Derfor kan du ikke stole på 4 prosent regelen!

Derfor kan du ikke stole på 4 prosent regelen!

Den berømte 4 prosent regelen står for fall. Lavere forventet avkastning i aksjemarkedet og skatter gjør at du garantert trenger mer penger enn du først trodde.

Du har nok hørt om 4 prosent regelen? Det er en tommelfingerregel mange bruker for å finne ut hvor mye penger de trenger for å si at de er økonomisk uavhengig. Regelen er populær fordi den fremstår som enkel og “trygg”, men sannheten er en annen. På engelsk heter den “the 4 percent safe withdrawel rule”, mens det på norsk kan formuleres som:

“Den maksimale prosentvise andelen av dine investerte midler, som du kan bruke hvert år uten å gå tom for penger i løpet av livet”.

Si du har investert kr 5 millioner i en 50/50 miks av aksje- og rentefond. Da skal du altså i følge 4 prosent regelen kunne selge unna kr 200.000,- det første året, kr 200.000,- pluss inflasjon det andre året, osv, til evig tid, uten å gå tom for penger. Det er bare å gange det årlige beløpet du trenger for å leve med 25, og så vet du hvor mye du må investere for å kunne leve av det resten av livet.

Det er altså kraftige saker. Men som alt som høres for godt ut til å være sant, er også 4 prosent regelen nettopp det. Det handler om at:

  • vi har høye skattesatser på aksjegevinster og formue
  • amerikanske avkastningstall ligger til grunn for beregningene
  • regelen tar utgangspunkt i at pengene kun skal være i 30 år

Du kan derfor ikke stole på 4 prosent regelen, og nå skal jeg forklare nærmere hvorfor.

Tre grunner til at du ikke kan stole på 4 prosent regelen

4 prosent regelen er for god til å være sann.

Si du trenger kr 400.000,- årlig i dagens pengeverdi for å leve som du ønsker i årene fremover. Da skal det altså holde å ha kr 10 millioner investert i aksjefond (kr 400.000 x 25) investert, i teorien.

Det høres jo greit ut.

Men hva med skatt?

4 prosent regelen tar ikke hensyn til skatt

Den populære regelen “glemmer”at du må betale  31,68% skatt på aksjegevinster og utbytte. I tillegg har du formueskatten som spiser 0,85% årlig av markedsverdien fra kr 1,5 millioner og opp, med 0,75% verdsettelsesrabatt for aksjer.

Hva tror du skatt gjør med pengene du har tenkt å leve av?

Si halvparten av de 10 millionene du har investert i aksjefond er innskudd og resten er gevinst. Når 31,68% skatt på aksjegevinst og utbytte sparker inn vil de kr 400.000,- du skal leve av reduseres til omtrent kr 270.000,-. Det er kr 130.000,- mindre enn hva du regnet med.

I tillegg har du formuesskatten som spiser 0,85% av alt over 1,5 millioner årlig. For en ren aksjeportefølje, hvor grunnlaget for skatten er 0,75% av verdiene over kr 1,5 millioner, vil det si at rundt kr 55.000,- av verdiene forsvinner i formuesskatt årlig. Trekk det fra de kr 270.000,- du tar ut, og du sitter igjen med rundt kr 215.000,- å leve for etter skatt. Det er kr 185.000,- mindre enn de kr 400.000,- du trodde du hadde!

Kan du leve godt på det?

Greit, disse tallene er grove, super forenklet og slurvete matte. Likevel er regneøvelsen nyttig, da den viser hvor hardt det norske skattesystemet kan spise av investeringene dine over tid.

Ps: Skatt på aksjegevinst kan utsettes ved at aksjeandelen står på en aksjesparekonto.

4 prosent regelen er basert på avkastningstall fra USA

Studien bak 4 prosent regelen, den såkalte Trinity studien, er basert på avkastningen i det amerikanske aksjemarkedet fra 1925 til 1995. Av alle porteføljesammensetningene forskerne testet, var det særlig en portefølje som ble populær. Denne bestod av:

  • 50% amerikanske aksjer
  • 50% amerikanske statsobligasjoner

Med avkastningstall fra 1925 til grunn, fant forskerne at de kunne ta ut 4% av porteføljens verdi årlig, justert for inflasjon, over 30 år, med minimal sjanse for å gå tom for penger. Faktisk ville denne kombinasjonen av aksjer og renter være intakt i 96% av tilfellene over en 30-års periode.

