Statsbudsjett 2017 for investorer

Statsbudsjettet 2017: 4 ting du må få med deg

Viktige punkter fra forslag til statsbudsjett 2017. Det handler om sekundærbolig, aksjesparekonto, formueskatt og redusert skatt på inntekt.

Finansminister Siv Jensen la nylig frem forslag til statsbudsjettet for 2017. Nå skal det bli mer lønnsomt å jobbe, spare og investere i aksjer. Det kan i hvertfall pressemeldingen fortelle. Hvorvidt de lykkes kan som vanlig diskuteres. For eksempel virker tiltakene for å dempe lysten på en bolig nummer to og tre noe puslete. Litt er dog bedre enn ingenting, så det er hyggelig å se at de gjør et forsøk. Samtidig er det gøy at brorparten av justeringene som foreslås er i skattebetalernes favør. Det vil si deg og meg. Noe slikt hadde vi ikke sett med opposisjonen ved roret.

Her har du hva jeg anser som de fire viktigste punktene fra forslaget til neste års statsbudsjett:

1. Sekundærbolig mindre attraktivt

Sekundærbolig er det samme som bolig nummer to. Hvis jeg kjøper en ny leilighet og beholder 2-roms`en til utleie, så blir sistnevnte en «sekundærbolig». Fordi mange boliger kjøpes av folk som allerede eier en bolig, så ønsker regjeringen å gjøre det mindre lønnsomt å investere i sekundærboliger. Kanskje ikke rart, da sirkus 30% av boligene på Grunerløkka, Frogner og St. Hanshaugen i Oslo eies av investorer.

Kun 80% av gjelden tilknyttet sekundærbolig skal heretter telle med i beregningen av formue

Tanken er å dempe presset i et allerede brennhett boligmarked.

Det vil fungere slik: Hvis du låner kr 5 millioner til et krypinn nummer to, så vil bare kr 4 millioner av gjelden kunne trekkes fra mot formuen. Dette har ikke noe med rentefradrag å gjøre. Har du likningsformue på kr 6 millioner, og prøver å vri deg unna formueskatt ved å stappe penger unna i bolig nummer to, så må du heretter belage deg på å betale formueskatt.

Vil det legge en demper på boligfesten?

Dessverre tror jeg ikke det er nok for å dempe euforien i boligmarkedet. Det er Finansdepartementet enig i. Vanlige folk som investerer i bolig nummer to har gjerne lite formue i utgangspunktet, slik at de i liten grad rammes av de nye reglene . Det er ihvertfall mitt inntrykk.

Hvis politikerne virkelig ønsker å dempe presset, kan de fjerne fradraget på gjeldsrenter. Det ville gjort en rekke utleieboliger ulønnsomme over natten, og sannsynligvis gi økt tilbudet av boliger til aspirerende boligeiere. Hva det gjør med leiemarkedet er en annen ting. Samtidig bør man vite(og ikke tro) at andelen sekundærboliger er problemet i markedet, før man tyr til slike ekstreme midler. Og det er lang fra sikkert.

Les også: Hvorfor egen bolig er en elendig investering

2. Mindre formuesskatt

Det blir mindre formueskatt på deg som eier mye aksjer.

Regjeringen foreslår å innføre 10% rabatt på verdsettelse av aksjer

En aksjeportefølje verdt kr 5 millioner ved årsskifte vil få en ligningsverdi på kr 4,5 millioner med de nye reglene. Det betyr at bare kr 4,5 millioner av markedsverdien på kr 5 millioner tas med i beregningen av formue. For den aksjetunge på vippen til å få formueskatt er dette et kjærkomment forslag.

Bunnfradraget økes til 1,48 millioner for enslige og kr 2,96 millioner for ektepar

Det er opp henholdsvis kr 80.000,- og kr 160.000 fra dagens beløpsgrenser.

Mens bunnfradraget økes, så forblir satsene uendret. Det betyr at jeg kan ha inntil kr 1,4 millioner i likningsformue uten å betale formueskatt.  Ektepar kan ha det dobbelte.

Se her for mer om endringene i formueskatten.

3. Aksjesparekonto til folket

Politikerne tar endelig grep for å fremme sparing i aksjer og fond.

Det skjer gjennom en ordning kalt aksjesparekonto

Her skal du kunne investere i børsnoterte aksjer og fond med lange briller, uten at gevinster beskattes løpende. Det vi først skje når midlene som er realisert tas ut av kontoen. Merk at utbytte fra verdipapirer eid gjennom kontoen går utenom og skattes løpende på vanlig vis.

