Slik lager du din egen investeringsplan i 5 enkle steg

Et mål uten en plan er kun et ønske.

Du trenger derfor din egen investeringsplan om du skal kunne oppnå det du ønsker med sparepengene dine. 

Det blir litt som å være på biltur. Investeringsplanen er kartet, som viser veien dit du skal. Mens investeringsporteføljen din er bilen som skal ta deg dit.

Uten planen vil du fort ende på feil sted, og uten porteføljen kommer du ingen vei.

Du trenger derfor begge for å lykkes!

Her forklarer jeg hvordan du lager din egen investeringsplan. Pluss tips til hvordan du lager en profesjonell portefølje.

Hva er en investeringsplan?

En investeringsplan er en plan for hvordan du skal investere og forvalte sparepengene dine. Den sier noe om hvor mye du skal investere, hvilke investeringer du skal eie og hvor mye. 

I tillegg kommer den med regler for hva du skal gjøre i ulike situasjoner. For eksempel under store børsfall og om livssituasjonen din skulle endre seg.

Dette er kartet som viser hvordan du skal komme dit du ønsker. En investeringsplan er derfor viktig for at du skal kunne oppnå målene dine og leve livet du ønsker.

Tips: Skriv ned investeringsplanen din etterhvert som den tar form. Lagre den i et Google-dokument, Word eller på papir. En side er nok. 

Forskning viser at da øker sjansen for at du kommer du følger den.

Steg 1. Hva ønsker du å oppnå?

Start med å finne ut hva du ønsker å oppnå med pengene dine.

Selv ønsket jeg “Fuck You Money”. Det vil si nok penger investert til at jeg kunne dekke levekostnadene mine om det ble nødvendig.

For deg kan det være noe annet. Kanskje vil du leve av investeringene dine? Leve et enklere liv uten å ha en godt betalt jobb, eller en romsligere tilværelse som pensjonist?

Vi er alle forskjellige.

Hensikten med denne øvelsen er at du skal finne:

• Sparemålet ditt: Hvis du ønsker å kunne kjøpe et feriehus, må du finne ut hvor mye penger du trenger for å realisere det
• Tidshorisonten din: Bestem når du vil ha nådd målet.

Eksempel: Jeg vil ha en million kroner om ti år for å kunne trappe ned på jobben.

Ved å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå får du en bedre forståelse av hvor mye du bør investere, hvilken risiko du kan ta og hvor lenge du skal være investert.

Du trenger mer enn du tror

Inflasjon og skatt gjør at du trenger mer penger enn du tror.

Eksempel: 1 million er 1,53 millioner om ti år (H3)

Hils på Ola. Han ønsker en million kroner om ti år. Med 3% årlig inflasjon trenger han 1,34 millioner kroner, bare for å kompensere for inflasjonen.

Det vil si at han må ha 1,34 millioner kroner for å kunne kjøpe samme mengde varer og tjenester om ti år, som han får for en million kroner i dag.

Han betaler også 37,84% gevinstskatt i aksjefond.

Hvis han investerer 8 900 kroner i aksjefond hver måned i ti år og oppnår 7% årlig gjennomsnittlig avkastning, vil han trenge cirka 1,53 millioner kroner før skatt.

Det er før skjermingsfradrag og formuesskatt.

Kort sagt: Olas mål om å ha en million kroner om ti år betyr at han trenger rundt 1,53 millioner, avhengig av hvor mye avkastningen utgjør og skatt.

>>Lær mer: Slik finner du ut hvor mye penger du trenger

Steg 2. Hvor mye kan du investere?

Gjør så en helsesjekk av økonomien din. Det vil si at du setter tallene dine inn i et budsjett og ser hvor mye du har igjen etter at regningene er betalt.

Vi har alle forskjellige utgangspunkt. Du må vite ditt for å kunne forstå hva som er mulig og hva du eventuelt bør endre.

Hva du skal sitte igjen med er hvor mye du er i stand til å investere.

Slik finner du av det:

• Steg 1: Sjekk hva du har utbetalt i måneden etter skatt.  Pass på at du har riktig skattetrekk, ikke glem formuesskatt
• Steg 2: Finn ut hvor mye du bruker hver måned.
• Steg 3: Trekk hva du har utbetalt i måneden fra det du bruker. Beløpet du sitter igjen med er hva du kan investere i måneden.
• Steg 4: Kartlegg hvor mye du allerede har investert.
• Steg 5: Finn ut hvor mye du bør ha i bakhånd til uforutsette utgifter. Du vil ikke måtte selge investeringer om oppvaskmaskinen skulle ryke.

Advarsel: Har du dyr forbruksgjeld? Da bør du fokusere på å nedbetale gjelden før du kan vurdere å begynne og investere.

Eksempel: Ola kan investere 10 000 kroner

Tilbake til Ola. Han er 35 år, jobber i et konsulentselskap og har i gjennomsnitt utbetalt 50 000 kroner hver måned etter skatt. Det inkluderer feriepenger.

Samlet svir han av 30 000 kroner i måneden. Det inkluderer mat, strøm, ferie, bolig (renter på boliglån) og moro. Han betaler ikke formuesskatt.