Det er jo flott for oss som investerer for å kunne leve av pengene.

Men amerikanske aksjer hadde eksepsjonell avkastning i perioden studien legger til grunn.

For eksempel er den årlige gjennomsnittlige avkastningen i den amerikanske aksjeindeksen S&P500 rundt 10% siden 1926 – det er før inflasjon. Det er vanvittig avkastning og bedre enn hva andre store aksjemarkeder opplevde i den samme perioden. Du bør derfor ikke bli overrasket når jeg forteller at 4 prosent regelen ikke fungerte så bra andre steder. Selv med en global portefølje ville du ikke kunne ta ut mer enn 3,45% årlig, før risikoen for å gå tom for penger ble for stor.

USA er en økonomisk suksess historie uten like. På bare 200 år gikk landet fra null til å utgjøre over halvparten av den globale aksjeindeksen MSCI World. Å vurdere avkastningen ut i fra en slik suksess kan dermed gi urealistiske forventninger til aksjemarkedet fremover. Bare se til Europa og Japan, og du kan ane hva som skjer når gamle storheter slår sprekker. Du bør nok derfor ta ned forventingene dine hvis du tror på like super avkastning fremover.

4 prosent regelen er basert på at du lever av pengene i 30 år

Joda, du leste rett.

Beregningene som ligger til grunn i 4 prosent regelen tar utgangspunkt i at du kun skal leve av pengene i 30 år. Utover det går sjansen for å gå tom for penger dramatisk til værs. Da fungerer det ganske dårlig å bruke 4 prosent regelen hvis du i dag er 30 år, med rundt 50 år igjen å leve.

Hva kan jeg gjøre i stedet?

Du kan altså ikke stole på 4 prosent regelen når du skal planlegge hvor mye penger du trenger investert for å kunne leve av det.

Så, hva kan du gjøre i stedet?

Si hei til 3 prosent regelen

Du kan gjøre to ting. Først innse at du må investere mer enn først antatt. Altså, nok til å kompensere for skatten. Deretter gjør du som oljefondet og holder uttakene fra porteføljen din til maksimalt 3 prosent. Da bør du ha god sjanse for ikke å gå tom for penger, selv om det betyr at du må skaffe deg mye mer.

Si du trenger kr 300.000,- årlig etter skatt. Da må du finne ut hva det blir før kemneren tar sin del. Vi så ovenfor hvordan kr 10 millioner investert i aksjefond kunne forventes å gi rundt kr 200.000,- årlig å leve for, for en norsk skattebetaler.

Dermed kan – super grovt regnet! – rundt 15 millioner gi deg omtrent kr 300.000,- etter skatt, eller rundt kr 450.000,- før skatt hvert år. Siden kr 450.000,- ganger 33,33 er rundt kr 15 millioner, kan du også si du har relativt god sjanse for ikke å gå tom for penger.

Jeg tør ikke satse alt på 3 prosent regelen.

Det norske skattesystemet spiser grådig av pengene og politikerne virker kåte på å beskatte aksjeeiere hardt. Kanskje blir det enda høyere skatter på aksjegevinst og utbytte i fremtiden? Samtidig har du ingen garanti for at avkastningen i aksjemarkedet de siste hundre årene vil fortsette. Fremtiden er som vanlig usikker, og det kan derfor hende at å ta ut 3 prosent årlig ikke er bærekraftig fremover.

Jeg vil derfor kombinere investeringer i aksjefond med ekstra inntektskilder og annet for å kompensere.

Kjære lesere, hva tror dere om en 3 prosent regel? Hva er sjansen for at den vil holde under norske skatter fremover? Og hva tenker dere om ekstra inntektskilder for å bli økonomisk uavhengig raskere?

Ps: Matematikken i innlegget er veldig grov. Det er fordi det er så mange variabler som spiller inn at det blir umulig å si nøyaktig hvor mye penger man trenger investert for å leve av det fremover. Jeg mener det derfor blir meningsløst å finregne på det.

