Hvorfor du skal investere i obligasjoner

Hvorfor du bør investere i obligasjoner

Hvorfor investorer bør investere i obligasjoner som en del av porteføljen, samt min anbefalte fordeling av obligasjoner og aksjer for ulike aldre.

Jeg har hittil holdt meg lang unna trauste obligasjoner. Med obligasjoner mener jeg rentebærende gjeldsbrev, som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Joda, det stemmer at jeg eide noen tilbake i 2014, da jeg startet Fuck You Money porteføljen, men det ble raskt skrinlagt. Investeringsporteføljen var den gang såpass liten at det ble meningsløst å holde «noen tusen» i obligasjoner. Mer om det kan du lese i innlegget «Goodbye KLP Global Obligasjon 2«.

Men se nå som tiden flyr.

Obligasjoner inkluderes i porteføljen ettersom verdiene vokser

Plutselig har investeringsporteføljen rundet en halv million, og jeg er på vei mot min første million.

Det gjør obligasjoner som aktivaklasse mer aktuelt. Som nevnt tidligere, så vil jeg ikke inkludere obligasjoner før porteføljen  bikker kr 1 million. Ettersom porteføljen vokser blir det vanskeligere for meg å benytte kontanter fra boligkreditten til å rebalansere løpende. Med tiden blir det derfor naturlig å bevege seg vekk i fra å eie 100% aksjer til en portefølje bestående av både aksjer og obligasjoner.

Men vil ikke det dra ned avkastningen i porteføljen?

Jo, obligasjoner har lavere forventet avkastning enn aksjer. Ofte ikke mer enn bankrente i gode tider. Det betyr likevel ikke at man nødvendigvis taper så mye på å putte en viss andel av porteføljen inn i obligasjoner på sikt.

Les også: Hvordan jeg investerer.

Hvorfor langsiktige investorer bør eie obligasjoner

Investorer bør eie både aksjer og obligasjoner fordi deres verdi svinger relativt uavhengig av hverandre. Det er derfor naturlig å kombinere de to for å redusere den totale risikoen i investeringsporteføljen. Selv om forholdet de to i mellom ikke alltid er som forventet, så vil det å kombinere disse to aktivaklassene sannsynligvis gi bedre resultater enn å eie kun den ene.

Tabell 1: Avkastning i aksjer og obligasjoner justert for inflasjon, 1900-2014 for utvalgte land(kilde: Meb Faber).

Avkastning i aksjer og obligasjoner for utvalgte land over tid

Av tabellen ovenfor ser vi hvordan aksjer har slått obligasjoner ned i grusen siden år 1900. For ferske investorer er det derfor lett å laste porteføljen til ripa med aksjer. Selv om aksjer (stort sett) gir bedre avkastning enn obligasjoner, så kan de fort ta deg med på en berg-og-dalbane tur uten like.

For ikke å nevne total utslettelse.

I både Russland og Kina har man tidligere sett aksjemarkedet bli utradert av myndighetene. Det er vanskelig å komme seg etter et 100% tap, for å si det mildt. Samtidig har man i Tyskland og Japan vært på nære nippen.

Dette er risikoen ved å eie bare aksjer.

Aksjemarkedet kan fint prestere dårligere enn obligasjoner i laaang tid

Jeg snakker da ikke om et par-tre år, men titalls. For eksempel banket obligasjoner aksjemarkedet ned i grusen fra 1929 til 1949, i følge Research Affiliates.

Det er hele 20 år hvor aksjemarkedets avkastning har hengt etter.

Både aksjer og obligasjoner har hatt noen saftige tilbakeslag gjennom tidene.

Som du ser nedenfor, så har aksjemarkedet hatt de verste nedturene, og da ofte uavhengig av obligasjonsmarkedet. Å eie bare aksjer eller obligasjoner blir derfor fort som å leke «chicken» med bilene på skateboard. Før eller senere vil porteføljen gå på en solid smell.

Diagram 1: Både aksjer og obligasjoner kan vise til betydelige tilbakeslag siden 1900(kilde: Meb Faber).

TIlbakeslag i både aksjer og obligasjoner

Tilbakeslagene viser problemet med å bare investere i en enkelt aksje, land, region eller aktivaklasse.

Markedet kan nemlig være brutalt. En hver som har investert i visse aktivaklasser til visse tider – amerikanske aksjer i sent 1920 og tidlig 1930, tyske aksjer og obligasjoner fra 1910 og ut 40-tallet, russiske aksjer i 1917, kinesiske aksjer i 1949, japanske aksjer på 90-tallet og det meste i 2007/2008 – kan fortelle at det var en særdeles dårlig ide.

