økonomisk frihet

Min plan for økonomisk frihet

Planen for hvordan jeg skal bli økonomisk uavhengig innen april 2026

Vi skal nå se på hvordan jeg har tenkt å ordne meg «FUCK YOU money» i praksis, og det kun i løpet av 12 år. Hvis du enda ikke har lest introposten, «Hvor mye penger trenger jeg?«, så er dette et fint tidspunkt å gjøre det på.

Sånn, lest ferdig nå?

Supert, da kan vi fortsette.

Sist kom vi frem til at jeg trengte et sted mellom kr 6,25 mill og kr 6,9 mill for å dekke årlige utgifter på kr 250.000,- om 12 år. Selvsagt vil jeg ha mer, men dette er i det minste realistisk gitt dagens situasjon. Og ja, jeg er helt enig med deg, det er svimlende beløp for en vanlig lønnsmottaker! Heldigvis har jeg en plan.

Først må jeg innrømme at jeg har jukset litt. Jeg har nemlig allerede nedbetalt mesteparten av boliglånet mitt, noe som betyr rentekostnader på et par snickers i måneden. Så i motsetning til nordmenn flest, så er det faktisk jeg og ikke banken som eier leiligheten min. Kombinert med et bevisst syn på verdien av penger, så klarer jeg derfor å spare ca 50% av inntekten etter skatt.

Jeg visste det, han lever som en munk, tenker du sikkert?

Igjen, NEI! Men jeg er bevisst på hva som gir meg glede i livet og bruker ikke penger på bling for å imponere naboen, kollegaer eller 19 årige vestkantrips.

Planen

I grove trekk, så er planen å kombinere investeringer i verdipapir med passiv inntekt fra utleiebolig. Som vi snakket om sist, så er det hovedsakelig to vis å tenke rundt dette med hvor mye man trenger, nemlig 4%regelen og passiv inntekt. Fordi jeg både liker å spre investeringene mine over flere kurver og tanken om en fast strøm av knitrende kontanter inn på konto, så har jeg på mitt egne schizofrene vis valgt å kombinere dem.

Den perfekte utleieboligen?
Jeg er fullstendig klar over at kjøp av bolig for utleie i her i Oslo er en elendig investering med dagens priser, men hør nå her. Leiligheten min er den perfekte utleieboligen. Den ligger sentralt plassert, har lave driftskostnader og intet behov for oppgradering før om minst 10-15 år. I tillegg skjelver jeg bare på tanken om  å gi bort ca 2-3% av boligens verdi i provisjon til en eiendomsmegler med spisse partysvenskesko.

Sett i lys av at jeg ikke har behov for å selge for å skaffe egenkapital til kjøp av neste bolig, så ønsker jeg å beholde leiligheten som en inntekstbringende del av invensteringsporteføljen. La oss se kjapt på hva jeg kan forvente i inntekt herfra.

Utifra hva som ligger ute av lignende boliger til leie på finn.no, så kan jeg konservativt regne med en husleie på ca kr 11.500,- i måneden. Etter å ha justert for driftskostnader, som fellesutgifter, avsetning til oppussingsfond, etc, for ikke å snakke om skatt og avskrivinger, så gir det en netto inntekt på ca kr 7.500,- i måneden. Dette gir en forventet årlig inntekt på ca kr 90.000,- , etter at alt rusk og rask er trukket i fra.

Men har ikke inflasjon noe å si for fremtidig inntekt fra utleie?

Jo, så absolutt. Det er ingen hemmelighet at inflasjonen etterhvert vil begynne å spise av leieinntektene. Heldigvis har husleien og inflasjonen en tendens til å stige i takt, da husleiekontrakter åpner for å indeksregulere leien hvert tredje år. Det betyr at husleien i snitt kan forventes å stige med 2,5% årlig, som jo er det Norges Bank styrer skuta etter. Jeg forventer derfor en årlig passiv inntekt fra utleieboligen i intervallet kr 110.000,- – 130.000,- om 12 år. Jeg mener det er bortkastet tid å regne frem et mer presist estimat, da en økonomisk krise eller kreative endringer i skatteloven raskt kan gi meg et spark i baken. Ingen ting er garantert her.

Verdipapirer
Resten av porteføljen plasseres i verdipapirer. Personlig foretrekker jeg å investere mesteparten av pengene mine i den aktivaklassen som har gitt best historisk avkastning, nemlig aksjemarkedet. Ettersom inntektene fra utleieboligen forsiktig kan beregnes til å  dekke ca kr 110.000,- av de kr 250.000,-, så må aksjeinvesteringene kunne gjøre opp for de resterende kr 140.000,-. Ifølge 4% regelen (kr 140.000,- x 25), så må jeg ha kr 3.5 mill investert for å kunne ta ut kr 140.000,- til evig tid.