Les også: Hvor mye penger er Fuck You Money for deg?

44 thoughts on “Derfor kan du ikke stole på 4 prosent regelen!

  1. Takk for interessant innlegg 🙂 Jeg har selv også tenkt at jeg nok må ned på ihvertfall 3% for at dette skal holde å leve av avkastning alene, men som deg så tenker jeg at snarveien rundt dette er å bygge opp alternative sideinntekter som kan spe på. Det skal ikke mange ekstra tusenlappene til i måneden før det monner godt!

    1. Hei Aksjebloggeren,

      Hyggelig at du likte det! Har grublet meg grønn på den 4 prosent regelen en stund, og den holder rett og slett ikke mål. Men som du sier, det er mange veier til rom, og ekstra inntekter kan gjøre veien enklere for de fleste.

      1. Den særnorske formueskatten er helt håpløs og blir det regjeringsskifte om et par år (eller tidligere slik som politikerne holder på i den nåværende regjeringen) så kan du banne på at formueskatten går opp ytterligere!
        Oljefondet har justert ned fra 4% til 3%, men oljefondet betaler ikke formueskatt.

        Jeg tror faktisk det er mest realistisk å ta utgangspunkt i 2% (altså oljefondets handlingsregel på 3% – formueskatt og gevinstskatt)

        1. Hei Bunnlinje,

          Ja, formuesskatten biter godt på en aksjeportefølje, selv om det nå kun er 75% og bunnfradraget 1,5 millioner. 2 prosent blir kanskje litt snevert, for ikke å nevne urealistisk å oppnå økonomisk frihet med for de fleste av oss?

      2. Hei, en ting du ikke tar hensyn til når du sier at pengene er ment å vare i 30 år, er at man kun bruker forventer avkastning og etter 30 år kan man jo begynne å bruke opp sine 10 mill oppsparte midler. Det vil jo holde i mange mange år til

        1. Nei Finansnerden har rett her.

          «4%-regelen» tar utgangspunkt i Trinidy-studien. Denne studien forutsetter at pengene skal vare i 30 år. Ikke at det investerte beløpet fortsatt skal være intakt etter 30 år.

  2. Hei!
    Helt enig i det du skriver. Heldigvis tar det ganske mange år før man begynner å skatte av en aksjesparekonto (skatt på gevinst). En portefølje på 5 mill med måndelig sparing inneholder mye oppsparte midler!
    Eiendom er dessverre alt for lønnsomt i Norge..

        1. Bolig som investering, altså utleieboliger, er jo høyere vurdert med verdi enn aksjer da. Så å si at det er for lønnsomt i Norge klinger vel ikke så bra. Før var det slik men denne rabatten er borte nå. Man har tjent på verdistigning i boligmarkedet, men dette gjør man jo også med aksjer.

          1. Formuesverdien av sekundærboliger er jo 90 prosent av boligverdien, så her er jo aksjer bedre. Men man skatter jo kun kapitalinntekt (22% i 2019) på utleie og kan jo skrive av en rekke fradrag knyttet opp til utleieboligen hvis det er en sekundær/fritidsbolig som man ikke bor i og leier ut.

    1. Hei Route2FI,

      Aksjesparekonto gir gode muligheter til å dytte skatten frem i tid, slik at fondsandelene rekker å vokse seg enda større. Ellers kan eiendom fungere også for den som liker det, gitt at du finner gode investeringscaser.

