Tre utfordringer med sosialt ansvarlige investeringer

Tre utfordringer med aktive aksjefond som forvaltes etter sosialt ansvarlige prinsipper: 1) begrenset investeringsunivers, 2) kostnader, og 3) middelmådig avkastning.

Sosialt ansvarlige investeringer

Sosialt ansvarlige investeringer(SRI) er i vinden. Kort sagt handler SRI om å se utover ren finansiell avkastning når man vurderer investeringsobjekter, som børsnoterte aksjer. Typisk betyr det at de investerte midlene er ment å fremme en bestemt sak, som f.eks menneskerettigheter i kombinasjon med å gi en viss avkastning. I praksis vil forvalter som del av arbeidet for å finne fantastiske selskaper her også vurdere i hvilken grad hvert enkelt selskap lever opp til sosiale, etiske eller miljømessige hensyn.

Fellesnevnere for aksjefondene innenfor denne kategorien er at de både skal gi investor en fornuftig avkastning og bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Det er ihvertfall slik det markedsføres.

Noen utfordringer

Det høres jo flott ut å oppnå en pen avkastning samtidig som man bidrar til å gjøre verden til et bedre sted. Men som med det meste, så er det også her noen utfordringer.

1. Begrenset investeringsunivers

Hva som anses som sosialt ansvarlig er svært subjektivt, og kan bety vidt forskjellige ting fra en person til en annen. For eksempel vil ikke en passifist finne det særlig etisk at indeksfondet KLP AksjeNorge Indeks 2 investerer i våpenprodusenten Kongsberggruppen(KOG), til tross for at selskapet lever opp til forvalters retningslinjer for ansvarlige investeringer.

På lignende vis er det også forskjeller blant de ulike fondsforvalterne. I USA er det typisk at aksjefond med fokus på SRI ekskluderer selskaper assosiert med alkohol, tobakk, gambling og våpen. F.eks ble Starbucks(SUBX), kanskje et av verdens mest sosialt ansvarlige selskaper sparket ut av en rekke fond, som følge av et samarbeidsprosjekt med brennsvineprodusenten Jim Beam i 2005. Det finnes og forvaltere som siler etter religiøse syn, og noen er såpass skrudd at de ekskluderer selskaper involvert i prevensjon.

Hva gjør norske forvaltere?

De holder seg stort sett til å utelukke selskaper som medvirker til brudd på internasjonale normer, i hovedsak FN-konvensjoner. Det betyr i praksis de som begår grove og systematiske brudd på menneskerettighetene, gjentatte miljøsvin, er involvert i produksjon av atomvåpen, og kull- og tobakkprodusenter ekskluderes. Av tabellen nedenfor ser du KLP sine generelle eskluderingskriterier, som jeg oppfatter å samsvare godt med konsensus blant norske forvaltere.

KLP kriterier

Hva er konsekvensen av slike begrensninger?

Utfordringen er at når man legger for mange slike restriksjoner på hvilke selskap som kan inngå i en investeringsportefølje, så kan man ende opp med å ekskludere noen fantastiske aksjer. For eksempel ble Apple(AAPL) sparket ut av flere amerikanske aksjefond, som følge av oppmerksomhet rundt elendige arbeidsforhold hos underleverandøren Foxconn i Kina for noen år siden. Her hjemme har flere forvaltere utelukket Walmart, en av verdens største retailere, samt flere oljeselskaper, som Chevron og Total. For å ikke nevne Lockheed-Martin, som utvikler de nye jagerflyene våre.

Det er altså en viss fare for at man går glipp av en pen gevinst fordi forvalter tar hensyn utover ren avkastning, som jo begrenser muligheten til å velge aksjene med kanskje størst potensiale for fortjeneste.

2. Kostnader

Det er ingen hemmelighet at det å vurdere potensielle investeringsobjekter etter kriterier for sosialt ansvarlig investeringer kan være både tid- og ressurskrevende for forvalter. Kanskje særlig gjelder det de mer spissede fondene, som de med «grønne» profiler. Kostnadene for forvaltning vil selvsagt variere med hvilke kriterier man benytter for sosialt ansvarlig og bærekraft, samt hvor systematisk og effektivt forvalter jobber. Men uansett hvordan man vender og vrir på det, så er det en del ekstra jobb utover tradisjonelt analysearbeid å drifte slike fond.

Å tro at de ekstra kostnadene ikke vil dyttes over på kundene vil være naivt.

3. Middelmådig avkastning

Med begrensete muligheter til å investere fritt kombinert med høyere driftkostnader, så vil det ikke være overraskende om aksjefond forvaltet etter prinsipper for SRI viste seg å gjøre det elendig.

Dette er ikke tilfellet.