Jeg anser 4% regelen mer for en tommelfingerregel å være enn en absolutt sannhet skrevet i stein. Det er viktig at du som leser forstår dette. En vesentlig forutsetning for at regelen skal fungere er at man oppnår en avkastning på minst 4% i snitt før inflasjon og kostnader, helst mer. Skulle den fremtidige avkastingen bli vesentlig lavere over tid, så vil regelen raskt ryke på sjøen. At noe slikt kan skje i løpet av de neste 50 årene er ikke umulig. For eksempel var tallgjøglerne i Morningstar nylig ute og malte fanden på veggen med spådommer om avkastning på 5% i snitt for årene fremover.

Dessverre har verken de, du eller jeg peiling. En ting er dog sikkert, nemlig at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Derfor velger jeg å høyne beløpet for aksjeporteføljen til kr 4.1 mill. Først da føler jeg meg komfortabel med å selge unna andeler for å veie opp for frafall av annen inntekt inntil kr 140.000,- årlig.

Hvordan pokker få til dette i praksis?

Det er faktisk ganske enkelt.

Alt handler om hvor stor andel av inntekten etter skatt jeg klarer å sette av til investeringer. Det er nemlig dette gapet mellom kostnader og inntekt, som avgjør hvor raskt jeg vil besitte «FUCK YOU money». På fancy økonomispråk kalles dette spareraten, og måles som en prosentvis andel av din inntekt etter skatt.

Hvis du ønsker å gjøre det mer komplisert, så kan vi si at spareraten bestemmes av:
– Hvor mye penger du klarer å tjene.
– Hvor billig du klarer å leve.

Klarer man i tillegg å få en fornuftig avkastning på pengene man sparer, så er man godt på vei mot økonomisk uavhengighet. Siden jeg ikke stapper alle pengene mine i madrassen, men heller inn i aksjer, så antar jeg en avkastning på 8% i snitt for de neste 12 årene. Eller ca 5,5% etter inflasjon og kostnader.

Men er ikke 8% avkastning litt vel optimistisk?

Nei, med porteføljen min så mener jeg det er mulig. Med en relativt stor eksponering til fremvoksende markeder, små selskaper og ikke minst små verdiselskaper, så vil porteføljen sannsynligvis levere varene. Selvsagt vil det bli en berg-og-dalbane med et hint av karusell uten like, men så fremt jeg klarer å holde meg igjennom stormen vil det i teorien gå bra. For å holde kostnadene nede investerer jeg selvsagt kun i indeksfond, lett krydret med en og annen enkeltaksje.

For å oppnå kr 4,1 mill plassert i aksjer må jeg da investere kr 16.650,- i måneden over de neste 12 årene. Dette er litt i stiveste laget selv for min del. Jeg må jo ha penger til overs for å nedbetale frynsene som er igjen av boliglånet! Heldigvis har jeg kr 170.000 liggende i aksjeporteføljen fra før, noe som reduserer det månedlige investeringsbeløpet til «kun» kr 15.200,-. Med en sparerate på 50% + er dette faktisk overkommelig for min del.

Men hvordan skal jeg få råd til bolig nummer to, tenker du sikkert?

Godt spørsmål, da jeg selvsagt må ha et sted å bo. Siden jeg allerede eier min fremtidige utleiebolig, så tillater jeg meg å være litt kreativ på dette punktet.

Du har sikkert allerede skjønt at kjøp av en bolig nummer to er synonymt med et nytt boliglån, noe som forsåvidt er hendig for å redusere skattbar formue. Tanken er at leieinntekter fra utleieboligen og utleie av et rom(sikter mot en 3-roms) i den nye leiligheten vil dekke mesteparten av lånet. Selv med et lån i størrelsen 3 mill, så vil inntektene fra leie dekke både renter og avdrag, noe som gjør det mulig å opprettholde de løpende aksjeinvesteringene. Skulle det vise seg at ikke en bank i landet går med på dette kreative caset, så får jeg finne meg ei ny samboer som hoster opp halvparten av pengene.

Så, der har du min plan for økonomisk frihet. Hva er planen din?

2 thoughts on “Min plan for økonomisk frihet

  1. Hei igjen,
    kan du redegjøre litt nærmere rundt hvilke renteberegninger du har gjort for å få:
    16650krx12mndx12år til å bli lik en markedsverdi på 4,1mill?

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>