Hvorfor investeringskonto ikke alltid er best

Finansnæringen hauser opp investeringskonto, som en kur for alt og alle. Det stemmer ikke.

Tro det eller ei, men investeringskonto er ikke for alt og alle. Joda, produktet ble mer lønnsomt etter innføringen av nye regler for beskatning av aksjer. Det betyr likevel ikke at alle er best tjent med å benytte det. Skal man sitte langsiktig investert i tradisjonelle indeksfond, så er det fortsatt vanlig eierskap som gjelder.

Samtidig finnes det situasjoner hvor investeringskonto kan være smart for den langsiktige. Det er nemlig ikke et produkt eksklusivt for hyperaktive spekulanter. For eksempel bruker jeg selv produktet for de børsnoterte indeksfondene, da de har høy utbyttegrad. Selv om det bør være åpenlyst, så er det fort å putte feil investeringer på en slik konto.

Nedenfor finner du tre ting å tenke på når du skal vurdere hvorvidt investeringskonto er noe for deg.

Fakta: Hva er en investeringskonto?

Investeringskonto er en såkalt kapitalforsikring med investeringsvalg hvor verdipapirene eies av forsikringsselskapet. Du som investor har en kontrakt som sier at du skal motta avkastningen knyttet til de verdipapirene du har valgt. Produktet tilbys av en rekke aktører og kommer med ulike kostnader og handelsunivers.

1. Reglene for beskatning av investeringskonto kan bli endret

Regjeringen med høyre i spissen innførte nylig tøffere regler for beskatning av aksjeselskaper. Dessverre rotet de det skikkelig til. Dårlig håndverk resulterte nemlig i at det plutselig ble mer lønnsomt å eie verdipapirer gjennom investeringskonto enn på vanlig vis. Det kan det snart bli slutt på.

Skattereglene for 2016

Skatten på inntekt ble redusert fra dagens 27% til 25%. For å hindre bedriftseiere i å ta ut utbytte fremfor lønn, så har man økt skatten på utbytte med en justeringsfaktor på 1,15. Eller opp 15% fra det nye gulvet. Det betyr at gevinst fra salg av aksjer og utbytte nå beskattes med (25%*1,15) 28,75%.

Les innlegget Investeringskonto mer attraktivt for mer om de nye skattereglene.

Investeringer gjennom investeringskonto beskattes anderledes

Aksjer og fond eid gjennom investeringskonto beskattes lavere. Hvis jeg kjøper indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks 4 på investeringskonto, og selger med gevinst, tar staten 25% av denne. Handler jeg fondet på vanlig vis, og selger med gevinst, så må jeg ut med hele 28,75% i skatt.

Forskjellen oppstår fordi investeringskonto er et forsikringsprodukt. Det er forsikringselskapet bak, og ikke du som står som juridisk eier av de underliggende verdipapirene.

Forskjellen i beskatning blir(sannsynligvis) ikke videreført

Jeg synes forskjellen i beskatning på aksjer og fond eid gjennom investeringskonto versus eid på tradisjonelt vis er ubegripelig. Og jeg er ikke alene. I Stortingets finanskomite foregår det nå forhandlinger for å lande den store skattemeldingen innen 14 april. For en gang skyld er alle partiene enige om noe. Nemlig at reglene som gjør investeringskonto så latterlig gunstig ikke skal videreføres.

Som Siri Meling fra Høyre antyder, så vil forskjellen i beskatning mellom direkte investeringer og de gjort gjennom investeringskonto neppe overleve behandlingen i Stortinget. Det betyr at investeringskonto sannsynligvis ikke vil være noe for den langsiktige i årene fremover.

2. Skjermingsfradraget vil øke en dag

Du får ikke skjermingsfradrag for aksjer og fond eid gjennom investeringskonto. Det er fordi det er forsikringsselskapet bak produktet, og ikke du som eier verdipapirene. Per i dag har det lite å si, da rentenivået og dermed skjermingsfradraget er rekordlavt. For eksempel gikk du kun glipp av 0,6% i fradrag for verdipapirene på investeringskontoen i fjor. Samtidig er det vanskelig å se at dette skal kunne falle lavere.