  3. I fare for å spamme ned kommentarfeltet ditt Finansnerden, så må jeg forklare min tanke rundt dette. Kvalifiserer sikkert til egen blogg som tidligere diskutert, men enn så lenge har jeg ikke det ;-).
    Dette med 4% regelen er også mitt store grubleri. Fordi hvis vi må ned på mindre enn 4% så tar det så lang tid å spare seg opp at jeg kanskje heller bør gå til jeg kan gå av som 57åring. Jeg er i dag 44år. Det er ikke mangelen på avkastning som nødvendigvis tar knekken på formuen, men svingningene . Det koster for mye å ta ut penger, feks i perioder som 1998-2003. Da flyttet ikke børsen seg en millimeter totalt sett fra start til slutt, men den hadde store svingninger. Derfor har jeg laget min egen take på det. Matematisk er det lønnsommere å unngå store fall selvom man går glipp av noe oppgang fordi en 50% nedgang krever 100% oppgang for å gå break even.
    Som eksempel gikk Osebx fra 175 til 166 poeng i starten av 1998 til slutten av 2003, hvilket er totalt katastrofalt for en som skal ta penger ut av porteføljen sin i perioden. Jeg har laget min egen formel for når jeg går ut og inn. Bruker jeg min egen formel for å gå ut og inn klarer jeg faktisk å skape 70% avkastning i den 6 års perioden. Den fungerer selvfølgelig ikke like bra under alle forhold, feks ville den fra 2009 til i dag gitt 2,6x avkastning inkludert kostnader til kurtasje og spread for å gå inn og ut, mot 3,69x for Osebx. Det var et ekstremeksempel andre veien, hvor det bare har gått opp, opp ,opp. Det store poenget mitt er at det ikke gjør noe. 2,6x er nok på 10 år til å leve av, ca 10% i året, og ganger du de to periodene sammen får du 4,42x for formelresultatene, mens børsen blir stående med sine 3,69x fra den gode perioden. Dette er akkumulerte verdier, og gjelder altså under formuesoppbygging. Skal du ta ut penger av en portefølje under samme forhold vil det være enda større fordel for formelen versus osebx. Har også laget et regneark som tester dette som inkluderer skatt også slik den fungerer på en Investeringskonto Zero. Modellen ville vært enda gunstigere fra en aksjesparekonto fordi du kan ta ut de investerte pengene der først uten skatt, men jeg bruker Zero fordi jeg investerer i aksjer som og er utenfor EU, noe som ikke går på Aksjesparekonto.
    Hvis du begynte med 10.000.000 i OSEBX indexen i 1998, og ved hvert årsslutt skulle ta ut 400000,- så ville du ved slutten av 2003 sitte igjen med 7.000.000 i porteføljen din, mens du egentlig pga inflasjon skulle ha sittet med 11.500.000,- slik at du trygt kunne fortsette å ta ut penger i samme takt.
    Hvis du derimot bruker formelen for å gå inn og ut av børsen på perioden ville du med 10 mill i starten og samme lønnsuttak på 400000,- sittet igjen med 13.400.000kr på slutten av 2003!! Grunnen til dette er som tidligere nevnt at du ikke drainer porteføljen din, fordi den aldri går så dypt ned. Gjør du samme tall akrobatikken fra 2009-2019 ville formelen sittet med 19.000.000,- i porteføljen, mens OSEBX ville sittet med 25.000.000,- etter periodeslutt. Rett og slett fordi det ikke har vært et ordentlig krakk imellom 2009-2019, men i dette tilfelle er begge løsningene gode nok. I det første tilfellet er det bare den ene som leverer. Jeg har testet den helt fra 1983 på OSEBX, og der gjør den det 3x så bra som index akkumulert over hele perioden, hvilket i snitt gir over 3% ekstra avkastning i året i tillegg til sterkt redusert volalitet. Testet den også på NIKKEI indexen fra 1990-2019, hvor jeg selvfølgelig ikke klarer å få nok penger til å leve av, fordi indexen på disse årene falt fra 38000-21000………..alle aksjespareres mareritt, men formelen klarte å skape 2,5x så mye avkastning som indexen der også. Jeg mener sterkt og bestemt at skal du ta ut lønn årlig av formuen din MÅ du gjøre det på denne måten. Du har ikke råd til tidsrom som 1998-2003 osv. Det ødelegger hele opplegget. Kom gjerne med tanker rundt dette, da jeg gjerne vil motbevise det slik som jeg nærmest daglig prøver sjøl. Gi meg en tidsperiode dere lurer på hvordan det ville funket, så skal jeg svare. Enklest tilgjengelig tallmateriale for OSEBX dessverre, ikke like lett for andre indexer, det er mer jobb. Avslutningsvis vil jeg si at formelen er helt fast, og jeg trenger aldri ta noen “avgjørelser”. Det ligger alt i formelen. Den funket tilogmed tilfredsstillende på “Blitzkrakket” i 1987 hvor børsen falt rett fra topp uten noe “forvarsel”. I perioden 04.12.1986 til 17.08.1988 fikk du fortsatt 16% avkastning med formelen kontra 0% ved å sitte i Index. Totalt sett siden 1983 ville den på OSEBX gitt 29 handler ut og inn, ikke så mye egentlig. Jeg beregner 0,5% avkastningsforkortning pr handel basert på kurtasje og spread for produktet du kan bruke, feks OBXEDNB som kan handles som en aksje. Den er enklere enn å handle et tradisjonelt indexfond.

