Nytt gjeldsregister kan bety at du får låne mindre til bolig

Myndighetene er lei av økningen i forbruksgjeld. Vi får derfor straks gjeldsregister som skal hindre oss fra å ta opp for mye usikret gjeld.

Haugen med forbruksgjeld er nå over 100 milliarder kroner. Men ikke nok med det, veksten har også tatt seg merkbart opp de siste årene. Det gjør myndighetene bekymret, da det kan skape alvorlige problemer for en rekke udisiplinerte individer. Utfordringen i dag er at du lett kan søke om og få innvilget forbrukslån og kredittkort fra flere, uten at de ulike lånegiverne er klar over gjelden du har hos andre. Dermed kan gjeldsgaloppen fort gå over styr og folk ender opp med mer gjeld enn hva de klarer å håndtere.

Dette har både myndighetene og bankene lenge ønsket å få en slutt på! Myndighetene fordi det gir færre med økonomiske problemer, og bankene fordi det gjør jobben med å vurdere lånetakere enklere.

Resultatet er gjeldsregister og et nytt lovverk

Du har for lengst fått nytt loverk. Det går under det sexy navnet «gjeldsinformasjonsloven«, og sier at finansforetak, som forbrukslånbanker og andre som gir lån og kreditt, skal gjøre opplysninger om kundenes gjeld tilgjengelig for såkalte gjeldsinformasjonsforetak. Gjeldsinformsjonsforetak er bare selskaper, som banker og andre finansforetak kan henvende seg til for å få oversikt over lånesøkerens forbruksgjeld.

Det blir minst to gjeldsregistere fra og med sommeren

Foreløpig har disse tre selskapene fått konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge:

  • Experian gjeldsregister AS (Experian)
  • Norsk Gjeldsinformasjon AS (Finans Norge)
  • Gjeldsregisteret AS (Evry)

Det er altså disse som skal hindre de mindre disiplinerte av oss – selvsagt ingen lesere av denne bloggen – fra å havne på luksusfellen sammen med Hallgeir og Silje. Dette blir plattformer som alle de mellom 200 og 300 selskapene som i dag gir usikret kreditt er pliktige til å rapportere inn gjelden din til.

Siste frist for å gjøre dette er satt til sommeren 2019, ifølge Finans Norge, som står bak det ene selskapet, Norsk Gjeldsinformasjon AS. Kun to av selskapene vil motta, registrere og utlevere informasjon om gjeldssituasjonen din. Det fra Finans Norge skal nemlig drive en gjeldsinformasjonsportal, og vil dermed ikke ha et register hvor alt er lagret.

Slik vil et gjeldsregister fungere i praksis

Registeret skal gi banken du søker om lån eller kredittkort i informasjon om all usikret gjeld. Usikret gjeld er lån eller kreditter som ikke er gitt med sikkerhet, som forbrukslån og kredittkort. Lån med sikkerhet, som for eksempel boliglån, gis derimot med sikkerhet i fast eiendom eller annet av verdi. Så når du heretter søker om lån skal de alltid sjekke med gjeldsregisteret hvor mye gjeld du allerede har. Slik vil bankenes beslutningsgrunnlag bli bedre enn hva det er i dag.

Hva betyr et gjeldsregister for deg som forbruker?

En ting er sikkert. Heretter vil det bli vanskeligere å ta opp mer gjeld enn hva du kan betjene. Det kan også ramme deg med en normal økonomi når du skal søke om boliglån. I tillegg vil de som prøver å være lure ved å ikke oppgi utestående usikrete lån i hvert fall få kjenne konsekvensene.

Du kan få mindre i boliglån om du har mange kredittkort

Det kan påvirke hvor mye du får i boliglån. For eksempel skal gjeldsregisteret også fange opp kredittkort. Ikke bare hvor mye du har brukt av kredittkortet, men også hvilken kredittramme du har. Dette er en streng tolkning av regelverket, men flere banker, som Danske Bank, praktiserer det allerede.

Si du har tre kredittkort med en kredittramme på 100 000 kroner hver. Banken vil da vanligvis ta inntekten din før skatt og gange den med fem og trekke fra gjelden (justert for barn, biler, hytter osv), for å beregne hvor mye du kan låne. I tillegg vil de nå få vite om de 300 000 kronene du har tilgjengelig på kredittkort. Siden dette er penger du kan bruke, vil banken trekke det fra som gjeld, og dermed vil det redusere det maksimale beløpet du kan låne.

Så har du mange kredittkort er det på tide å vurdere hvilke du faktisk trenger.

Tetter smutthull for  de som «glemmer» og oppgi forbrukslån i søknaden om boliglån

Ryktet sier at en del boligkjøpere har nytt godt av gjeldsregisterets fravær ved å ikke oppgi utestående forbrukslån i søknaden om boliglån. Hittil har dette vært enkelt. Det blir det slutt på nå siden banken du søker boliglån hos vil få full oversikt over all usikret gjelden du måtte ha, også hos andre banker og kredittforetak.

Gjeldsregisteret er en del av et bredere lovverk

Finanstilsynet utarbeidet sommeren 2017 nye retningslinjer for forbrukslån. Siden alle ikke fulgte retningslinjene blir det nå til en ny forskrift, som alle banker og kredittforetak må følge, enten de vil eller ei. Denne setter strengere krav til hvor mye gjeld du kan ta på deg i forhold til inntekten. Samtidig må du tåle at renten på gjelden øker med minst fem prosent, og det blir krav om kortere nedbetalingstid for forbrukslån.

Unntak for refinansiering av gjeld

Forskriften hindrer ikke at forbrukslån kan erstattes med nytt lån, såkalt refinansiering av gjeld, selv om lånet som refinansieres ikke oppfyller et eller flere av vilkårene. Det er greit så lenge det refinansierte ikke er høyere enn det eksisterende lånet og summen av renter og andre kostnader samlet ikke blir høyere enn tidligere.

Det er dermed bare å ønske mindre forbruksgjeld blant folk flest hjertelig velkommen. Hvis du er blant gjeldsslavene der ute, anbefaler jeg at du leser dette innlegget om hvordan du nedbetaler gjeld raskt.

2 kommentarer om “Nytt gjeldsregister kan bety at du får låne mindre til bolig”

  1. En interessant artikkel, spesielt når det kommer til bankenes håndtering av ubenyttet kredittkortgjeld versus forbrukslån. Slik jeg ser det vil kredittkort ha akkurat de samme mekanismene som et rammelån med fleksible uttak. Derfor er det naturlig at disse postene også inkluderes i bankenes vurderingsgrunnlag når gjeldsgraden skal fastsettes.

    Når det er sagt så virker medienes angrep på forbrukslån uberettiget. Veksten i forbrukslån ser ut til å være sterkt nedadgående sammenlignet med tidligere år. Det er også veldig spesielt at finanstilsynet velger å kaste inn lån som tas opp av folk i utlandet.

    Hvorfor skal finnenes lån inkluderes når de kalkulerer innenlands vekst i Norge?

    Det blir interessant å se hvilke utslag gjeldsregisteret vil ha i praksis. At nordmenn skulle ha så høy gjeld på forbrukslån var slettes ikke forventet. Det tyder på at gjeldsregisteret allerede har ført til langt større åpenhet i bransjen. https://www.nrk.no/norge/567.000-nordmenn-lar-kredittkortgjelda-lope-1.14606390

    Svar

Legg igjen en kommentar