Hvordan kan investorer unngå slike katastrofale tap?

Det er egentlig ganske enkelt.

Vi kan spre investeringene våre på flere kurver. Jeg kommer derfor til å investere i både aksjer og obligasjoner etter som investeringsporteføljen runder kr 1 million. Obligasjoner er nemlig ikke så verst å eie, slik vi har sett tidligere i år.

Du fikk det kanskje ikke med deg?

Obligasjoner har faktisk slått aksjemarkedet siden januar i år. For eksempel har globale aksjer ved DNB Global Indeks) gitt 0,68% i avkastning, mens globale selskapsobligasjoner ved KLP Global Obligasjon 2 gav 7,58% fra august 2015 til juli 2016.

Diagram 2: Avkastning i aksjer(oransje) og obligasjoner(blå) siste 12 måneder(kilde: Bloomberg).

Avkastning i aksjer og obligasjoner siste år

Hvor mye obligasjoner bør jeg inkludere i investeringsporteføljen?

Spør man ekspertene, som William Bernstein, forfatteren av «The Four Pilars of Investing«, får du følgende svar:

Det kommer an på…

En miks bestående av 25% obligasjoner og 75% aksjer sies å gi en fornuftig avkastning sett i forhold til risiko. En lavere andel obligasjoner er i følge både Bernstein og Benjamin Graham, forfatteren av den legendariske boken «The Intelligent Investor» ikke å anbefale.

Men hører jeg på dem?

Neida.

Rådet om å eie minst 25% obligasjoner blir for generelt

Selv er jeg fortsatt relativt ung og har tid til å komme meg hvis jeg skulle gå på en smell i aksjemarkedet. Utfordringen er at det blir vanskeligere ettersom porteføljen vokser i verdi. Samtidig har jeg høy toleranse for midlertidige tap. Alt i alt skulle det tilsi en lavere andel obligasjoner enn som anbefalt av de gamle røverne ovenfor.

Anbefalt andel obligasjoner og aksjer etter alder

Nedenfor ser du hvordan jeg tenker å vekte meg opp i obligasjoner etterhvert som jeg blir eldre. Formelen er enkel og inspirert av Financial Samurai, som igjen har tatt utgangspunkt i en veletablert tommelfingerregel. Jeg tar 135 og trekker i fra alderen min for å beregne andelen aksjer og obligasjoner. For eksempel 135 – 40  år = 95% i aksjer og 5% i obligasjoner. Tallet 135 benyttes fordi vi mennesker stadig lever lenger, samt at jeg har meget høy toleranse for midlertidige tap.

Alder 31-35 år: 100% aksjer. Her har jeg fortsatt tid igjen til å komme meg etter en eventuell smell i aksjemarkedet. Selv om aksjemarkedet kræsjer ned 20% så er det ikke noe problem, da en høy andel av inntekten investeres løpende.

Alder 36-40 år: 95% aksjer og 5% obligasjoner. Jeg investerer fortsatt en stor del av inntekten løpende, men det blir vanskeligere å stable seg på bena etter store fall. Det er derfor på tide å vekte seg opp i obligasjoner for å redusere risikoen i porteføljen noe.

Alder 41-50 år: 85% aksjer og 15% obligasjoner. Hvis alt går etter planen så besitter jeg Fuck You Money innen jeg fyller 45 år. Det passer derfor fint å redusere risikoen i porteføljen ytterligere.

Alder 51 – ukjent: 75% aksjer og 25% obligasjoner. Ettersom jeg blir eldre og porteføljen svulmer, så endres fokuset fra å bygge formuen til å bevare den. Da blir da naturlig å ha en relativt høy andel obligasjoner i porteføljen.

Merk at jeg bruker ordet «investeringsportefølje» om finansformuen. Utover aksjer og obligasjoner er det naturlig at jeg med tiden vil eie noe eiendom utover egen bolig. I tillegg, som nevnt tidligere vil obligasjoner bli inkludert i porteføljen fra kr 1 million og oppover.


 

Hvor mye aksjer og obligasjoner eier du per i dag?

View Results

Loading ... Loading ...
Kjære lesere,  hva tenker dere om å inkludere obligasjoner i porteføljen? Og hvor mye aksjer og obligasjoner eier dere selv?