      1. Heldigvis glemte du pensjon i dette deprimerende innlegget 🙂 Det gjelder bare å klare seg til den tikker inn. Og så har vi skjermingsfradrag. Og forhåpentligvis forsvinner formueskatten. Og med nedbetalt bolig, så er det ikke store kostnadene som er igjen sammenlignet med i dag. Ikke noe problem!

        1. Det og gratis Medicare så slår vi Amerikanerene. De tror de må tjene flere millioner i året for å “klare” seg har jeg lest rundt om.

        2. Hei Apsis,

          Glemte det ikke. Jeg er såpass ung at jeg ikke tar sjansen på at det er pensjon igjen til med den dag det er relevant. Bare se på pengebruken til myndighetene, hvordan de “investerer” for fremtiden osv, og jeg tenker det er greit å kunne klare seg selv. Så får jeg heller ta pensjonsutbetalinger som en hyggelig bonus, om det blir noen penger igjen til min generasjon 😉

      2. Jeg går ikke ut med den eksakte formelen, fordi jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den enda, men du kan prøve en så enkel en som “inn når index er over 365 dagers SMA og ut når den er under 365 dagers SMA over lang tid, så ser du at det også vil funke. Det er faktisk mange formeler som funker, og det må være fordi at om du finner en fornuftig måte å kutte tapene på , så er det viktigere for å akkumulere i lengden enn å få med absolutt all oppgang. Funker litt forskjellig hver gang. 365 ville gitt fin inngang i 2003, men litt treg inngang i 2008, men fortsatt dobbelt så bra som børsen siden 1983 ca.

        1. Har du brukt samme formel uavhengig av indeks som du tester på, eller har du tilpasset den etter hva du ser fungerer i etterkant? Bruker du fond eller ETF (er omsetningsforsinkelse eller kurtasje med?) Shorting?

          1. Samme uansett. Har testet på Osebx fra 1983 til i dag. Nikkei fra 1990 til i dag, Svenskebørsen fra 2005 ca til i dag. Men det er klart at det finnes jo noen bølgeformer som vil slå det ut mer enn andre. Jeg er på test stadiet, men det jeg tror på er at det lønner seg å begrense nedsiden.

        2. Noen grunn du velger 365 fremfor 200 dagers SMA? Utfordringen blir jo når indeks vipper mellom disse ofte, blir mye transaksjoner. Eller venter du til for eks. siste dag i måneden og evt. selger ved under SMA du følger og kjøper ved over?

    1. Hei Torbjørn,

      Takk for sjukt lang og utfyllende kommentar! Enig med deg i at det er nedturene som knekker porteføljen når man tar ut jevnlig for å leve av det. En løsning er å ha en mer fleksibel økonomi med flere inntektskilder, som gjør det mulig å ta ut mindre penger i dårlige tider – kanskje til og med kjøpe mer når aksjemarkedet er på salg. Og ja, hører ut som du har mer enn nok materiale for en egen blogg 🙂

  4. Har ikke fin-regnet på dette heller, men er også tvilende til at 4% regelen virker i Norge mtp skattenivået. Jeg tror din konklusjon holder vann.

    Men igjen, alt er avhengig av hvordan markeder utvikler seg, noe vi ikke kan vite noe om.

    Det Aksjebloggeren nevner om alternative inntekter tror jeg også på.

    Takk for et interessant innlegg!

    1. Hei Formuebygging,

      Hyggelig at likte innlegget!

      Ja, 4 prosent regelen blir for enkel. Den gjør det tilsynelatende enkelt å skaffe seg nok penger, helt til man ser nærmere på forutsetningene som ligger til grunn for forskningen bak.

