kjedelig

Hvorfor jeg elsker indeksfond

Hvorfor jeg elsker indeksfond og skyr aktivt forvaltede aksjefond generelt.

Indeksfond

Indeksfond er sykt kjedelig! Ja, så ille er det noen ganger faktisk at jeg selv sper på porteføljen med en og annen enkeltaksje. Likevel, så elsker jeg simpelthen indeksfond.

Men hva pokker er egentlig et indeksfond, tenker du kanskje?

Et indeksfond er en bøtte med verdipapirer skrudd sammen slik at det gjenspeiler både sammensetningen og avkastningen til en gitt referanseindeks. Et eksempel på en slik referanseindeks kan være OSEBX, bedre kjent som hovedindeksen på Oslo Børs. Du vet, den som mediesirkuset alltid hyler om når det er snakk om katastrofe eller eufori i aksjemarkedet.

Indeksfond benytter ikke fundamentalanalyse, dartkasting eller andre fancy teknikker myntet på å jakte finansverdens hellige gral, nemlig å oppnå meravkastning utover en gitt referanseindeks. Ei heller ansetter de rådyre kjendisforvaltere, som fyller lommene sine med kundenes(dine) penger gjennom å ta svinedyre gebyrer. Derimot er de satt til og slavisk følge en gitt indeks uten videre sprell. Dette er også hvorfor de populært kalles i media for passivt forvaltede fond.

Passiv forvaltning sier du? Det skal jeg ihvertfall ikke ha!

Jo, det bør du faktisk. Aktivt forvaltede fond har nemlig en lei tendens til å tape for markedet på sikt.

Strategier for å plukke aksjer som slår markedet fungerer ikke i det lange løp!

Resultatene av et busslass med forskning viser at brorparten av fondsforvalterne ikke bedriver annet enn kvalifisert gjetting når de plukker aksjer. Dessverre er det slik at kvalifisert gjetting her gir resultater på linje med en beruset sjimpanse bevæpnet med Dagens Næringsliv og dartpiler. Som Daniel Kahneman, forfatteren av boken «Thinking Fast and Slow» påpeker, så minner forvalternes aksjeplukking mer om et terningspill enn poker. Men hva vet vel han, som kun er Nobels Pris vinner i økonomi.

Hele 2 ut av 3 fondsforvaltere leverer dårligere resultater enn markedet.

Så hvorfor ikke bare velge den tredjedelen av forvalterne som faktisk leverer varene?

Jo, lykke til med det. Hvilke fond som slår indeks varierer nemlig sterkt fra år til år. Ifølge Kahneman, så er sammenhengen så vidt større en null. Det betyr at selv om du er griseheldig og putter pengene i et fond som gruser markedet et år, så er det kun et tidsspørsmål før fondet vil gå på en smell.

Ingen ting vondt om aksjeanalytikere, som dedikerer seg til å intervjue toppledere og å plukke regnskap og makrotall i filler. Det er bare synd at evnen til å vurdere et selskaps fremtidige potensiale ikke er synonymt med å slå aksjemarkedet. Å plukke aksjer som slår markedet handler nemlig om hvilken informasjon som allerede er bakt inn i kursene, og man sitter dessverre stort sett på lik informasjon.

Men hva med Warren Buffett og Peter Lynch?

Det er sant at forvaltere med evnen til å gruse markedet finnes, men de er dessverre ekstremt sjeldne. Samtidig vil jeg ikke si at Warren Buffett er en ren aksjeplukker. Han er heller en forretningsmann og finansiell ingeniør av ypperste klasse. Peter Lynch derimot gjorde suksess som forvalter av fondet Fidelity Magellan fra 1977 til 1990. Men selv han slet med å oppnå meravkastning målt mot den amerikanske S&P 500 indeksen de siste årene etter at hans talent ble offentlig kjent.

Selv om disse talentene finnes, så er det dessverre ingen god måte å identifisere dem før i ettertid, og da er det som regel for sent. Når et forvaltertalent først blir kjent, så har det en lei tendens til å tiltrekke seg enorme strømmer av nye penger, noe som gjør det vanskelig å plassere disse uten å drive opp aksjekursene. At all verdens finurlige strategier for å plukke vinnende aksjer heller ikke fungerer på sikt, slik Princeton professoren Burton Malkiel viser i sin bok «A Random Walk Down Wall Street» hjelper ikke akkurat på saken.

Indeksfond har lave kostnader!

Da indeksfond ikke benytter fancy triks i en evig dans for å slå en gitt referanseindeks, så har de typisk meget lave forvaltningskostnader. Det er gode nyheter! Mindre bruk av penger på analysearbeid og rådyre forvaltere betyr nemlig at mer av fondets avkastning tilfaller deg.

Pøh, man får jo den avkastningen man betaler for, hører jeg noen si?

Nei, ikke når det gjelder aksjefond.