18 thoughts on “Hvorfor du bør investere i obligasjoner

  1. Jeg forstår hvor du vil hen med dette innlegget, men det er farlig å si at DNB Global Indeks har gått 0,68% i år og videre utelate at den har gått 11,1% de siste seks måneder mot KLP Obligasjon sine 6,4%. Videre sammenligner du da altså avkastning siden januar mot en avkastning over 12 måneder…

  2. Du kan kanskje også nevne at obligasjoner er best å ha på investeringskonto. Da slipper man å betale skatt på avkastningen hvert år, og man får en ytterligere rentes rente-effekt.

    Ellers bedriver jeg value averaging på mine månedlige investeringer i indeksfond slik som deg. Ser at hvis jeg hadde satt inn det jeg har spart hittil i år i ett innskudd den 1. januar i år så ville avkastningen fram til nå vært 0,77%, men fordi jeg har spredt investeringene over flere måneder (dollar averaging) og i tillegg satt inn MER de månedene hvor kursene har gått NED og MINDRE de månedene kursene har gått OPP (value averaging), så er min avkastning på disse pengene så langt i år 4,12%.

    1. Hei Nåla-i-veggen,

      Bra poeng. Fond med selskapsobligasjoner, som KLP Obligasjon Global 2(http://www.morningstar.no/no/funds/snapshot/snapshot.aspx?id=F000002KH8) utbetaler årlig utbytte til andelshaverne. Gjerne rundt årsskifte. Det kan derfor være lurt å eie dem gjennom en investeringskonto.

      Tok ikke dette opp i innlegget, da det er en mer overflatisk argumentasjon for å inkludere obligasjoner i porteføljen. Hvordan velge rett obligasjonsfond og hvordan det skal eies kommer jeg tilbake til i senere innlegg.

      Ellers gøy å høre at value averaging strategien bærer frukter. Ser selv at jeg har høyere prosentvis avkastning i indeksfondene mine enn fondene rapporterer selv.

  3. Jeg er helt enig i at man bør vurdere å inkludere obligasjoner i porteføljen når den begynner å bli av en viss størrelse. Noen kommentarer til innlegget ditt:
    * Selv om obligasjoner i perioder har slått aksjer, så bør man bruke langsiktig historisk snittavkastning når man skal si noe om forventet framtidig avkastning. Tar man inn obligasjoner i porteføljen, blir forventet avkastning litt lavere, men samtidig litt jevnere.
    * Hvis man virkelig er ute etter å dempe de årlige svingningene, syns jeg du anbefaler alt for lave andeler i obligasjoner. Oljefondet har vel en fordeling på om lag 60 % i aksjer og om lag 40 % i rentepapirer, og jeg mener man må opp i en så stor andel rentepapirer hvis dempeeffekten skal monne noe særlig. Svingningene i aksjemarkedet er til tider så voldsomme at en andel obligasjoner på 5 % vil gjøre lite fra eller til.
    * Det finnes mange ulike typer obligasjoner. Jeg har plassert noe av min portefølje i et obligasjonsfond som i snitt har gitt om lag 10 % avkastning de siste fem årene. Dette fondet tar selvsagt en større risiko enn mange andre obligasjonsfond, men avkastningen svinger ikke nødvendigvis i takt med aksjemarkedets, så en viss dempeeffekt gir det likevel å ha investert noe i et slikt fond. Tar man inn obligasjoner i porteføljen mens man ennå er ung, ville jeg ha valgt et obligasjonsfond med relativt høy risiko.

    1. Hei Vidde,

      Takk for god og utfyllende kommentar!

      1) Aksjer har gjort det dårligere enn obligasjoner over perioder så lange som flere tiår. Å inkludere litt obligasjoner vil dermed ikke nødvendigvis gi så mye lavere avkastning på sikt kombinert med regelmessig rebalansering. Alle «vet» at aksjer skal ha høyere avkastning de neste 10-30 årene. Men hey, det kan jo hende vi tar feil? Det har skjedd før, og kan godt skje igjen.

      2) Jeg inkluderer først og fremst obligasjoner for å ha enda en aktivaklasse å rebalansere inn i. En vekting av obligasjoner over 25% blir nok ikke aktuelt her før om mange herrens år.

      3) Ja. Samtidig er det til tider greit å være litt generell for å få frem et poeng 😉 Selv kommer jeg til å inkludere selskapsobligasjoner «investment grade» i første omgang når det blir aktuelt.

