finansrådgiveren er ikke din venn

Hvorfor finansrådgiveren ikke er kompis

Finansrådgivere er selgere som ikke alltid handler til kundenes beste. Heldigvis kan du selv ta grep for ikke å bli lurt.

I Nettavisen kunne vi for en tid tilbake lese om en angrende synder. Det var en finansrådgiver, som nå var lei av å lure kundene daglig. Han hadde fått nok av å pushe dårlige rente- og aksjefond på norske sparere.  Visstnok skal han ha fått kjeft av sjefen for å selge kundene fond som gav lav inntjening til salgsselskapet han jobbet for.

Nå er ikke dette noe nytt i bransjen, derfor er jeg ei overrasket.

Det er nemlig slik at det som er til kundens beste ikke alltid er i finansrådgiverens eller dennes arbeidsgivers interesse. Ihvertfall ikke på kort sikt. Nettopp derfor er det viktig at man ikke tar alt den hyggelige damen eller mannen i banken sier for god fisk.

Satt på spissen fra South Park.

Motstridende interesser

Interessene til finansrådgivere og kunder er langt fra sammenfallende når det gjelder spareprodukter. Mens kundene ønsker best mulig risiko justert avkastning til lavest mulig kostnad, så ønsker bedriften bak produktene å tjene mest mulig penger. Og da helst så raskt som mulig. Ikke noe galt i å tjene penger, men når man i prosessen regelrett svindler uvitende kunder blir det for drøyt.

Dette higet etter kortsiktig fortjeneste blant salgsselskaper og banker gjør at finansrådgivere jobber etter noen finurlige incentiver. For eksempel er det vanlig å stille krav til hva og hvor mye rådgiverne skal selge. Å stille krav er viktig for å fremme produktivitet. Problemet oppstår når det på forhånd legges føringer på hva som skal selges. Da sier det seg selv at produkter med lav fortjeneste, som for eksempel indeksfond ikke er det første som tilbys kundene.

Ikke rart nordmenn er lastet opp i rådyre aksjefond. Det er jo dette de har blitt solgt!

Forskjell på salgsselskaper og banker

Salgsselskaper er kjent for å være hakket kvassere enn bankene når det gjelder kreativ rådgiving. Tenk type Acta(Agasti), som druknet i søksmål og klager etter finanskrisen.

I et salgsselskap pusher finansrådgiver fond fra de forvaltere det foreligger avtale med. Til gjengjeld får de provisjon for bryderiet. Det er ikke uvanlig at de tjener mer på å selge visse fond fremfor andre, noe som gir stor sjanse for at kundene ender opp med hva enn selskapet tjener mest på. At enkelte rådgivere får provisjon på eget salg forsterker denne tendensen.

Hos bankene er det litt anderledes, men likevel bør du ikke føle deg trygg. Rådgiverne mottar som regel ingen provisjon for eget salg utover flakslodd. Men på lignende vis som hos salgsselskapene styres også de av budsjetter bestemt av ledelsen for å sikre god inntjening og kinderegg. Selv om ikke tydelige økonomiske incentiver råder, så sier det seg selv at de som ikke når budsjett stiller dårlig til lønnsforhandlinger.

Konsekvenser for kundene

Det hjelper lite at banker og salgsselskaper smykker seg med  AFR autoriserte rådgivere når deres incentivsystemer så til de grader undergraver regelverket. Retningslinjen om at rådgiver skal sette kundenes interesser i forsetet, er det tydeligvis  ulike oppfatninger av hva betyr. Presset for at de mest lønnsomme spareproduktene skal prioriteres i rådgivernes anbefalinger øker sjansen for:

  • at kunden ender opp med feil spareprodukt.
  • at kunden ender opp med et unødvendig dyrt alternativ.
  • at kunden blir solgt irrelevante produkter fordi rådgiver desperat forsøker å oppnå budsjett.

