber er i beste fall naivt for oss vanlige dødelige.
4. Har fokus på kortsiktig avkastning
Langsiktige investorer som tar kortsiktige veddemål kan havne i trøbbel. Det kanne nemlig få oss til å tvile på den opprinnelige planen. Du vet, den som star hensyn til investeringsmål og evne til å håndtere risiko. Selv om kortsiktige gevinster kan smake, så er det sjanse for at det motiverer deg til å tilpasse investeringsporteføljen etter hva som skjer her og nå. Det er synd, da det gjør det lett å glemme hva som driver avkastningen på sikt.
Jeg sier derfor som Warren Buffett:
Hvis du ikke kan tenke deg å eie aksjen i ti år, så kan du glemme og eie den i det hele tatt.
5. Kjøper dyrt og selger billig
Dette henger ikke på greip. Skal ma tjene penger i aksjemarkedet, så må man kjøpe aksjene til en lavere pris enn hva man selger dem for. Dessverre gjør mange motsatt. Svertet av frykt eller grådighet er det fort å gjøre idiotiske grep, som dreper avkastningen frem i tid.
6. Kjøper og selger aksjer ofte
Når man investerer i aksjemarkedet gjelder det å holde seg mest mulig i ro.
Eller som Warren Buffett sier:
Å gjøre ingen ting, er som oftest det riktige.
7. Glemmer å rebalansere
Det er viktig å rebalansere investeringsporteføljen minst en gang i året. Sannsynligvis vil noen enkelte fond ha steget, mens andre igjen har falt. Ved å gjøre så sikrer man at porteføljen har riktig sammensetning. En som er korrekt for dine mål og evne til å håndtere risiko.
8. Tar for mye eller for lite risiko
Det vanligste feilen er å ta for lite risiko. En som er i 30-årene skal ikke eie en haug med rentepapirer, så fremt man ikke er hyper følsom for aksjemarkedets berg-og dalbane. I så fall kan man gå glipp av mye penger. Å investere handler om å ta risiko i bytte for en potensiell avkastning. Tar du for mye, kan du få hjerteinfarkt. Men tar du for lite risikerer du å gå en mager fremtid i møte.
9. Starter aldri å investere
Det dummeste du kan gjøre er å aldri komme i gang med å investere. Dessverre er det mange som mangler den grunnleggende forståelsen for å lykkes. Det gjør dem usikre, slik at de ikke våger å prøve. Litt som Bambi på glattisen, bortsett fra at Bambi faktisk tok steget utpå. At den jevne oppfatning av å spare i aksjer og fond er synonymt med å bli rævkjørt, hjelper kanskje ikke heller(se bilde nedenfor).
Bilde: Eksempel på vanlige folks holdninger til finansbransjen fra kommentarfeltet hos Nettavisen.
10. Prøver å time aksjemarkedet
Å treffe bunnene i aksjemarkedet for så å selge på topp er vanvittig vanskelig. Selv fondsforvaltere med millioner av dollar i lønn sliter her. Investorer som var ute av S&P 500 indeksen ti beste dager fra 1993 til 2013 oppnådde 5,4% i årlig avkastning. De som derimot satt fullt investert for hele perioden fikk 9,2% årlig i snitt. Det viser hvor katastrofalt det kan være for avkastningen å selge seg inn og ut av markedet på feil tidspunkt. De som investerer jevnt i markedet over tid vil sannsynligvis sitte igjen med bedre resultater enn de som hopper inn og ut.
11. Fokuserer ikke på hva de kan kontrollere
Å bruke tid på ting utenfor ens handlerom er bortkastet tid. Ingen kan spå fremtiden, men det er likevel mulig å bidra til og forme den. Greit, vi kan ikke bestemme avkastningen i aksjemarkedet. Likevel går det fint å sette av ekstra penger til investeringer i dårlige tider. Hvor mye penger du skyter inn har nemlig mye å si for hvor mye du vil sitte igjen med, spesielt hvis avkastningen ikke blir som forventet.
Ha en fantastisk helg!
Veldig fin artikkel.
Eg er særleg einig med punktet om å ha eit mål med investeringene. Vender eg blikket tilbake på min eigen fortid veit eg at i tider utan mål med investeringane mine, dukka det alltid opp ein unnkyldning ein dag for å heve pengene og for å bruke dei på noko totalt unyttig. I dag sparer eg for å få auka fritid og fridom i framtida. Dette er veldig håndgripelege og konkrete mål for meg sjølv for kvar dag blir eg minna på kor mykje eg elsker å ha fri og kor mykje eg elsker fridomen til å kunne jobbe mindre, skifte jobb eller velje ein usikker jobb. Her er det nok vi og våre likesinna skiller oss ut ifrå majoriteten. Sistnemne gruppe har få konkrete planer om å ta seg meir fri, eller jobbe deltid, og difor blir det lite motiverande å skulle spare aggressivt når dei uansett ser for seg at dei må jobbe til dei er 70 år.