Hensikten med det hele er å øke vanlige folks eierskap i norske bedrifter.

Ikke sjelden hører man om noen som holder på et dårlig forvaltet aksjefond fordi den urealiserte gevinsten er stor. Kanskje ikke rart. Å bytte ut et fond hvor den urealiserte gevinsten er kr 100.000,- koster deg i dag kr 27.800,- i skatt. Med aksjesparekonto vil det bli slutt på slike problemstillinger.

Aksjesparekonto er ikke det samme som «investeringskonto»

Kontoen regjeringen foreslår minner om hva vi kaller investeringskonto , men det er vesentlige forskjeller:

  • Eierskap: Du er juridisk eier av aksjer og fond eid gjennom aksjesparekonto.
  • Skjermingsfradrag: Med aksjesparekonto beholder du skjermingsfradraget.
  • Handelsunivers: Hva du kan eie begrenses sannsynligvis til børsnoterte aksjer og fond med minst 80% aksjeandel.
  • Skatt: Utbytte beskattes løpende. Utbytte fra enkeltaksjer og fond går altså utenom kontoen, og beskattes på vanlig vis.

Få med deg Anders Skar, sjef i Nordnet Norge sin kommentar for mer: Statsbudsjettet og ny Aksjesparekonto.

Les også: Hvorfor investeringskonto ikke alltid er best

4. Redusert skatt på inntekt

VI blir til daglig beskattet på alle kanter. Da er det hyggelig å høre at skatten på alminnelig inntekt reduseres fra 25% til 24%.

Mindre rentefradrag på gjeld

Dette er dog et tveegget sverd, da lavere skattesats betyr at rentefradraget på gjeld, inklusivt boliglån blir mindre. I praksis betyr det at du må betale en større andel av rentekostnadene selv. Hvis du f.eks har kr 5 millioner i boliglån på 25 år til 3% effektiv rente, som løper avdragsfritt, så vil det bety ca. kr 1.500,- mer i rentekostnader årlig.

Trinnskatten øker

Trinnskatten erstattet «toppskatten» i 2016, og har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert punkt. Grunnen til at den øker er at regjeringen senker skatten på nettoinntekt, som vi så ovenfor. Dette er en såkalt «progressiv» skatt på lønn og annen personinntekt. Det betyr ganske enkelt at jo mer du tjener, desto større andel av lønnen går i lommen til staten.

Alt i alt er det de med lav til middels inntekt som kommer best ut.

Satsene for neste år finner du nedenfor:

  • Trinn 1: 0,93% av inntekt mellom kr 164.100,- og kr 230.950,-
  • Trinn 2: 2,41% av inntekt mellom kr 230.950,- og kr 580.650,-
  • Trinn 3: 11,52% av inntekt mellom kr 580.650,- og kr 934.050,-
  • Trinn 4: 14,52% av inntekt over kr 934.050,-

 Kjære lesere, hva tenker dere om det nye statsbudsjettet? Var det noen overraskelser, og hva irriterer dere mest?

10 thoughts on “Statsbudsjettet 2017: 4 ting du må få med deg

  1. Takk for en god og forenklet oversikt. Når det gjelder aksjesparekonto. Tror du det vil være mulig å «konvertere» en konto man allerede har i for eksempel Skandiabanken til en aksjesparekonto? Har noen fond jeg gjerne skulle ha skiftet ut til andre typer.

    1. Hei Formuebygging,

      Har ikke peiling. Tipper alt må settes opp fra bunnen av. Det vil si egen konto hvor aksjer og fond eid på tradisjonelt vis må selges, for så og gjenkjøpes på aksjesparekontoen. Men når alt endelig er oppe og går, så vil det være fritt frem for å bytte fond, etc som man ønsker.

      1. Anders Skar blir spurt om dette under hans artikkel, og han svarer følgende:

        «Overgangsordningen kan bli interessant. Har du kjøpt f.eks Skagenfond for 50 tusen som i dag er verdt 100 tusen leser jeg forslaget som at du kan flytte dette uten at det blir en realisasjon. Inngangsverdien du tar med deg inn på kontoen blir i eksemplet ovenfor 50 tusen, og inne på kontoen kan du selge, evt bytte fond uten at det utløser skatt. Du slipper ikke skatt, men du utsetter den. Det gir en fin fleksibilitet på historiske gevinster. Enig.»