I tillegg betaler han ned på boliglånet med 10 000 kroner i måneden. Han har ingen investeringer fra før og en månedslønn på sparekonto “i tilfelle”.

Ut fra dette, har Ola 10 000 kroner å investere i måneden.

Tips: Et budsjett i et regneark gjør det enklere å holde oversikt over inntekter, kostnader og hvor mye du kan greie å investere.

Steg 3. Vurder hvilken risiko du kan ta

Du må litt ta risiko om du skal få sparepengene dine til å vokse. Akkurat som det å leve, er det usikkerhet knyttet til å investere.

Hvilken risiko du kan ta henger sammen med:

• Hvor store verdifall du kan leve med uten å miste nattesøvnen
• Hvor lenge det er til du skal bruke av pengene

Hvor store verdifall kan du leve med?

Nattesøvnen er syretesten. Får du ikke sove fordi du bekymrer deg for investeringene dine, så har du sannsynligvis tatt for høy risiko.

Ta en kikk på figuren under.

Den viser største 1-årige gevinst og tap, du kunne oppleve mellom 2005 og 2015, med en million kroner investert i ulike fordelinger av aksje- og rentefond:

• 100% aksjefond er et globalt aksjefond
• 100% rentefond er fond som investerer i norske statsobligasjoner.
• Resten er “kombinasjonsfond” med ulike fordelinger av aksje- og rentefond

Spør deg selv: Gitt muligheten for gevinst og tap, hvilket “fond” ville du valgt?

Svaret vil si noe om hvilken risiko du er komfortabel med. Hvis du nå svetter av tanken på å se pengene dine falle 30%, så er kanskje ikke aksjefond for deg. 

Da kan du i stedet vurdere rentefond eller en kombinasjon av aksje- og rentefond. Alt etter hvor mye du orker å se sparepengene dine svinge i verdi.

Ikke noe feil i det.

Hvor lenge er det til du skal bruke pengene?

Skal du kun ha aksjefond bør det være syv-ti år til du skal bruke pengene. Det må til skal pengene dine ha tid til å komme seg etter børsfall, om du skulle være uheldig.

Inkluder rentefond i miksen og du kan ha kortere tidshorisont. 

Men ikke overdriv.

Du vil trenge en del aksjefond om du skal ha god sjanse til å se pengene dine vokse. Kanskje er det greit med høyere risiko, om det øker sjansen for at du ender med mer penger?

Eksempel: Ola kan ta risiko med aksjefond

Husker du Ola? Han trengte 1,53 millioner kroner om ti år.

I tillegg kan han investere opp til 10 000 kroner hver måned. Han har en romslig økonomi og er komfortabel med risikoen i aksjefond.

Det er bra, fordi han trenger høy avkastning!

Investerer han 8 900 kroner i aksjefond hver måned i ti år og oppnår 7% årlig gjennomsnittlig avkastning, blir det omtrent 1,53 millioner kroner før skatt.

Dette er mulig med aksjefond. For eksempel ga det globale aksjemarkedet rundt 10% årlig gjennomsnittlig avkastning fra 1971 til og med 2023.

Men ingenting er garantert.

Tips: Si at Ola er bekymret for lav avkastning i aksjemarkedet. Da kan han kompensere ved å øke beløpet han investerer, og på den måten øke sjansen for å nå målet sitt.

Steg 4: Lag porteføljen som skal ta deg i mål

Bestem så hva du skal investere i. Det vil for de fleste si å lage en portefølje, som ikke svinger for mye samtidig som sjansen er god for å oppnå avkastningen du trenger.

5 populære typer investeringer

Du har forskjellige typer investeringer å velge i, og de kommer med forskjellig risiko og potensiale for avkastning.

Dette er de vanligste byggeklossene:

1. Aksjefond: Er fond som investerer i aksjer i børsnoterte selskaper. Dette er fond som kan svinge mye samtidig som at avkastningen kan bli høy.

2. Indeksfond: Er (vanligvis) aksjefond som forsøker å gjenskape avkastningen i en aksjeindeks, som Hovedindeksen på Oslo Børs, etter kostnader.

3. Rentefond: Er fond som investerer i lån utstedt av stater, kommuner og selskaper. Dette er fond som (vanligvis) vil svinge lite og muligheten for avkastning er begrenset.

Unntak for høyrentefond, som kan (nesten) svinge som aksjefond.

4. Fondspakker: Er fond-i-fond og kombinasjonsfond, som gir deg kun aksjefond eller rentefond, eller en kombinasjon av de to.

5. Krypto: Er digitale valutaer bygget på blokkjedeteknologi. Her kan du tape beløpet du investerer. Men enkelte som bitcoin, har vist å kunne gi høy avkastning.

Risiko og avkastning henger sammen

Risikoen er høy i aksjefond. For eksempel krasjet det globale aksjemarkedet, som gode globale indeksfond følger, 48% under finanskrisen i 2007-2009. Likevel var avkastningen 561% fra 1. januar 2007 til og med 3. november 2025.

Det er som at 100 000 kroner skulle vokse til 661 000 kroner (før skatt og inflasjon).