Jeg sier ikke at skjermingfradraget vil sprette til værs i morgen. Det kan fint holde seg lavt lenge. Men på et eller annet tidspunkt vil det snu. I årene 2007 og 2008 var skjermingsfradraget henholdsvis 3,3% og 3,8%. Ha det i bakhodet når lønnsomheten av å eie noe gjennom investeringskonto skal vurderes.

Fakta: Hva er skjermingsfradrag?

Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som utdeles årlig til eiere av aksjer og aksjefond. Det vil si at inngangsverdien du betalte blir justert opp med en prosentandel, slik at når gevinsten realiseres eller utbytte mottas, så unngår man å skatte av hele beløpet. Avkastningen som skjermes for beskatning er typisk litt lavere enn hva man får på vanlig sparekonto.

Tabell: Utviklingen i skjermingsfradrag for aksjonærer(kilde:smarte penger).

[table id=9 /]

3. Investeringskonto er ikke for alt

For den langsiktige investor er det begrenset hva som bør eies gjennom investeringskonto. Produktet har nemlig en rekke fordeler og ulemper, som sammen sier noe om hva vi bør putte her.

Fordeler:

  • Gevinst fra salg av fond og aksjer beskattes ikke før pengene tas ut av kontoen
  • Utbytte fra fond og aksjer beskattes ikke før pengene tas ut av kontoen.
  • Forenkler selvangivelsen.
  • Lavere skatt på utbytte og gevinst(forsvinner sannsynligvis snart)

Ulemper:

  • Går glipp av skjermingsfradraget
  • Ikke stemmerett på generalforsamlinger for enkelt aksjer.
  • Begrenset handelsunivers.

Vanlige indeksfond skal ikke på investeringskonto

Det er bare teit å eie vanlige indeksfond, som ikke betaler utbytte, og hvor man skal sitte i tiår gjennom investeringkonto.

Uten utbytte er det ingen løpende beskatning å utsette, ei heller forenkler det selvangivelsen. Norske forvalterhus rapporterer jo detaljene til myndighetene for deg. Derimot går man glipp av skjermingsfradrag, som fort blir mye penger over tid. Joda, rotete skatteregler gir lavere skatt på realisering av gevinst og utbytte. Men som vi har vært inne på, så blir fordelen sannsynligvis snart fjernet.

Børsnoterte indeksfond kan settes på investeringskonto

Børsnoterte indeksfond registrert utenlands, og med høy utbyttegrad kan trygt plasseres på investeringskonto. Det hindrer nemlig den løpende beskatningen av utbytte. Utsatt skatt lar deg reinvestere utbytte i helhet uten at myndighetene stikker av med 28,75% av hver utbetaling. Slik kan enda mer penger utsettes for rentes-rente effekten, og bidra til å bygge formuen din raskere.

Å slippe bryet med å føre alle kjøp og utbytteutbetalinger inn i selvangivelsen ser jeg selv som en bonus.

Apropos bonus.

Les også: Evaluering av aksjeporteføljen – investeringskonto

Bonus: Hvordan velge investeringskonto

Hvis du har gjort en grundig vurdering, så kan det hende investeringskonto er rett for deg.

Men hvilken skal man velge?

Produktet varierer mye i kostnader og hva som kan handles, fra en tilbyder til den neste. For eksempel tillater noen kun kjøp av visse fond, mens andre gir tilgang til det meste. Når det gjelder kostnader, så tar noen åger pris for både administrasjon og innskudd, mens andre gir bort produktet «gratis». Jeg skriver i parentes fordi en forsikringspremie på omtrent en promille av innestående uansett påløper.

Kriterier for å velge beste investeringskonto

Å finne beste investeringskonto er heldigvis lett. Du skal ganske enkelt velge en som:

  • Ikke har kostnader utover forsikringssummen
  • Lar deg handle de aksjene og fondene du ønsker

Hvis du har en investeringskonto som ikke oppfyller kravene, er det bare å bytte til en som gjør det.

Les også: Investeringskonto er mer enn Investeringskonto Zero

Kjære lesere, jeg vet flere av dere allerede benytter investeringskonto til hele eller deler av porteføljen. Hvilken tilbyder benytter dere?