Samtidig er gjerne rådgivers beste anbefaling ikke nødvendigvis det beste produktet på markedet.
Dette gjelder særlig bankene, som stort sett tilbyr egne fond. Ønsker man f.eks eksponering til det globale aksjemarkedet vil indeksfondet KLP Verden Indeks oftest være best. Likevel vil det ikke være å finne blant rådgivernes anbefalinger.

Les også: Hvorfor jeg elsker indeksfond.

Hvordan unngå å bli lurt?

Det er de naive og uvitende som lar seg villede av dårlige råd fra banker og salgsselskaper. Trivelige finansrådgivere med brede smil og AFR sertifisering i lommen fremstår som troverdige eksperter ovenfor menigmann. Det er derfor ikke overraskende at hele ca 160.000 småsparere eier andeler i skapindeksfondene DNB Norge og Nordea Avkastning.

De som derimot har peiling lar seg ikke lure.

Det er derfor essensielt å ta ansvar for egne penger ved å tilegne seg relevant kunnskap. Folk flest evner ikke en gang å vurdere hvorvidt et aksjefond er bedre enn det neste.

Du vil ikke være en av dem!

For ikke å falle offer for dårlig rådgiving må man selv ta grep. Ingen andre vil gjøre det for deg. Start med å lese deg opp på finans og aksjemarkedet. Godt lesestoff finnes. Start gjerne med boklisten min. Etterhvert som du lærer vil du bli i stand til å gjøre dine egne vurderinger av hvorvidt noe er en god investering eller ei. Ikke vær en del av saueflokken som lar seg lure.

Les også: Fondsbløffen – Aksjefondene du ikke skal eie (1/2)

14 thoughts on “Hvorfor finansrådgiveren ikke er kompis

  1. Disse selgere er også en av grunnen til at mange ikke tør å investere i fond eller andre produkter. Mye på grunn av media som trolig har skremt de. Kan på en måte forstå det også fordi det er ikke alle i dag som leser blogger eller er på nett i det hele tatt. Når «alle» sier forskjellige ting er det vanskelig å tørre å ta pengene sine fra den trauste bankkontoen til noe annet.

    1. Absolutt. Løsningen er å utdanne seg selv og lære nok til å kunne ta egne beslutninger. Folk flest skjønner jo pokker ikke en gang hva et aksjefond er. Ikke rart folk ender opp med mye rart. «like a turkey shoot» for selgerne!

  2. Fin post. Det er krevende og alltid holde seg oppdatert om bedre alternativer enn det som tilbys spesielt når de man snakker med bruker alle psykologiske triks for å selge deg et produkt. En grei regel er at hvis noen aktivt prøver å selge deg noe, så er det til deres beste og ikke en selv. Si derfor nei, gå hjem, gjør research på egenhånd og ta kontakt på eget initiativ om du ønsker et produkt eller en tjeneste.

    1. Takker :) Eneste ansvarlige er å gjøre seg selv stand til å ta gode økonomiske beslutninger.

  3. På en måte er det en myte at det å investere i aksjemarkedet er så komplisert, og denne myten holdes i live av finansbransjen for at den skal rettferdiggjøre sin egen eksistens. Jeg er utdannet siviløkonom og har lest flere titalls aksjebøker, og har konkludert med at den beste løsningen for de aller fleste er en spareavtale i et globalt indeksfond. Dette er en kjedelig, usexy løsning, og den er ikke særlig lønnsom for finansbransjen, men det er likevel den beste løsningen for de aller fleste. Dette er for øvrig helt analogt med slankebransjen. Den beste løsningen for de aller fleste som ønsker å gå ned i vekt er å spise litt mindre og bevege seg litt mer. Veldig enkelt og greit, men kjedelig og usexy. Slankebransjen (som omsetter for utallige milliarder på verdensbasis) gjør ting komplisert og forvirrer kundene ved stadig å komme med nye produkter som skal senke appetitten og øke forbrenningen.