  5. Interessant innlegg, helt klart. Det er likevel et par pkt vi her i velferdsstaten burde hensynta; garantipensjon og helsekostnader.

    Legger vi garantipensjon lav sats til grunn vil vi altså motta kr 172 000 pr år skattefritt fra og med fylte 67 år. 40 års trygdetid vil de fleste norske statsborgere kvalifisere til. Antall år som medlem i folketrygden fra og med fylte 16 år til fylte 66 år.

    Formuesskatten kan minimeres ved å sette deler av midlene i pensjonssparing (IPS) som er fritatt formuesskatt og har (pt) en lavere skattesats.

    Helsekostnader: Dette har også vært et tema i den amerikanske FIRE bevegelsen. Konklusjonen er vel at vi ikke er garantert 100 % dekte utgifter dersom vi skulle bli syke i fremtiden. Mye handler derfor om å være bevisst (ikke fanatisk) på egen helse, nok trening og et sunt og variabelt kosthold. Da gjør man i det minste sitt for å holde livsstilssykdommer på en armlengdes avstand… Videre er det nærliggende å tenke at man får mer tid til å ta vare på kropp og helse når man en gang skulle velge å tidligpensjonere seg…

    Til slutt kan jo en siste utvei være å flytte til et lavkostland hvor man fortsatt vil få en del for pengene. I en stadig mer globalisert verden vil ikke avstander til familie etc være et problem i fremtiden.

  6. Kan bruke IPS for å redusere formueskatten. Der beskattes vel også gevinst med 22%? Klarte ikke finne det ut i farten.
    Skal vel leve av den fireprosenten også etter fylte 62

    1. Hei Aleksander og Thomas,

      1) Pensjon fra staten anser jeg som en bonus. Dagens pensjonsforpliktelser er i dag allerede enorme, så det er naivt å ikke anta at pensjonsutbetalingene vil reduseres innen jeg er pensjonist (30år +). F.eks. aldersjustering anyone? – det skjedde jo nylig. Derfor tar jeg det ikke med, men ser det i stedet som en bonus om det blir noe.

      2) IPS er ubrukelig for meg og ikke noe jeg tar i med ildtang. Det passer bedre for vanlige folk som nærmer seg pensjonsalder og vil redusere formuesskatten litt, men som samtidig er gamle nok til snart å kunne ta ut pengene.

      3) Den norske velferdsstaten er med. Hvis ikke ville beløpet jeg trenger investert vært høyere. Likevel greit å ta høyde for å dekke seg med relevante forsikringer, som behandlingsforsikring osv.

      4) Å flytte til lavkostland er uaktuelt for min del.

  7. Hei! Super blogg! Du fikk meg interessert i å bli økonomisk uavhengig for et par år siden etter at jeg ramlet innom bloggen ved en tilfeldighet. Så nå er planen klar og jeg regner med å nå målet om 8 år (men det er godt mulig jeg fortsetter å jobbe deltid etter det- tidlig å drive dank fra fylte 50 ). Jeg bare lurte på hva du tenker angående pensjon? Det er klart at ettersom jeg begynte å jobbe ved 27 års alder (lang utdannelse ja) og kanskje slutter ved 50 års alder, så blir det ikke all verdens opptjening. Forstår du det slik at alle fortsatt vil få «minstepensjon» fra fylte 67 år eller kan det taes ut fra 62 år? Det jeg tenker er at dersom jeg/vi klarer å leve av avkastningen av investeringene i 17 år og så tar ut (om det så blir «minstepensjon»)pensjon, så blir pensjonistlivet helt greit :-). Men vil det fortsatt eksistere «minstepensjon» om 26 år? (Jeg er 41 nå)

    1. Hei Spardame,

      Det høres jo sjukt bra ut 😀 Hehe, ja, enig, å drive dank er vanvittig kjedelig. Kanskje bedre å satse på å ta noen måneder fri her og der? De fleste vil typisk ikke orke mer enn 3 måneder med dank før de finner på noe, starter en bedrift eller ordner seg en jobb.

