Evaluering av aksjeporteføljen(3/5) – Smart Beta

Etter ett år har aksjeporteføljen vokst betydelig! Det er derfor på tide å se nærmere på hvordan jeg benytter «Smart Beta»

Såkalt «Smart Beta«, eller faktorinvestering, er ganske enkelt alternative vis å vekte aksjeindekser på. I stedet for å benytte tradisjonell indeksvekting, hvor hvert selskap utgjør en viss prosent basert på markedsverdi, så handler «Smart Beta» om å sortere selskapene etter visse faktorer. Hensikten med dette er å oppnå en høyere avkastning enn tradisjonell indeksing på sikt.

Hva er vitsen med «Smart Beta»?

Forskere fant tidlig at selskaper kjennetegnet ved lav prising i forhold til den bokførte egenkapitalen gav høyere avkastning enn høyere prisede vekstselskaper. Det betyr i praksis at hvis man tar verdiselskapene ut av en aksjeindeks og kombinerte dem til en egen, så skal man slå markedet i det lange løp.

Det er ihvertfall hva teorien sier.

Ved å grave i historiske aksjekurser har akademikerne kommet opp med en rekke faktorer, som alle er assosiert med avkastning høyere enn indeks. Selv om mange av disse er reinspikka sludder og resultat av såkalt «datamining», så finnes det flere som virker å gi faktiske resultater. Noen av de mest populære er:

Det finnes sterke bevis på at flere av faktorene holder vann, både over tid og på tvers av landegrensene. Selv er jeg foreløpig overbevist om at både verdi og størrelse faktorene har noe for seg. Dette er de to jeg mener er best forankret i forskningens verden, samt enklest å investere i. Jeg har derfor vektet aksjeporteføljen min mot verdi- og småselskaper.

Verdi- og småselskaper gir meravkastning

Dette er kontroversielt i manges øyne, men ta en kikk på tabellen jeg stjal fra en artikkel publisert av Robeco Asset Management nedenfor. Her ser vi tydelig hvordan både verdi- og småselskaper i USA for perioden 1963 til 2009 har gjort det bedre enn aksjemarkedet som helhet.

Av kolonnen Meravkastning til venstre ser vi resultatene for hver av de tre porteføljene a) Indeks, b) Småselskaper og c) Verdiselskaper i forhold til avkastningen på amerikanske statsobligasjoner fra 1963 til 2009. Småselskaper og verdiselskaper slår det generelle markedet i snitt med henholdsvis 4,4% og 1,8% årlig over denne perioden.

Avkastning må selvsagt ses i forhold til den risikoen man tar med pengene. Flytter vi blikket over til høyre til kolonnen CAPM Alpha, så ser vi den risikojusterte avkastningen verdi-og småselskaper leverte i prosent utover markedet generelt. Selv om småselskaper gjør det bedre enn indeksen gir de en langt mer humpete ferd i jakten på avkastning. Dette underbygges videre av Sharpe ratio, som er et mål på avkastningens størrelse sett i lys av risikoen man tar. Jo høyere tall her, desto bedre.

Det er derfor ikke tatt ut av luften når jeg sier at:

  • Å eie SMÅ SELSKAPER gir bedre avkastning enn markedet på sikt.
  • Å eie såkalte VERDISELSKAPER gir bedre avkastning enn markedet på sikt.

Hvordan jeg benytter «Smart Beta» i praksis

Jeg har valgt å overvekte verdi- og småselskaper i aksjeporteføljen, da dette er faktorene jeg anser som de mest robuste. Til sammen er det snakk om fire børshandelete indeksfond(ETF`er), som til sammen utgjør 40% av porteføljen(se diagram nedenfor). Dessverre er utvalget av indeksfond rettet mot verdi- og småselskaper mangelvare på det norske markedet. Jeg har derfor sett meg nødt til å benytte ETF`er, hovedsakelig fra Vanguard for å oppnå ønsket eksponering.

Ideelt sett ønsker jeg at de 20% av aksjeporteføljen som er dedikert til småselskaper skal bestå av kun små-verdiselskaper. Det er fordi jeg mener å kunne oppnå enda bedre resultater ved å kombinere de to faktorene. Ting tyder nemlig på at små-verdiselskaper som aktivaklasse banker småselskaper generelt ned i grusen. Men for å ikke ende opp med altfor mange ETF`er, så har jeg foreløpig valgt å kombinere Vanguard Small-Cap ETF med Vanguard FTSE All-World ex-USA ETF.

Diagram: Andel indeksfond vektet mot størrelse og verdi i aksjeporteføljen.

aksjeporteføle - smart beta

Viktig å ha realistiske forventinger

Som med det meste innen finans, så er det å vekte aksjeporteføljen mot verdi- og småselskaper ingen garanti for suksess.

