3 ting jeg håper å ha lært av børsfallet i Japan i 1989

Det er alltid billigere å lære av andres feil, fremfor å gjøre dem selv. Her forklarer jeg hva jeg håper å ha lært fra boblen i japanske aksjer på 80-tallet.

Jeg var ikke gamle karen i desember 1989. Da var den japanske aksjeindeksen Nikkei 225, som består av 225 store japanske selskaper på tvers av bransjer, i ferd med å bryte gjennom 40 000 poeng. Stemningen var euforisk og japanske selskaper, som Sony, Toyota og Mitsubishi, virket uovervinnelige.

Men så raknet det hele.

Tidenes boble

Etter å ha gått seks-gangeren i løpet av 80-tallet, snudde den japanske børsen ned. Det var 29. desember 1989 og aksjeindeksen Nikkei 225 startet ferden mot hva som skulle bli en langvarig nedtur, fra 38 915 poeng til bunnen på 7 055 under Finanskrisen i 2009, ifølge DN Investor.

Det er et børsfall på over 80 prosent i løpet av to smertefulle tiår!

Sagt annerledes: Hvis du investerte en million kroner på toppen her så ville du på bunnen i 2009 ha sett pengene dine reduseres med kr 800.000,- til rundt kr 200.000,-.

Fortsatt i minus 30 år senere

Men det er mer.

For selv i dag, 30 år senere, står Nikkei 225 i rundt 23 500 poeng, som er nesten 40% lavere enn i romjulen 1989. Det vil si at om du investerte 1 million kroner i et aksjefond som fulgte Nikkei 225 indeksen slavisk rundt toppen, så ville du i dag fortsatt vært omtrent kr 400.000,- i minus 30 år etter!

Nedenfor kan du lese hva jeg håper å ha lært fra den japanske børsmassakren.

Håpet er at jeg med dette i lommen kan unngå å bli utradert av lignende kriser i fremtiden!

1. Aksjer kan bli dyrere enn du tror

Aksjer kan bli stivere priset enn hva du så for deg i dine villeste fantasier. Drevet av frykt og grådighet går det begge veier. Investorene trekker prisingen fra «grisebillig» i dårlige tider til himmelske proporsjoner når euforien får herje fritt, på børsene og i økonomien ellers.

Varierende prising i amerikanske aksjer

Bare se tilbake på børsfallet i 2009.

Da gikk prisen på solide selskaper verdens over til bunns i det investorene mistet troen på fremtiden. Men bare et par år tidligere (eller 7-8 år senere), stod prisingen i amerikanske aksjer i taket sammenlignet med gjennomsnittet for de siste hundre pluss årene på Shiller PE.

Boblen i Japan kan ha vært den største boblen i historien!

Dessverre har folk en lei tendens til å glemme slike hendelser og jeg regner derfor med at det vil skje igjen.

2. Pris har noe å si, men…

Pris er hva du betaler for en investering, mens verdi er hva du får. Mål på hvor dyrt aksjemarkedet prises, som Shiller PE, er ikke et verktøy for å time aksjemarkedet – langt der i fra!

Hvis du prøvde deg på en slik tilnærming i japanske aksjer på 80-tallet, ville du vært ute av markedet flere år før boblen sprakk. Det er lett å se i etter tid, men står du midt i galskapen er det lett å la seg blende.

To bobler sett under ett

Nedenfor ser du en sammenligning av prisingen av japanske aksjer før og etter boblen sprakk med IT-boblen i amerikanske aksjer på slutten av 90-tallet. Boblen var betydelig større i Japan, og japanske aksjer var faktisk mer enn dobbelt så høyt priset som amerikanske aksjer rundt år 2000.

Det sier meg at aksjer kan fortsette å stige mye, selv om alle indikatorer for lengst har ropt «SELG».

3. Spre pengene dine på flere kurver

Det vil si å ha en global portefølje, hvor du investerer på tvers av land, regioner og bransjer. Da unngår du å gjøre grove blemmer, som å investere alle pengene i hjemlandet ditt.

Hvis du for eksempel bodde i Japan i 1989 og hadde alle pengene dine i japanske aksjer, fikk du ikke bare et tiår med elendig avkastning. Du måtte også leve gjennom flere magre år, mens økonomien sakt stablet seg på bena.

Jeg er derfor opptatt av å eie litt av alle verdens aksjemarkeder.

Obligasjoner inn i miksen?

Du kan også inkludere andre investeringer, som obligasjoner, i tillegg til aksjer. For eksempel kastet japanske statsobligasjoner av seg rundt 6% gjennomsnittlig årlig fra 1990 til 2015. Det er betydelig bedre enn japanske aksjer, som ga null i den samme perioden.

Hvilken fordeling du ønsker av aksjer og obligasjoner avhenger selvsagt av:

• hva du ønsker å oppnå
• hvilken risiko du er komfortabel med
• hvor lenge pengene skal være investert

Men for de fleste vil nok en miks av aksje- og rentefond være rett, ettersom det å investere kun i aksjefond fort blir som en berg-og-dalbane i dårlige tider.

Med en global portefølje unngår du å bli knust av en krise som i Japan i 1989. Det globale aksjemarkedet greide seg nemlig fint i samme periode, selv når jeg tar med den miserable avkastningen i japanske aksjer.

Det er nok det viktigste jeg har lært!

Kjære lesere, dere har kanskje andre lærepenger fra denne boblen som er vel så viktig? I så fall er det supert om dere kan dele dem i kommentarfeltet under.