Nå gjør de det forsåvidt ikke eksepsjonelt bra heller. Generelt sett leverer de omtrent likt med verdensindeksen(MSCI World), før man justerer for årlige forvaltningskostnader.

La oss se på et eksempel.

Generelle globale SRI-fond

Nordea Stabile Aksjer Global Etisk er som navnet antyder, et globalt aksjefond som investerer i store verdiselskaper hvor forvalter siler selskapene etter «anerkjente etiske retningslinjer».

Som vi ser av diagrammet nedenfor så har fondet levert en helt grei avkastning på linje med verdensindeksen(MSCI World) for perioden 10.11.2008 til 06.06.2015.

Nordea Stabile Aksjer Global Etisk
Men vent nå litt…

Et kjapt blikk på salgsprospektet viser at Nordea tar 1,5% i årlig forvaltningsavgift, noe som gir et vesentlig magrere resultat for investorene.

Plasserte du kr 100.000,- her 31.12.2008 og satt frem til i dag, så ville du i praksis sittet igjen med ren samvittighet og kr 222.093,-. En avkastning på kr 122.093,- er absolutt et pent beløp for denne korte perioden, men det er likevel kr 25.127 mindre enn de kr 247.220,- verdensindeksen(MSCI World) ville gitt(se diagrammet nedenfor).

Spør du meg er dette en litt stiv pris å betale for «ren» samvittighet.

Mye av det samme gjelder lignende aksjefond innen denne kategorien. For eksempel leverer både DNB Global Hållbar og Storebrand Trippel Smart omtrent på linje med verdensindeksen(MSCI World). Men det er før man justerer for de årlige forvaltnignsavgiftene på henholdsvis 1,62% og 0,75%.

Nordea Stabile Aksjer Global Etisk

Inkluderer jeg sosialt ansvarlige investeringer i egen portefølje?

Både og…

Ja, jeg eier allerede andeler i indeksfondene KLP AksjeGlobal Indeks 4 og KLP AksjeFremvoksende Markeder 2, som forvaltes i tråd med KLP sine etiske retningslinjer. Det betyr i praksis at selskaper som begår brudd på menneskerettighetene, gjentatte miljøsvin, involverte i produksjon av atomvåpen, samt kull- og tobakkprodusenter er hevet ut av disse indeksfondene. Slik sett lever en stor del av min investeringsportefølje opp til det jevne synet på sosialt ansvarlige investeringer her til lands, selv om det aldri var tanken i utgangspunktet.

Likevel ville jeg aldri investert egne penger i noen av de aktive aksjefondene som forvaltes i tråd med med sosialt ansvarlige prinsipper, inklusivt de såkalte «grønne». Tolk meg ikke feil, flere av kriteriene for sosialt ansvarlige investeringer er gode, særlig de som tar for seg menneskerettigheter og miljøødeleggelser. Jeg synes også det er flott at enkelte i finansnæringen arbeider aktivt for en bedre verden, selv om deres motiv først og fremst er å tjene enda mer penger, og da gjerne på bekostning av kundene. Men aktive aksjefond med høye kostnader og middelmådige resultater er noe jeg generelt sett holder meg langt unna, uavhengig av hva reklamen sier!

Du eier kanskje selv aksjefond som forvaltes etter prinsipper om sosialt ansvarlige investeringer? I så fall, er du fornøyd med avkastningen?

Lister over ekskluderte selskaper fra noen forvaltere inkl. oljefondet finner du her:

Les gjerne også et tidligere innlegg om indeksfond her: Hvorfor jeg elsker indeksfond!

En kommentar om “Tre utfordringer med sosialt ansvarlige investeringer”

  1. Hei
    Det er interessant og nyttig å lese bloggen din, og interessant å lese om ansvarlige investeringer.
    Jeg er enig i de fleste av konklusjonene dine, men vil bare kommentere en ting.
    For mange er det en selvfølge å bidra med litt penger i måneden til veldelighet. Mange er plan-fadder og gir f.eks. kr 250,- i måneden til dette, andre gir alltid penger til Kirkens Bymisjon i jula eller til TV-aksjonen osv.
    De kr 25000,- som det koster å investere i ansvarlige fond tilsvarer ca. kr 300,- i måneden. Dette er altså hva man som ansvarlig investor gir til veldedighet, og som man kan føre inn på «veldedighet» på utgiftssiden av budsjettet sitt Så sånn sett kan det være verdt det likevel, fordi man kan ta pengene på å kutte litt ned på denne posten og likevel ha god samvittighet. Dermed taper man ikke fullt så mye som kr 25 000,- likevel. Jeg synes ikke kr 300,- i måneden for å investere kr 100 000,- i gode formål er så mye.

    Svar

Legg igjen en kommentar