Det er nemlig slik at resultatene fra en slik strategi fint kan henge etter det generelle markedet over lange perioder. Det kan ta vinter og våtter før den forventede meravkastningen fra faktorer, som verdi og størrelse materialiserer seg i praksis. For eksempel gjorde amerikanske småselskaper det vesentlig dårligere enn S&P 500 indeksen og det meste annet gjennom hele 80-tallet.

Siden vi vet at resultatene kan la vente på seg, så er det utrolig viktig at man står løpet ut når man først har valgt en slik retning. Å skifte ut faktorvektede fond som gjør det «dårlig» etter noen år er garantert en oppskrift på elendig avkastning.

Skal man sitter her, så må man være langsiktig!

Kjære lesere, hva er deres erfaringer med såkalt «smart beta» ? Og hva tror dere om avkastningen fra verdi- og småselskaper på sikt?

12 kommentarer om “Evaluering av aksjeporteføljen(3/5) – Smart Beta”

  1. Interessant innlegg. 🙂

    Skagenfondene gjorde i veldig mange år suksess med å investere i verdiaksjer (noe blant annet jeg selv tjente penger på), men har de siste årene levert dårlige resultater. Dette kan skyldes at selskapets fond har blitt for store og populære, men det kan også henge sammen med at verdiaksjer nå er litt «ut». Sånn sett er muligens timingen for å investere i verdiaksjer nå ganske god? Så gjenstår det selvsagt å se om og når verdiaksjer blir «in» igjen.

    Svar
    • Takk,

      Gode tanker det der. Min hypotese om Skagen er at de har blitt for store, men vi får se fremover. Hvorvidt dette er tidspunktet for å vekte seg opp i verdiaksjer vet jeg ikke. Store verdiselskaper ved (VTV) Vanguard Large-Cap value(ish) har ihvertfall over siste 5 år gjort det vesentlig dårligere enn S&P 500 indeksen. Mens små verdiselskaper ved (VBR) Vanguard Small-cap value har gjort det ca likt.

      Du eier kanskje fortsatt noen «verdi» fond selv?

      Svar
    • Interessant lesing. Takk for at du deler. Selv om det nok er den del «kreative» tall bak noen av de grafene, så er det den retningen det går. Nettopp derfor jeg har en eksponering til fremvoksende markeder på 22,5%. Høres kanskje lite ut, men er nok til at de fleste investeringsrådgivere ville satt kaffen i halsen 😉

      Svar
  2. Veldig interessant. Min umiddelbare reaksjon er at det må være enda vanskeligere å velge en god indeks med smart beta enn med et mer tradisjonelt superbredt fond? Hvis du kjøper KLP Aksjeverden Indeks vet du jo hva du får – litt av alt – mens du vel må bruke mer tankevirksomhet på å finne en fornuftig smart ETF?

    Et spørsmål til, som forhåpentligvis kan være tema for fremtidig innlegg: hva med kildeskatt etc. av utenlandske ETFer? Mener å ha lest at hvis du eier en amerikansk ETF som investerer i globale aksjer, så betaler ETFen først kildeskatt i landet aksjene bor i, deretter blir det skatt i USA, og så evt skatt av utbyttet i Norge igjen.. Kompliserte greier og jeg vil gjerne høre hva Finansnerden mener om saken!

    Svar
    • Hei Småsparer,

      Å sette sammen en slik portefølje krever absolutt mer hodebry. Gidder man ikke det, så er fastsparing i KLP AksjeVerden Indeks et godt alternativ. Hvis jeg måtte velge ett enkelt aksjefond, så ville dette fondet være mitt førstevalg!

      US-registrerte ETF`er, som de jeg eier belastes automatisk for kildeskatt på løpende utbytte iht. skatteavtalen mellom USA og Norge.

      Takk for tips til kommende innlegg. Skatt på US-registrerte ETF`er er alltid et finurlig tema. En av grunnene til at jeg flytter alle ETF`ene mine over til investeringskonto. Mer om det her: https://www.finansnerden.no/evaluering-av-aksjeportefoljen15-investeringskonto/

      Svar
  3. Ang. Skagen:
    Jeg har også tjent gode penger på Skagen tidligere. Men nå må man 10 år tilbake før S. Global slår index. Når det gjelder årsak, er jeg mer usikker. Skagen Vekst (tidligere 1/2 Norge) var kanskje for stort; derfor endret de nettopp til Norden.
    Men når det gjelder Global og Kon-Tiki, tviler jeg på at de var for store.
    Norsk-baserte fond er vel fortsatt ganske små i den store verden?

    Etter å ha vært kunde i Skagen i 25 år, er det på tide å prøve noe nytt for meg iallfall. Så ila. et par år vil jeg selge meg ned og ut.
    Men de var lenge en god bidragsyter, faktisk den beste for meg.