      Når det gjelder pensjon er jeg ingen ekspert. Jo mindre du jobber, desto lavere blir pensjonen, det er i hvert fall sikkert. Du kan jo høre med f.eks en pensjonsrådgiver hos NAV eller annen pensjonsekspert? Hvorvidt det blir endringer i pensjonsreglene her til lands i fremtiden er vel ganske sikkert.

  8. På Investeringskonto Zero kan du faktisk i dag opparbeide overskudd ved å selge og kjøpe aksjer, for den dagen du vil ta det ut av konto sørge for at det 1 jan i samme året står mer rentepapirer enn aksjer på kontoen. Da vil gevinsten regnes som “fra rentepapir” og utrolig nok beskattes 22%!!!!Varer sikkert ikke evig, men det er slik nå.

  9. Med aksjesparekonto kan du kan du også låne med pant i aksjene og fondene du eier. Dette kan være interessant i nedgangstider slik at du slipper å selge når kursen er på bunn. En annen ide er å arbeidde i nedgangstider slik at man også på denne måten slipper å selge når kursen er på bunn. Det tredje er selvsagt å ha en svært høy lønn, dvs over en million eller over to millioner. Da vil det å sette av mye penger til sparing være langt lettere enn om du tjener en halv million. Problemet med dette siste er at du da kanskje havner i en bransje eller med en jobb du egentlig ikke brenner for. Dette vil innebære at du jobber mye i en jobb du egentlig ikke liker for at du en dag skal kunne pensjonere deg, slik at du kan få fri eller rett og slett jobbe i en jobb du liker. (Dette er strategien til Wall Street playboys)

    På det nåværende tidspunkt er jeg litt usikker på hvorfor jeg sparer, men det er gøy med penger, og det er enda gøyere å ha mye av det. En forsikring mot mange av disse problemene er å ha en jobb som man finner meningsfull.

    1. Hei Nils,

      Å tjene en haug penger bør i første omgang være målet. Så kan man være idealistisk senere i livet, når man har råd til det 😉 Fan av Wall Street Playboys, selv om de setter ting litt vel på spissen + at de fremstår som noen kyniske drittsekker. Men det er konseptet, hehe.

      Ja, man kommer langt med en jobb man faktisk liker.

  10. Endelig en økonomi-blogger som sa det høyt. USA sine siste 100 er (uten justering for inflasjon) skjer neppe igjen. La oss heller ikke glemme at historien viser at pengesystemene verden benytter ofte endres 3-4 ganger pr århundre. Selv tror jeg vi vil få en «reset» om 5-10 år, det er rett og slett for mye gjeld der ute til at dagens pengepolitikk/system kan bære byrden

    1. Hei og takk for at du produserer interessant innhold.
      Når det gjelder ASK- konto så er det slik at de aller fleste av dine lesere på denne bloggen trolig planlegger å spare en høy andel av lønnen sin i løpet av en 10-15 års periode. Det vil si at idet man begynner med uttak av ASK kontoen vil innskudd utgjøre mesteparten av saldoen på kontoen og gevinst trolig en langt mindre del pga kort investeringsperiode på gjennsomnittlig innestående saldo. Det betyr at de fleste ikke vil betale skatt de første 20 årene av uttaksperioden hvis man benytter en 3-4% regel. For min egen del vil pensjon fra privat tjenestepensjon samt folketrygd «kicke in» akkurat når jeg må betale skatt på uttaket og i stor grad løse skatte «problemet» og mere til! Forøvrig tror jeg at sannsynligheten for at man skal få god avkastning i aksjemarkedet samtidig som statlige pensjonsordninger går konk er svært liten, er man så bearish at man tror dette bør man heller ikke eie aksjer. Tvert imot så viser historien gang på gang at produktiviteten øker over tid og det samme gjør velferdsytelser. Folk har alltid ment at dette er er pyramide spill og vil ta slutt, og de har tatt feil til nå. Jeg er enig med Warren Buffet som mener at selv i USA med stor statsgjeld (i motsetning til Norge) så vil ytelsene være mye bedre om 30 år enn idag både på relativ og absolutt basis.
      Life will find a way 🙂

    2. Hei Hugo,

      Hehe. Ja, den 4 prosent regelen fremstår som litt vel enkel. Hvorvidt det blir en reset eller ei, vet ikke jeg. Men med all den gjelden i systemet vil nok et eller annet skje.