24 kommentarer om “Hvorfor investeringskonto ikke alltid er best”

  1. Tusen takk for et flott og informativt innlegg! Setter stor pris på en blogg basert rundt finans og det norske skatte- / lovgivningssystemet. Det gjør ting litt lettere å forstå enn andre gode, men USA-sentrerte finansblogger.

    Svar
    • Hei Geir,

      Hyggelig at du likte det. Setter alltid pris på feedback, da slike innlegg tar fort 7-8 arbeidstimer å produsere.

      Svar
    • Hei Thomas,

      Det kommer helt an på hvorfor aksjene ble kjøpt. Er det for kortsiktig spekulasjon, så ville jeg ha benyttet investeringskonto. Men for langsiktige investeringer, som mitt eierskap i Kongsberggruppen, så vil jeg eie på vanlig vis. Jeg liker ganske enkelt å være reell eier av enkelt aksjene jeg har tro på. Samtidig blir tapet av skjermingsfradrag fort en del penger på lang sikt. Det er jo ikke gitt at rentenivået og følgelig fradraget vil holde på dagens nivåer til evig tid.

      Svar
  2. Du glemte at obligasjonsfond er gunstig å ha på investeringskonto. Da slipper man å betale skatt hvert år slik man ellers gjør (slik som med bankrente). Dagens avkastning i obligasjoner er ikke all verden, men det kan jo endre seg.

    Jeg har heller ikke noe imot at aksjer som man eier selv og de som man eier i en slik konto blir beskattet likt, og ikke skal ha den forskjellen i 2018 som det ble lagt opp. Men det som er ille er at avkastning på aksjer skal beskattes hardere enn f.eks. utleie av sekundærbolig i 2018; 22% vs. 32%. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette vil legge ytterligere press på boligprisene, med konsekvenser for de som skal inne på markedet.

    Svar
  3. Hei, interessant lesning. Hvor mye forskjell kan dette gi?
    Jeg har samlet fondene mine på investeringskonto hos nordnet. Er det veldig mye man tjener på å ha en vanlig konto?
    Hva er forskjellene for f.eks 100 000 kr på investering eller vanlig konto?

    Svar
    • Hei Ole,

      Hyggelig at du likte innlegget. Bra spørsmål! Hva som er mest lønnsomt kommer an på en rekke faktorer. Viktigst er åssen type fond du vurderer å plassere på investeringskonto, samt din tidshorisont på disse. Dernest er det vanskelig å ta høyde for endringene politikerne snakker om foreløpig, da disse ikke er bestemt enda. Selv ville jeg sett an utfallet her før jeg flyttet noe som helst.

      Svar
  4. Takk for et fint innlegg Finansnerden!

    Har som deg mitt indeksfond, og mine langsiktige plasseringer kjøpt i fjor, på en vanlig aksje/fondskonto. Nettopp for å få med meg skjermingsfradraget som nevnt i innlegget.

    Et lite spørsmål til dere dyktige her inne i kommentarfeltet eventuelt om du vet det Finansnerden. Når du eier utenlandske aksjer, må du selv beregne og føre inn skjermingsfradrag i selvangivelsen? 🙂

    Svar
  5. Og ikke minst: Man kan ikke belåne aksjene og fondene sine i forsikringskonto (Investeringskonto Zero hos Nordnet). Greit å kunne bruke det som fleksilån i stedet for å bruke et dyrt fleksilån på boliglånet.

    Svar
    • Hei Selters,

      Det stemmer. Har vurdert en slik løsning, men foreløpig er det for lite for meg å hente på det.

      Svar
  6. Hei!
    Takk for et opplysende innlegg!
    Jeg lurer på om du kan fortelle litt om hvordan du opptrer iht value averaging prinsippet?
    Dersom et fond/aksje går ned, hvordan bestemmer du da hvor mye du skal kjøpe for?

    Svar
  7. Hei, hvordan forholder du deg til ETF’er iforhold til de som utbetaler utbytte (dist) og de som bare reinvesteres (acc). Er det ikke en skattefordel å velge sistnevnte?