    Svar
    • Hvis det er noen trøst, så slet selv Peter Lynch med å slå indeks på slutten av sin karriere som forvalter. Hva tenker du å bytte til?

      Svar
  4. Hei, small cap fond er det som jeg har valgt for min itp (innskuddspensjon) og mer konkret Nordea Small Cap. Tidligere hadde jeg denne fond via investeringskonto men kan ikke kjøpes noe mer pga de har stengt for nye eiere. Uansett, mitt poeng er at den svinger litt og den gir bedre avkastning på lang sikt og dette har jeg valgt på min lengste plassering, altså pensjonsmidler. Verdi aksjer og fond har jeg også god erfaring med og sitter for tiden på en del store norske og internasjonale selskaper. Men, det som er viktigst etter min mening er å sette ett mål på hvor mye porteføljen vil kaste av hvert år uansett avkastning på de enkelte plasseringene i denne. God analyse og artikkel!

    Svar
    • Hei Investor,

      Hyggelig at du likte artikkelen.

      Grattis med eierskap i Nordea Nordic Small Cap! Et av få aktivt forvaltede aksjefond, jeg faktisk har sett på tidligere. Har jo blitt en litt «eksklusiv» greie etter at forvalter stengte det for nye kunder under NOK 100 mill i fjor. Forsåvidt en god ting, da for stor forvaltningskapital vil ødelegge fondets strategi.

      Gøy å høre at flere koser seg med verdi- og småselskaper.

      Svar
  5. Jeg har lest meg opp på smart beta i det siste, og siden jeg kan endel statistikk, falt jeg pladask for Morgan Stanley sine resonnementer om emnet. Jeg har putta de pengene jeg har inn i en iShares-ETF som skal følge MSCI’s ACWI multifaktor-indeks, og kommer til å spare månedlig inn i KLP Lavbeta.

    Det som er viktig med faktorinvestering er at det kan gå lange tidsperioder der enkeltfaktorer gjør det dårligere enn indeks. For eksempel var small caps på 90-tallet ingen vinnerstrategi. Periodevis har også multifaktor-strategier gjordt det dårlig, men de er likevel vesentlig mer robuste historisk enn enkeltfaktorstrategier. Logikken bak å se på flere faktorakser når aksjer skal plukkes gir mye mening for meg – med kvalitet+verdi, for eksempel, slik MSCI operasjonaliserer det, skal man kunne komme langt i å unngå verdifeller. Small cap value er populært, men kvalitet og momentum er sterkere faktorer, historisk. Sjekk graf side 13 i MSCI-rapporten med tittel «Foundations of Factor Investing» eller grafen side 37 i dokumentet «How Smart are “Smart Beta” ETFs? Analysis of Relative Performance and Factor Timing».

    Det jeg har lest om størrelsesfaktoren tyder på at den ikke gir risikojustert gevinst. Se for eksempel «No Free Lunch From Equal Weight S&P 500» i Forbes og bloggposten «What If There Is No Small Cap Premium?» Jeg synes dette er den minst interessante premium-faktoren, også fordi den minskes mye når man tar med de andre faktorene, slik jeg har forstått det.

    Problemet med multifaktor-strategier er at det ikke er populært, og at det mangler investeringsverktøy. ETF-en jeg har putta pengene mine inn i har ikke stort mer enn de 20 millionene de starta opp med og selv om det kun er noen måneder siden vil jeg tippe noe må skje for at den ikke skal bli nedlagt. De norske multifaktor-fonda, KLP Lavbeta og Storebrand sitt, virker mest opptatt av å redusere risiko framfor å jage gevinst, opererer med ukjent metodikk og har begrensa med track record.

    Det er et par år siden nå de fleste faktorindekser har gitt særlig premie. Det er jo mulig at det hele rett og slett er prisa ut siden omtrent alle og enhver nå ser ut til å bruke faktorstrategier.

    Svar
    • Hei Are-Harald,

      Takt for engasjerende kommentar! Ingen tvil om at Smart Beta er et spennende tema. Skal ta en nærmere kikk på multifaktor-strategier når jeg får tid. Definitivt verdt et eget innlegg! Ellers er det sant at størrelse faktoren gir relativt lav risikojustert avkastning. Det så vi f.eks også i tabellen ovenfor. Ikke særlig mye over indeksen. Ettersom denne faktoren er en av de mest kjente faktorene, så skal man ikke se bort i fra at den er svekket ved at stadig flere investorer vekter sine porteføljer mot småselskaper. Eller kanskje den plutselig vil komme tilbake? Som jeg skrev i innlegget, så er ingen ting garantert her. Sjekk ut ukens linker for mer om Smart Beta: https://www.finansnerden.no/helgelesing-smart-beta-og-trobbel/

      Svar

Legg igjen en kommentar