      Men mer om det i senere innlegg når det skulle bli aktuelt.

  4. Igjen, takk for en flott artikkel.
    Jeg har egentlig bare ett innspill – du nevner de smellene som har oppstått i Tyskland, Japan og USA nå og da.

    En bredt aksjefond som er sammensatt av globale selskaper ville vel unngått det? At alle børser i hele verden skulle kræsje samtidig høres vel ikke sannsynlig ut. Et global indeksfond vil derfor motvirke denne nasjonale risikoen.

    1. Hei Klassereisen,

      Hyggelig å høre at du likte artikkelen!

      Hele aksjemarkedet gikk i kjelleren sist under finanskrisen. Det er konsekvensen av at verdensøkonomien stadig blir mer sammenknyttet. Men ja, smellene i Tyskland og Japan var relatert til verdenskrigene, og dermed isolert til de lokale markedene. Et globalt idenksfond, som KLP AksjeVerden Indeks ville unngått det. Den store depresjonen på 30-tallet og finanskrisen derimot… Not so much.

  5. Hei! Jeg har begynt å lese bloggen din fast og må si jeg har blitt veldig inspirert. Er i midten av 20årene og hadde egentlig ingen økonomiske mål før nå. Takk for all inspirasjonen og tips til bra lesestoff!
    -God sommer!

  6. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gjøre det så avansert. Jeg mener at man kan bruke et aksjefond for fast sparing og større innskudd. Det er DNB global index. Jeg tror det er mest rikitg over 50 år. Og svært lave kostander.

    1. Hei Erlend,

      Et enkelt fond, som DNB global indeks eller KLP AksjeVerdenIndeks, som også inkluderer fremvoksende markeder er best for folk flest.

  7. Hvordan ser du på bankinnskudd vs obligasjoner (obligasjonsfond)? Jeg ser egentlig ikke poenget med de «sikreste» obligasjonene som har yield på 1-1,5% i året. Man får jo 1,95% hos Bluestep.

    Jeg ser poenget med investment grade corporate bonds, som yielder 3-3,5% i dag. Når jeg ikke lenger kan spare i BSU, setter jeg noen kroner i KLP obligasjon global ii. High yield kan kanskje ha noe for seg, men da må man handle amerikanske ETFer, for det finnes ingen billige norske high yield-fond.

    Det stemmer at obligasjoner kan øke litt i verdi når aksjemarkedet går ned, men det skyldes stort sett at obligasjonene handles over fair value, og er en kortsiktig effekt. Det er i utgangspunktet ingen negativ korrelasjon mellom aksjer og obligasjoner over lang tid. Det beste estimatet for ti års avkastning i obligasjonsfond (og PE for aksjer) er og blir dagens yield. KLP obligasjon global ii har økt i overkant av 6% de siste seks måneder, men de 18 månedene før det, var avkastningen omtrent 0. Det gir litt over 3%, som er dagens yield to maturity. Det er det vi kan forvente fremover også.

    1. Hei Selters,

      Sikre obligasjoner kaster typisk av seg i usikre tider. I mellom tiden bør man ikke forvente så mye mer enn bankrente. Selv styrer jeg unna det antatt tryggeste, som statsobligasjoner, etc. Selskapsobligasjoner,»investment grade» er hva jeg foretrekker. Eksponering til det får jeg gjennom KLP Global Obligasjon 2. Det er i hvertfall planen, så får vi se hvordan det blir i praksis.

      Du har helt rett. Sammenhengen mellom aksjer og obligasjoner er ikke alltid negativ. Men det trenger det heller ikke være. Det er nok at den ikke er helt perfekt, slik at man får mulighet til å rebalansere når «the shit hits the fan» i aksjemarkedet. Samtidig vil obligasjoner fra tid til annen gruse aksjemarkedet. Det er disse tidene man skal eie obligasjoner for. Hvor lenge de varer av gangen varierer, men galskapen kan holde på i flere tiår om gangen, slik vi har sett tidligere.

  8. Hittil har jeg tenkt at jeg ikke trenger obligasjoner, da jeg har et rammelån som jeg kan sette inn i å ta ut av som jeg vil. Tanken min har vært at kommer det et dipp i aksjer skal jeg ta fra lånet.

    Det jeg ikke har tenkt på før nå er om aksje og lånerenten er negativt korrelert. Synes du at et rammelån erstatter behovet for obligasjoner i en portefølje?

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>