Indeksfond garanterer en avkastning lik den referanseindeksen fondet representerer, minus et minimalt årlig forvaltningsgebyr. Det høres jo ganske puslete ut, ikke sant? Men ifølge William Bernstein, forfatteren av boken «The Four Pilars of Investing«, så plasserer det deg faktisk blant de 20% beste aksjefondene på sikt.

Kostnader har nemlig utrolig mye å si for hva du sitter igjen med. La oss se på et eksempel.

Folkefondet Eika Norge vs. KLP AksjeNorge indeks 2

Eika Norge ble 29 august i år kåret av Dagens Næringsliv til det beste folkefondet hittil i 2014. Ordet «folkefond» betyr at fondet har mer enn 15.000 kundeforhold, noe som sier meg at det er et fond folk flest putter pengene sine i. Med en avkastning før skatt på hele 21% over de siste 12 måneder, så antar jeg at de med penger her er rimelig fornøyde.

Men bør disse investorene egentlig være så happy?

Sammenligner vi avkastningen for Eika Norge over de siste 12 månedene med indeksfondet KLP AksjeNorge indeks 2, ser vi raskt at de to fondene har rimelig lik avkastning på henholdsvis 21% og 21,9% (se grafen nedenfor).

klpaksjenorge_vs_eikanorge1

Men vent nå litt…

Et raskt blikk på salgsprospektet for Eika Norge viser at fondet har en årlig forvaltningskostnad på 2%.

Har du kr 100.000,- plassert her, så går hele kr 2.000,- rett i lomma til blodsugerene i Eikagruppen. Som om ikke det er nok, så har fondet både kjøps- og salgsgebyrer. Indeksfondet fra KLP tar derimot kun 0,2% årlig. Altså vil det såkalte «folkefondet» koste deg minst kr 1800,- mer i året i dette eksempelet. Det verste er at fondet gjør det dårligere enn indeksalternativet, selv før man justerer for de spinnville kostnadene.

klpvseika2

Det høres kanskje ut som om jeg henger meg opp i småpenger?

La oss si at Ola Dunk fortsatt er uvitende nok til å plassere kr 100.000,- i Eika Norge. Dette er pensjonen hans, så pengene står i 30 år til en gjennomsnittlig avkastning på 8 % årlig før kostnader. Etter 30 år sitter han da igjen med ca kr 575.000,-. Hadde han derimot valgt å putte pengene i KLP AksjeNorge indeks 2, så ville han istedet endt opp med kr 950.000,-. Den vesle forskjellen på 1,8% i årlige forvaltningskostnader mellom de to fondene betyr her at vår venn går glipp av hele kr 375.000,-(se grafen ovenfor).

At forvaltere skal ha betalt er fullt forståelig, men da bør de for pokker også levere varene, noe som dessverre er lite sannsynlig.

Inntil jeg finner skikkelig bevis for det motsatte, så skyr jeg forvaltede fond som pesten. Istedet velger jeg å følge rådet Warren Buffett nylig gav til sine arvinger, og putter brorparten av pengene mine i indeksfond. Hvis det er bra nok for kona til Warren, så er det godt nok for meg også!

Les også: Hvordan velge beste indeksfond

24 thoughts on “Hvorfor jeg elsker indeksfond

  1. Hei, er enig i at det finnes mye dårlige aktive «skapindeksfond» som Eika fondet du nevner. Jeg mener dog at det finnes gode aktive forvaltede fond som år etter år greier å slå indeks. Det at et aktivt forvaltet fond kan ha flaks et år og gjøre det bedre enn markedet er så klart mulig, men ved aktiv forvaltede fond er det i større grad viktigere å se på hvem som faktisk forvalter fondet. Hvis fondet over en årrekke har prestert bedre enn markedet med den samme forvalteren, så er det ikke flaks når fondet fortsetter å slå markedet.

    Et eksempel her er Invesco Pan European Structured Equity Fund, som er et aktivt forvaltet lavbeta fond, dvs et fond med mindre svingninger. Disse har som kjennetegn at de underpresterer i gode tider, men faller mindre i kriser. Invesco Pan European Structured Eq har dog prestert bedre enn indeks i gode tider, men greide den bragden å bare falle 15% under finanskrisen, mens indeksen falt med 30%.

    Ta gjerne en titt på fondet selv, og si hva du synes om det.

    http://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F0GBR04K6R

    1. Hei Lasse,

      Eika Norge, etc er vel skrekkeksempler. hehe. Nå er historisk avkastning ingen garanti for fremtidig avkastning, som jo Morningstar proklamerer. Forvalter kan fint ha flaks med sine plasseringer over flere år uten at det har noe nevneverdig med dyktighet å gjøre. Samtidig viser et busslass med forskning at det er liten sammenheng mellom avkastning og forvalters dyktighet. Typisk ser vi dette ved at det sjelden er de samme fondene som er på topp år etter år over lengre perioder. Men enig i at det finnes noen få gode aktivt forvaltede aksjefond, bare så synd det er så utrolig vanskelig å identifisere dem før de har blitt for store og har mistet «piffen». Et vis å identifisere disse, er ifølge Helge Nordahl å se etter forvaltere som tar mange små lønnsomme eierposisjoner, da slikt tyder mer på dyktighet fremfor ren og skjær flask. Likevel kan man aldri være helt sikker før i ettertid, og da er det som regel for sent.