    Svar
    • Hei Per,

      Til mitt formål foretrekker jeg de som reinvesterer utbytte, men denne typen fond er mest vanlig her til lands. Eksponering til verdi, små og små verdi selskaper internasjonalt får jeg best gjennom børsnoterte US registrerte fond, så da må jeg leve med utbytteutbetalinger. Forsåvidt hyggelig det, så fremt man er langsiktig og har dem på investeringskonto.

      Svar
  8. Litt sen til diskusjonen, men dog… jeg trenger litt råd. Jeg har en venninne jeg har studert sammen med, som for tiden ikke har oppholdstillatelse i Norge. Hun har imidlertid en betydelig slump sparepenger hos DNB. «Vi» tenkte at siden disse pengene uansett bare ligger der på ubestemt tid, hadde det vært lurt å investere disse i fond. (Bare delen denne bakgrunnshistorien, siden råd om bytte av tilbyder virker lite praktisk gjennomførbart.)

    Jeg var i utgangspunktet solgt på ideen om investeringskonto (kan med andre ord nesten ingen ting om dette). Hadde også i utgangspunktet tenkt til å be henne opprette investeringskonto og putte alle pengene inn i DNBs globale indeksfond i første omgang, for deretter se an muligheten for å refordele investeringene over ulike fond-typer etterhvert som vi lærer mer «om hva som er lurt å gjøre». Det hadde derfor vært kjekt å slippe beskatning i så måte…

    Leser imidlertid her at det ikke har noen hensikt å opprette investeringskonto for bare et vanlig indeksfond. Vi har ingen ambisjoner om å bli aktive spekulanter, så er det kanskje da helt legitimt å droppe investeringskonto, skyte alt inn i nevnte indeksfond, og «just leave it at that»?

    Svar
    • Hei Øystein,

      Høres ut som en grei løsning det da.

      Investeringskonto er et fint produkt for aksjer og børsnoterte fond høy utbyttegrad. Fond som en tenker å eie en stund, og som ikke utbetaler utbytte kan med fordel eies på tradisjonelt vis. I hvertfall inntil aksjesparekonto blir lansert.

      Svar
      • Takk for svaret 🙂 Da ble det kun passivt indeksfond. Tok meg litt tid å returnere, men absolutt en blogg (eller hva du kaller det) jeg vil følge med på fremover. Tenkte jeg skulle begynne å spare/invistere selv også.

        Aksjesparekonto skal jeg holde utkikk etter, så takk for tipset, håper de får det igjennom.

        Svar
  9. Takk for god blogg! Hvordan vurderer du denne analysen nå, nesten et år etter? Utviklingen i skattesatsene for avkastning har jo fulgt det som var forespeilet, og differansen er nå større enn i fjor. Skatt på gevinster av aksjer og aksjefond er opp til 29,76% fra 28,75%, mens for investeringskonto er vi ned til 24% fra 25%. Skjermingsfradraget går så vidt jeg forstår noe opp, men marginalt.

    Du sier «Derimot går man glipp av skjermingsfradrag, som fort blir mye penger over tid. «, men dette blir jo småtteri i forhold til den øvrige skattedifferansen på disse kontotypene.

    Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette gjør investeringskonto til et soleklart førstevalg for alle småsparere, med mindre det er svært viktig med stemmerett på generalforsamling på enkeltaksjer.

    Hva tenker du?

    Svar
    • Hei Fredrik,

      Gøy å høre at du liker bloggen.

      1) Skattehullet «investeringskonto» blir med all sannsynligvis tettet. Det er derfor bare å glemme skattefordeler på investeringskonto utover a) utsatt skatt på utbytte og b) utsatt skatt på gevinst. Skattesatsene vil endres i nær fremtid. Se regjeringens forslag her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-om-endringer-i-skattereglene-for-fondskontoer/id2518139/

      2) Skjermingsfradrag: Fradraget vil over tid øke i takt med rentene. Høyere renter = høyere skjermingsfradrag. I tillegg bestemte regjeringen seg for å øke fradraget bitte-litt i statsbudsjett 2017. Markedsrentene er på vei opp, enten man liker det eller ei.

      Alt i alt: Investeringskonto er best for fond med høy utbyttegrad inkl. rentefond.

      Svar

Legg igjen en kommentar