    Et veldig interessant spørsmål er dette: hvis veien til suksess er så enkel, hvorfor er det så få som velger å følge den enkle veien? Jeg tror dette skyldes at på tross av at menneskeheten på mange måter er kommet veldig langt, så er vi mennesker fortsatt veldig irrasjonelle og gjør en haug med idiotiske ting. Vi innbiller oss at vi er bedre enn gjennomsnittet, vi er impulsive og vi slutter aldri å tro på at vi skal finne enkle løsninger på våre problemer.

    Så er det selvsagt ikke alltid så enkelt likevel. Det jeg har skrevet om ovenfor er den beste løsningen for de fleste, men ikke for dem som virkelig vil gjøre det stort. Man blir ikke den nye Warren Buffet eller Peter Warren ved å investere i indeksfond. Men her må man gjøre et valg. Man kan ikke halvhjertet gå inn for noe, lese et par bøker og tro at man skal erobre verden. Skal man gjøre det virkelig stort, må man jobbe hardt og systematisk over lang tid.

    1. Hei Vidde,

      Takk for gode og utfyllende tanker. Enig med deg. Den gode måten å investere på for folk flest er sykt kjedelig, men samtidig svært lønnsom på sikt. Slår dermed et slag for indeksfond!

      Ellers er det alltid gøy å se hvor hinsides irrasjonelle vi mennesker er, og da særlig oss «gutta boys». Holdt på å dævve da jeg gikk igjennom vinnerne av the Darwin Awards i forbindelse med innlegget «Hvorfor kvinner banker menn på børsen». Nevnte jeg at ca 90% av vinnerne her var menn? Når det gjelder å investere er folk generelt sin egen verste fiende. Overmot og overdreven tro på egne kunnskaper sender folk rett inn på fattighuset. Vedder på at det fortsatt finnes noen som tror Funcom skal opp til kr 100 😉

  4. Hei,
    først og fremst takk for en meget interessant blogg, her skal jeg følge med!

    Har et par spm som er noe urelatert til innlegget, men spør likevel. Jeg er i en situasjon hvor jeg vurderer å bruke de 2-3 neste årene på å være en superdisiplinert sparer slik at jeg får råd til egen leilighet. Har lest hva du mener om leilighet så vil understreke at det ikke er en investering, mest for å ha et sted til meg selv og tingene mine. I de siste har jeg blitt litt i tvil på om dette er det lureste jeg kan gjøre, om jeg heller skal fortsatte og leie og plassere pengene andre steder.

    Spørsmålene mine er:
    * spare i BSU eller indeksfond?
    * vil du fortsatt anbefale indeksfond med relativt beskjedne sparebeløp?

    1. Hei Nille,

      Takk, og velkommen til bloggen :)

      Det å eie egen bolig er jeg faktisk fan av. Eier selv, men da etter evne. Det å låse opp alle ens midler og fremtidig inntekt opp i en altfor fet egen bolig derimot synes jeg er ren og skjær idioti, da det hindrer en i å investere nok.

      Men tilbake til spørsmålene dine:

      1) BSU, så fremt du tjener nok til å kvalifisere for skattefradrag. Husk at det da er midler som er låst opp til egenkapital til fremtidig bolig eller nedbetaling av boliglån(egen eller utleiebolig, et fett). Høy rente + skattefradrag gjør BSU overlegent det meste. Dessverre er årlig sparebeløp begrenset til kr 25.000,-, noe du vil se er veldig lite for en super disiplinert sparer.

      2) Alle beløp, store som små hjelper på. Selv små beløp i aksjemarkedet blir gode penger over tid. Det viktigste er å komme i gang så tidlig som mulig, slik at en får mest mulig drahjelp fra rentesrenteeffekten over tid.

      Til sist vil jeg minne på at det er viktig å tilegne seg relevant kunnskap om aksjer og investeringer, slik at man blir i stand til å gjøre gode beslutninger på egen hånd.