***
Når du driver med value averaging, driv du då i tillegg med rebalansering ? Viss eg forstår deg rett så selger du aldri, men berre kjøper meir eller mindre av ting for å få den balansen mellom plasseringer som du ønskjer ?
***
Har du vurdert å kjøpe bear fond ?
Hei Klossowski,
Hyggelig at du likte artikkelen.
Ja, jeg rebalanserer løpende etter «value averaging» prinsippet. Det betyr i praksis at jeg har et mål for aksjeverdiene fra en måned til den neste. Jeg styrer da kjøpene både etter den prosentvise andelen hvert fond skal utgjøre(altså vektingen), og verdimålet for inneværende månede.
Se her for mer: https://www.finansnerden.no/hvordan-jeg-investerer/
Nei, jeg kjøper ikke bjørnefond. Markedet kan nemlig fint være irrasjonelt mye lenger enn jeg klarer å holde meg likvid.
Veldig mange gode poenger du lister opp – spesielt har jeg troen på punkt 9, det gjaldt i alle fall meg.
Det er veldig vanskelig å vite hvordan man skal starte – hvilke fond bør man gå inn i – hvorfor velge de ulike fondene og så videre. Det fokuseres fryktelig mye på «hotte» fond som har gjort det bra i media – gjerne smale sektorfond som jeg aldri ville investert pengene mine i. Også hjelper det heller ikke at man føler man blir rævkjørt hos rådgivere i bankene som anbefaler de dyreste fondene de har 😉
Etter å ha investert noe tid i å oppdatere egne kunnskaper og speide rundt på Morningstar etter ulike indekser og fond finner jeg det helt utrolig hva som anbefales småsparere rundt omkring!
Hei Gjest,
Hyggelig å høre at du likte innlegget.
Ja, det er utrolig hva som anbefales rundt omkring. Nettopp derfor det er så viktig å ta ansvar for ens egne penger, slik du nå gjør.
For litt om finansrådgivere, se her: https://www.finansnerden.no/hvorfor-finansradgiveren-ikke-er-kompis/
Keep it up!
No hopper eg litt, men eg fann forresten alle ETF´ene dine på Nordnet. Kanskje eg skal ta ein nærare titt på dei sidan det no har blitt meir tilgjengeleg og lettvint å investere i dei.
Så bra. Husk at ETF`er ikke er egnet for fast sparing med mindre beløp.
Nok en gang takk for link. 🙂
Mange gode råd i dette innlegget. Når det gjelder det å time markedet, er jeg enig i dette slik du beskriver det. Samtidig syns jeg det er en god ide å utnytte svingningene i markedet ved å kjøpe mer når markedet faller. Slik jeg har forstått det, gjør du jo selv dette ved å bruke value averaging. På en måte kan man si at dette også til en viss grad er å time markedet, selv om målet ikke er å kjøpe på bunn og selge på topp.
Hei Vidde,
Bare hyggelig. Godt innhold fortjener link!
Ja, helt enig. Jeg er ikke en ren passiv investor, selv om jeg foretrekker indeksfond. Som med det meste handler det om nyanser, og ingen ting er absolutt(litt som i TV-serien «the wire». Ingen er kun slemme/snille). Det er i hvert fall ikke slik det fungerer i min verden. Selv er jeg stor fan av «Value Averaging»- Ved å handle etter et slikt system tvinges jeg til å kjøpe ekstra mye når børsene faller. Fordelen er at det hele blir en mekanisk operasjon, og jeg slipper å tenke for mye.
Det store spørsmålet er om det er tryggest å sette ETF på VPS konto, med de utfordringer det medfører, kontra å ha ETF på investeringskonto i tilfelle bankkonkurser framover.
Noen tanker om dette?
Hei Christer,
Ja, har flere tanker om dette. Diskuterte det nylig med en kompis, som er investeringsrådgiver. Ser risiko ved de mindre aktørene i forhold til de større. Merk at sjansen likevel er liten for at ting skal gå galt. Utfordringen med investeringskonto er at man ikke lenger er juridisk eier av verdipapirene. Selv om lovverket regulerer eierskap av denne typen forsikringer, som jo en investeringskonto er ved konkurs, så kan det gå skeis hvis det skjer en grisete konkurs. Kommer til å gjøre et innlegg på det fremover.
Med alle muligheter for negative renter, bail-ins hvor bankene kan knabbe innskuddskontoen din osv (http://www.dn.no/nyheter/finans/2016/01/21/0738/deutsche-bank-varsler-giganttap) så er jeg ikke helt 100% trygg på nordnet zero kontoen.