        1. Hei Nåla-i-veggen,

          Det blir spennende å se hva som blir fasit. Tar ingen ting for gitt før det er spikret. Forhåpentligvis blir det en smidig overgang, som allerede forespeilet av Anders.

  2. Eg har to boliger. Kan eg ikkje berre låne meir på min primærbolig for på den måten å betale ned gjelden på min sekundærbolig for på den måten å spare penger ?

    1. Hei Klossowski,

      Hvis målet er å redusere formueskatt, så kan det være en løsning. Tipper «gjeld tilknyttet sekundærbolig» vil omfatte gjeld med pant i sekundærboligen. Vanskelig for byråkratene å holde orden på noe annet.

      1. Hei Klossowski og Finansnerden,

        Jeg tror ikke det hjelper å belåne primærboligen, for å senke grunnlaget for formueskatt. Slik som jeg forstår forslaget, så er det irrelevant hvilken sikkerhet du stiller for lånet (om sikkerheten er i primærbolig eller sekundærbolig). Da ville det jo helt opplagt være enkelt å unngå økt beskatning. Skattevesenet beregner hvor stor andel av din samlede formue som sekundærboligen står for. På den måten trenger ikke byråkratene å «..holde orden…» på noe som helst.
        NÅVÆRENDE SYSTEM:
        F: eks. Du eier en primærbolig til 4 mill. (ligningsverdi 1 mill/25%) en sekundærbolig til 4 mill. ( ligningsverdi 3,2 mill/80%) og aksjefond for 1 mill. Du har en gjeld på 3 mill . Din samlede skattemessige bruttoformue er da 5,2 mill. Den skattepliktige nettoformuen på 2,2 mill.
        FORSLAG I STATSBUDSJETT FOR 2017
        Sekundærboligen på 3,2 mill. utgjør ca. 61,5% av din samlede bruttoformue, og det vil si at 61,5% av din samlede gjeld, hvilket er 1 845 000 , reduseres med 20% = 369 000. Den skattepliktige nettoformuen blir på 2,569 mill.
        KONKLUSJON:
        Det hjelper ikke flytte penger fra det ene lånet til det andre. Det som blir avgjørende for beregningen er hvor stor andel av din totale formue som er bundet opp i sekundæreiendom. Grunnlaget for formueskatt blir identisk uavhengig av hvor sikkerheten for lånet er.

  3. Hei,og takk for nytt hjernespinn ! Har ikke satt meg så mye inn i de nye skatteregler,men noe av vitsen forsto jeg at det skulle bli billigere å sette penger i arb kapital feks aksjer. Det er jo det som skaper arbplasser. Sånn at boligenene ble kraftigere beskattet etter hvor mange boligenheter du hadde, på sikt. Slik det er nå,når boligen er omsatt 2-3 ganger i pressområdene før den er ferdigstilt,er jo ett kraftig sykdomstegn. Når det gjelder tilbud/etterspørsel,er det OK hvis det er i en kort periode,ett par kvartaler/gater som i STHLM. Tror det er noen «smarte» som har kjøpt eiendom i indre OSL,som kjemper med nebb og klør for å holde utbyggingen så lav som mulig . Vi hadde et uttrykk tidligere,la folk bo på landet,sauen i byen, når verneinteressene ble for sterke! Norge har jo alltid vært noe spes,når vi snakker om høy ledighet ca 5 %. Økonomisk burde det vært sunn turnover. Når du ser lenger sør m to høyst aktuelle masteroppg, du kan gå både ett og to år hvis du ikke er så heldig at du har familie. Her i landet er vi så heldige og dumme at vi tror det skal være sånn. Vet ikke hvordan det er i småkomm nå, men tidligere var det en fam som fikk løyve på å selge øl ! Det hadde vel vært gunstig,du var den eneste i Oslo som fikk løyve til å selge cannabis over disk ! Vet det var litt på siden,men dere tåler det, etter helgen ! ⛱

  4. Du sier forskjellen fra Investeringskonto og den kommende Aksjesparekontoen er bl.a.
    «Eierskap: Du er juridisk eier av aksjer og fond eid gjennom aksjesparekonto.»

    Dette er en vesentlig forskjell som jeg synes er veldig viktig av mange grunner.
    Hva er kilden din til at denne forskjellen blir vedtatt/gjeldene for Aksjesparekonto?
    De stedene jeg har lest om Aksjesparekonto finner jeg ikke noen avklaring/uttalelse angående eierskapet.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>