  5. Takk for svar!

    Slik jeg har forstått det kan man spare mer enn 25 000 i året og fortsatt få rentene, men ikke skattefradraget(?). Da blir det å vurdere om jeg skal fortsette å fylle opp for å få rentene (som nå er rundt 3,7) eller holde BSU til 25 000 i året og sette resten andre steder.

    Har sett på porteføljen din, fristende å følge ditt eksempel :)

    1. Du kan spare maks kr 25.000,- årlig, skattefradraget justeres i skatteoppgjøret.

      Aksjeporteføljen min er til gjennomgang, så ville ikke fulgt den akkurat nå. Kommer tilbake til dette i eget innlegg. Skal man gjøre det enkelt så er KLP AksjeVerden Indeks fint for eksponering til globale aksjer gjennom indeksfond. Enkelt og greit, så fremt man har risikotolleransen og forstår at dette da blir en langsiktig plassering. Man putter f.eks ikke penger som skal brukes til boligkjøp om 2 år inn i aksjefond.

  6. Hei Finansnerden.
    Veldig fin artikkel dette :)
    Du har akkurat beskrevet min situasjon når jeg skulle refinansiere hos DNB for ett år siden. De mente de hadde ett strålende fond, der hun viste meg en kurve som stod rett til værs. Jeg satt der uten noe som helst peiling på dette, men var allikevel skeptisk til å kaste meg ut i denne ukjente verden. Jeg aksepterte til slutt da de mente jeg måtte ha en spareavtale for å få lånet billigst mulig…….

    Jeg har det siste året lest meg opp på dette med aksjer og fond og følger ivrig med på både hva som skjer i USA, Europa og Kina. Har fått mye hjelp av denne bloggen og andre lignende blogger jeg leser , og det har ført til at jeg har stoppet sparing i DNB fond, litt på grunn av at de ikke klarer å slå referanse indeks og pga. kostnadene. Jeg har satt opp en spare avtale i KLP bla. :)

    Jeg har alltid sett på økonomi og finans som kjedelig, og er på ingen som helst måte økonom, men synes du klare å appellere til meg på en ganske god måte, ved å lage lettleselige artikler.

    Fortsett med det gode arbeidet, jeg følger med.

    1. Hei Hei,

      Synes det er utrolig kult at du tar ansvar for egen økonomi på dette viset. Fortsett slik! Er dessverre slik at deler av finansnæringen lever godt på å late som om det å investere er noe skikkelig hokus-pokus. Hensikten med det hele er ganske enkel: få det til å virke såpass komplisert og uforståelig for folk flest, slik at de føler de trenger finans-/investeringsrådgiverens svinedyre råd.

      Hva du forteller fra møtet i DNB overrasker meg ei. Tviler forresten sterkt på at de har lov til å kreve spareavtale for å bevilge boliglån. Slik oppførsel er tvilsom, og en av grunnene til at jeg ikke rører aksjefond fra bla. DNB med ildtang.

      Er det noe tema du ønsker at jeg skal skrive om, så er det bare å gi lyd.

      Lykke til med investeringene 😀

  7. Hei !
    Vi / firma har innskuddsbasert pensjonssparing i DNB. Dette ser ut for meg at går dårleg.
    Eg har satt da til 100 % pensjonsprofil.
    Er da nokre triks kvar og ein kan gjera med sånne ting ? Har tatt da opp med ledelsen, men får svada svar. Har klaga til DNB, men dei gidde ikkje svara ein gong….

    1. Hei Gunnar,

      Hvis fondene i pensjonsavtalen ikke imponerer, så burde det være mulig å bytte. Selvsagt avhenger utvalget av fond av hvilken avtale arbeidsgiver har tegnet med finansinstitusjonen bak innskudspensjonen. Typisk har arbeidsgiver gjort det enkelt, og valgt pakken med tre snevre risikoprofiler. Det eneste du får gjort er å «overtale» arbeidsgiver til å utvide tilbudet(skjer sansynligvis ikke), eller bytte til en arbeidsgiver som har et bedre tilbud.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>