Jeg investerer nå stort sett kun i utbyttebetalende ETF, så derfor er jeg litt frem og tilbake når det gjelder VPS vs Zero-konto
Hei Christer,
Det var akkurat det min venn også påpekte. Ellers er det kjipt å eie ETF`er med høy utbyttegrad på vanlig vis. Blir så vanvittig mye skatt underveis etterhvert 🙁
Bail-ins høres jo veldig skummelt ut då. Ein utruleg sleip ide i mine augo. At bankene kan konfiskere dine depositum for å redde seg sjølv og sine eigne forpliktelser.
Den saken eg las om så var det ein italiensk bank som utøvde denne retten mot ein italiensk sparer, som då svarte med å ta livet av seg sjølv. Men eg tenker at faren kanskje er mindre for land som er meir politisk og økonomisk stabile som Noreg og Sverige. I tillegg tenker eg at Nordnet er eit ganske stort foretak og difor i prinsippet er meir stabilt enn mindre banker, som det var snakk om i den førnemnte saka.
Kan løsningen vere å spre investeringane sine utover fleire forskjellege investeringskontoar som tilhøyrer ulike selskap slik som Nordnet og Storebrand ? For sjansen for at båe to skal konfiskere pengene dine er jo betydeleg mindre enn at berre ein skal gjere det. Og kva om du delte det enda meir: To investeringskontoar og ein VPS konto ?
Eg kan prøve å sende eit spørsmål til Nordnet og sjekke kva slags tanker dei har på dette området.
***
Som ein slags forsikring mot det totale kollaps kjøper eg litt gull og sølv. Målet er at 2 prosent av min investerte formue skal bestå av edelmetaller, dvs gull og sølv. Med g ull og sølv så meiner eg ekte gull og sølv som ligg heime i stua mi, ikkje sertifikater eller liknande. Kva tenker dykk om slike måter å gardere seg på ?
Hei Klossowski,
«Bail-in» var akkurat hva som skjedde på Kypros under finanskrisen. Her tok man beslag i sparepengene til vanlige folk for å redde seg selv #fuckbankene
Investeringskonto: Min oppfatning er at Nordnet drives ganske fornuftig. Storbankene med sin enorme eksponering til skandinaviske boliglån er jeg mer skeptisk til. Men hvet vet, uten fullt innsyn er det vanskelig å gjøre en god vurdering. En ting er sikkert, og det er at bankene er mestere i å trikse med tall. F.eks er det utfordrende å vite salgsverdien på de bokførte verdiene i regnskapet.
Ellers er det logisk at en investerinsgkonto hos f.eks Nordea Liv er «sikrere» enn tilsvarende hos Nordnet. Men hvem vet. Livet er som kjent fullt av overraskelser.
PS. Verdens mest pessimistiske investeringsstrategi = handle fysisk gull, hermetikk og våpen 😉
En skal ikke være så sikker på at bankene holder seg unna sparepengene dine hvis de får trøbbel.
Og ramler først en bank, så er det stor risiko for at den banken starter en korthuskollaps grunnet alle disse fancy låneforpliktelsene som bankene har opprettet seg imellom.
Men spørsmålet er hvordan man enklest fører ETF-utbytte opp i selvangivelsen kontra zero-konto og påfølgende fordeler og ulemper kunne jeg tenkt meg mer informasjon om
»»»»
Selv har jeg startet å kjøpe litt sølv nå som prisen er manipulert ned. Gull/Sølv pris-ratio er historisk sett 1:16 sånn ca fra gammelt av (1/35 på tidlig 1900 tallet), og den er sist jeg sjekket nærmere 1/80.
Så jeg anser sølvprisen til å være undervurdert.
Siden man diskuterer tiltro til finansinstutisjoner her inne og faren ved bankkollaps osv… Det som slo meg mest da jeg begynte å bruke nordnet var at man kunne logge seg inn OG flytte penger rundt ved bare å bruke brukernavn og passord. De syntes jeg var en alt for lav sikkerhetsklarering, spesielt i kontrast med det jeg er vant til fra banken.
Jeg sende en forespørsel til nordnet og de ordnet det slik at jeg MÅ bruke bank-id for å logge meg inn. En enkel sikkerhetstilltak som gjør at jeg føler meg tryggere mot at ingen skal kunne misbruke kontoen min.
Ivar: Det høyrtes smart ut. Eg kjøper sølvet og gullet mitt hos K.A. Rasmussen. Kor kjøper du ditt gull og sølv ?
Eg pratet med min søster som skriv doktorgrad om staters restrukturering av gjeld. Ho peikte også på at Noreg har ein meir stabil økonomi, der myndigheitene har strukket seg lengre enn Italias myndigheiter for å sikre banksparernes penger, blant anna har dei jo garantert for alle depot opp til 2 millioner kroner pr. person.
Min søster postet desse to linkene:
http://www.bankenessikringsfond.no/
og
http://www.bloomberg.com/gadfly/articles/2016-01-20/italy-banking-crisis-could-be-helped-by-paschi-intesa-deal