  11. Sjølv om eg skjønner hensikten syns eg at framstillingen er unødvendig alarmerende og unøyaktig. 4%-regelen tar hensyn til skatt (den seier at 4% også skal dekke skatt).

    I eksempelet ditt med 10 millioner der halvparten er innskudd sitter du ikkje igjen med ca 270k, men ca 335k. Du skatter bare på gevinsten, ikkje innskuddet. Avhengig av kontotype blir reknestykket forskjellig, men ei grov forenkling er å rekne på 16% skatt (halvparten av gevinstskatten) dersom halvparten av verdien er gevinst.

    I tillegg må man som andre har nevnt ta hensyn til pensjon frå staten, som kan reknast som rentepapirer. Då kan du øke aksjeandelen i investeringsporteføljen din bektratelig, og dermed får du høgare avkasting både i akkumuleringsfasen og i uttaksfasen. Med mindre du skal slutte å jobbe for penger før du er 37, og dermed må klare deg 30 år før utbetalingene frå NAV starter.

    Oppdatert forskning frå William Bengen (som kom med 4%-regelen før Trinity-studien) tilseier at 4,5% også er godt nok for 30 år, og at 4% skal holde “til evig tid”. https://www.reddit.com/r/financialindependence/comments/6vazih/im_bill_bengen_and_i_first_proposed_the_4_safe/

    Men ja, det er mange hensyn å ta. 4% er basert på amerikanske markeder, og kan ikkje tas for god fisk dersom du har investert i andre markeder. Andre (feks Wade Pfau) meiner 3% eller til og med 2% er det ein må gå for. For min egen del er det så langt fram i tid til eg har nok til å slutte å jobbe at det berre er av akademisk interesse. Men eg er ikkje bekymra, for den virkelig store svakheten ved 4%-regelen er at den antar at du ikkje er villig til å gjera justeringer. Dersom det går dårlig i aksjemarkedene dei første åra etter at eg slutter å jobbe er det berre å justere ned kostnader eller å skaffe ei biinntekt, så blir tallene plutselig mykje bedre.

  12. Jeg har klokketro på 3%-regelen. Har backtestet den fra 1870-tallet på S&P500 og den har holdt i alle start/slutt-datoer (sjekket hver eneste måned). Selvsagt har man ingen garanti for at 3% vil funke. Det vil jo alltid kunne komme en eller annen (jævla!) svart svane og fucke opp. Men jeg tror 150 års historie er en ganske god indikasjon på fremtiden.

    Har også backtestet 4%-regelen med trendfølging (der jeg har vært i markedet når prisen er > 200 dagers glidende gjennomsnitt, og ellers i cash, 0,1% kurtasje). Det funket også fett, tror det var opp til 4,1% det funket. Men ta dette med en stor klype salt – jeg kan ha gjort noe galt i backtestingen min!

    Formues- og inntektsskatt er mye av grunnen til at jeg pensjonerer meg nå som 32-åring og flytter til billigere strøk. Da vil jeg kunne ta ut pengene nesten skattefritt. Tar ut 6000 kr/mnd, og det bør holde til å leve godt for en minimalist som meg i f.eks. Buenos Aires de Argentina eller Chiang Mai, Thailand. Så kan jeg bruke kreftene på å bygge annen passiv inntekt, og øke pensjonen til litt mer enn 6000 kr/mnd. Kanskje jeg ender opp som luksuspensjonist med 100k/mnd, men penger uten tid har ingen verdi! Derfor går jeg pensjon her & nå istedenfor å utsette pensjonen til dagen jeg er gammel, syk, dårlig til beins osv.

  13. Hva fikk du i mergevinst Aksjemannen? Ved å gå inn og ut ved 200sma? Jeg bruker tilsvarende antikk om enn litt annerledes, og det funker veldig fint tilbake til 1983 hvertfall på Osebx, 1990 på Nikkei, og litt dårligere på FRANSKE CAC 40 fra 1990, ca Even, Steven på den.

    1. Det var nok ikke mer enn 0,5% p.a. elns, men trend-følging bruker jeg først og fremst for å unngå store nedturer, ikke for å slå markedet.

Leave a Reply

Your email address will not be published.