Teknologifond hadde gitt enda mer. Men høyrentefond er også kjent for å kunne svinge mye og gi grei avkastning i perioder.

Obligasjonsfond og likviditetsfond er kjedeligere.

Under ser du at de mest risikable fondene også har gitt høy avkastning.

Tips til å lage porteføljen

Skal du ha aksjefond bør du velge fond som sprer pengene dine på tvers av bransjer og geografi. Da er du mindre utsatt om en del av aksjemarkedet skulle slite.

Det er forskjell på ”være ned” i et globalt indeksfond og snevrere fond. I landfond, bransjefond, enkeltaksjer og krypto kan du faktisk tape beløpet du investerer.

For eksempel:

• Russiske aksjer ble “null” verdt som følge av sanksjoner i 2022
• Over halvparten av kryptoene som fantes i 2021 er i dag verdiløse

Skal du ha rentefond kan du velge norske fond, eller obligasjonsfond som er sikret til norske kroner. Høyrentefond bør minst kunne investere i hele Norden.

Tips: Husk å ta med hvordan du skal eie investeringene dine. Aksjefond bør for eksempel som hovedregel stå på en aksjesparekonto.

Lær mer: Slik lager du din egen portefølje i 5 enkle steg

Steg 5: Vedlikehold og regelmessig oppfølging

En portefølje trenger regelmessig vedlikehold og oppfølging. Selv gjør jeg det en gang i året, og da på bursdagen min.

Tre ting du bør få med i investeringsplanen din:

1. Rebalansering er vedlikehold

Med flere fond har du en portefølje som krever rebalansering. Da justerer du andelen hver investering utgjør av porteføljen tilbake til hva du på forhånd har bestemt er riktig for deg.

Hvis ikke risikerer du:

• å ikke få avkastningen du ble forespeilet
• at risikoen i porteføljen din blir for høy

Du kan gjøre det på to måter:

• Selg i hva enn som har steget for å kjøpe mer av det som ligger etter
• Kjøp deg opp i det som ligger etter med nye penger

Målet i begge tilfeller er å gjenopprette balansen i porteføljen din.

>>Lær mer: Slik rebalanserer du porteføljen din

Tips: Sjekk samtidig at investeringene dine oppfører seg som de skal. Indeksfond bør ligge tett på indeksen, mens aktive aksjefond bør gi bedre avkastning enn sammenlignbare indeksfond.

2. Når livssituasjonen endres

Du setter langsiktige mål for sparepengene dine, men så skjer det noe som gjør at planen må endres. Kanskje blir du arbeidsløs? Eller skilt?

Lavere inntekt kan bety at du må skyve på målet.

Får du uventet mye penger mellom hendene, kan du kanskje øke risikoen eller investere mer? Det er derfor lurt at du tar en fot i bakken og vurderer situasjonen din med jevne mellomrom.

3. En fleksibel plan

Prøv å se investeringsplanen som et fleksibelt dokument. Å kunne skyve på datoen du skal være i mål, er en superkraft når du investerer.

Si du er uheldig og treffer et børsfall rett før pengene skal brukes. Hvis du da kan være investert lenger, vil du øke sjansen for at du ender med nok penger.

Bonus: Inkluder egne regler

Regler for hva du skal gjøre i ulike situasjoner bør med. Ta det med som del av investeringsplanen, så blir det enklere å gjøre gode valg.

Børsfall

Et godt tips er å skrive ned hva du skal gjøre ved børsfall før det skjer. Da blir det enklere å gjøre gode valg i perioder hvor andre mister hodet.

Det kan være så enkelt som at du:

• minner deg selv på hvorfor du investerer
• sjekker om du trenger noe av pengene om kort tid
• vurderer om målet ditt er endret
• lar investeringene gå på autopilot
• ser for deg hva Warren Buffett (en erfaren investor) ville gjort

Du kan også ha egne regler for å investere ekstra under børsfall.

Tips: Det enkleste er å investere på autopilot med en spareavtale, uavhengig av hva som skjer i aksjemarkedet. Så kan du bare øke beløpet du investerer når media hyler om børsfall. 

Det er ofte et tegn på når det er lurt å kjøpe ekstra.

>>Lær mer: Slik tjener du ekstra gode penger på børsfall

Andre regler du kan vurdere

Du kan også legge til regler for hvordan du skal investere store beløp. For hva er egentlig lurest? Bør du investere hele beløpet på en gang eller bør du dele det opp?

Skulle du arve penger kan det bli relevant.

>>Lær mer: Slik investerer du store beløp i aksjemarkedet

Eller hva med regler for hvordan du skal selge? En dag skal du jo bruke pengene. 

Det er flere måter å gjøre dette på, og hvilken strategi du velger for å selge kan påvirke hvor mye penger du ender med.

>>Lær mer: 4 strategier for å selge fond

For å oppsummere: Et mål uten en plan er bare et ønske. Du trenger derfor en investeringsplan, som sier noe om hvordan du skal oppnå det du ønsker. Du bør skrive den ned, men det må ikke være perfekt. Planen din kan være så enkel som en oppsummering av hvorfor du investerer og hvordan du har tenkt å komme i mål.