      Tok en titt på Invesco Pan European Structured Equity Fund, som du nevner. Etter kostnader har det over de siste 3 årene gitt ca lik risikojustert avkastning som DNB Global Indeks etter kostnader, så hadde selv foretrukket et indeksalternativ. Kan godt hende forvalter her faktisk er dyktig og kan slå indeks år på år, men det vet jeg ikke. Sannsynligvis ikke.

      1. DNB Global Indeks er et globalt indeksfond som er vektet 55% i det amerikanske markedet. Fondet Invesco er jo et Europeisk fond, som bare investerer i Europa. Så de to går det ikke ann å sammenligne! :)

        1. Enig, absolutt ulikheter i direkte eksponering. Men hadde likevel selv foretrukket et globalt indeksfond uten valutasikring for bred og generell dekning av store selskaper i Europa m.m. Alternativt kan man se etter et indeksfond med bred europeisk eksponering. Har dessverre ikke funnet noen gode alternativer til det basert i Norge. Kanskje noen av dere andre lesere har oversikt på norsk registrerte indeksfond med Vest-Europeisk eksponering?

          1. Handelsbanken Europafond Index?

            Det er en gjeng på Shareville som har mast på KLP om å tilby et europeisk indeksfond. KLP svarte at de vurderer å tilby et i 2015.

          2. Savner det selv, samt indeksfond rettet mot small-cap og verdiselskaper.

    1. Hei TJ Inc,

      Jeg benytter Netfonds, Nordnet og KLP. Litt rotete, men slik er det akkurat for øyeblikket :)

  2. Tilbaketråkk: Skagenfondene - Pengevett
  3. Hei. Er enig i alt du skriver om indeksfond vs. aktivt forvaltede fond, men er allikevel usikker på om den grafen du viser for Eika-fondet ikke allerede har årsgebyret «innbakt»? Er det ikke slik at grafer og historikk over fond (f.eks. hos Morningstar) viser utviklingen etter at alle gebyrer er trukket fra? Da blir det feil å trekke fra ytterligere 2%.
    Men det er mulig jeg har oppfattet dette feil.

  4. Fra Morningstar: «Forvaltningsavgift er en årlig avgift som går til forvaltningen av fondet. Avgiften er allerede trukket ut i den daglige kursen som rapporteres av fondet. »
    Det er mulig Bloomberg beregner kursene selv uavhengig av forvaltningsselskapet og derfor rapporterer kurser som ikke er justert for avgifter.

  5. For folk som har lyst å få forklart i dybden hvorfor 98 av 100 personer bør velge indexfond, vil jeg anbefale å sjekke ut boken «The little book on commen sense investing».
    Den forklarer veldig tydelig, med statistikk i bakhånd, hvorfor det er det riktige valget for de fleste.

    1. Hei Bulishbear,

      Enig, folk flest bør ikke benytte annet enn indeksfond, som de putter i skuffen og glemmer. Biten med å «glemme» er viktigst. Takk for tips til lesestoff! :)

    1. Hei Lars,

      DNB Nordic Technology har jeg ikke sett på, da det er et bransjefond fylt til randen med høyt prisete vekstselskaper. Leste nylig at de vant en kåring for beste fond, noe som for meg er en indikasjon på at man her kan forvente relativt lav avkastning fremover. Dessverre er jeg ikke synsk, så anbefaler at du gjør en egen vurdering på det.

  6. Takk Hr finansnerd! Dette overstemmer også med «Money, master the game» av Tony Robbins som ligger på nattbordet for tiden.

  7. Hei! Jeg er helt ny på aksjesparing, men har prøvd å lese meg opp for å få litt oversikt. Har fått veldig mye nyttig info her inne, og all honnør til deg for gode forklaringer.

    Ønsker å begynne med indeks, og har noen alternativer i KLP. Ville du ha anbefalt en spredning på flere? Og hva tenker du om engangsbeløp vs kun månedsbeløp i dagens marked?

    1. Hei Inger,

      Hyggelig å høre at du liker bloggen.

      Ofte er det enkle gjerne det beste. Et globalt fond gjør susen for de fleste. Samtidig kan man dele opp fondsporteføljen f.eks etter geografi og rebalansere årlig, men det er for de spesielt interesserte.

      Det finnes ingen fasit for hva som er best i dagens marked. Hva som gjelder er å skru sammen en god plan, som man så følger slavisk uavhengig av hva man tror markedet kan finne på. De beste for oss vanlige dødelige er fast sparing hver måned. Det finnes også mer avanserte vis å gjøre det på, som f.eks «value averaging», men som rebalansering, er det for de over snitt interesserte.

      Hvis du ønsker å plassere et større beløp, så kan du se hva Ben Carlson har å si: http://awealthofcommonsense.com/2015/08/investing-a-lump-sum-at-all-time-highs/

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>