hvodan-velge-børsnoterte-indeksfond

Hvordan velge beste fond – Børsnoterte indeksfond

Å finne gode børsnoterte indeksfond kan være utfordrende. Selv om de ligner tradisjonelle indeksfond det flere viktige ting å vurdere!

Børsnoterte indeksfond(ETF`er) hakket mer spenstig enn tradisjonelle indeksfond.

De handles nemlig over børs. Nå er ikke det nødvendigvis en fordel, men det gjør det lettere å se hvilken verdi man får igjen for pengene. Dessverre er det mange elendige produkter der ute, og det går mange dårlige for hver gode indekseringside.

Det er derfor super viktig at å vite hva man skal se etter for å ikke ende opp med noe skrot.

Les også: Hvordan velge beste indeksfond

Hva er et børsnotert indeksfond?

Børsnoterte indeksfond er en variant Exchanged Traded Fund(ETF), og er strukturert ganske likt vanlige indeksfond. Normalt består de av en haug verdipapirer, som er satt sammen slik at det gjenspeiler sammensetningen i en gitt referanseindeks. Jeg sier «normalt» fordi det ikke er gitt at fondet har eierskap i den underliggende indeksens aksjer.

Les også: Hvorfor jeg elsker indeksfond

Syv råd for å finne gode børsnoterte indeksfond

syv råd for å velge børsnoterte indeksfond

Gode børsnoterte indeksfond er hakket mer utfordrende å identifisere enn de tradisjonelle. Sammenlignet med å finne gode aktivt forvaltede aksjefond er det likevel en dans på roser. Vi skal nå se hvordan vi kan gå frem for å finne de beste fondene.

 Les også: Hvordan velge beste aktivt forvaltede aksjefond

1. Referanseindeks

Først må vi bestemme oss for hvilken indeks vi ønsker eksponering til. Dette er viktig fordi det er den underliggende indeksen som avgjør hvilken avkastning vi kan se frem til.

Utvalget av indekser er vanvittig!

Ikke bare finnes det indekser for individuelle land, regioner og sektorer, men utallige varianter av disse igjen. For eksempel kan det amerikanske aksjemarkedet deles opp i en rekke indekser utifra faktorer, som selskapenes størrelse, bokførte verdier i forhold til markedsverdi og mange flere.

Indekser som først virker like kan ha ulik sammensetning.

Faktisk er det forskjell på de to indeksene MSCI Emerging Markets og FTSE Emerging Index. Sist nevnte er nemlig tung i Kina og anerkjenner ikke Sør-Korea som et fremvoksende marked

Det er derfor viktig å forstå hva som ligger i de forskjellige før penger settes på spill. Spark gjerne litt i dekket og se om indeksen har eksponering til det markedet du har i tankene.

Indekser jeg selv eier gjennom børsnoterte indeksfond:

Les også: Smart Beta

2. Sammensetning

Indeksfond konstruksjon

Nå som vi har funnet den eller de indeksene vi ønsker eksponering til, så er det på tide å grave frem børsnoterte indeksfond med ønsket eksponering.

– Selv bruker jeg søkeverktøyet hos ETF.COM for denne delen.

Deretter er det tid for å se hvordan fondene er skrudd sammen.

Børsnoterte indeksfond kan konstrueres på ulike vis. Det tre vanligste er å:

  • Inkludere alle aksjene i referanseindeksen
  • Velge ut visse aksjer som til sammen forventes å gi avkastning lik referanseindeksen.
  • Benytte derivater for å følge avkastningen i referanseindeksen

De forskjellige tilnærmingene har alle sine fordeler og ulemper.

Ved å inkludere alle selskapene kan man oppnå god likhet med indeksen. Selv om det er fornuftig for små markeder, så blir det fort dyrt hvis man skal eie alle aksjene i verdenindeksen(MSCI ACWI). Da er det bedre å kun eie et mindre utvalg, selv om det vil bety at avkastning vil avvike noe fra indeks.

Å skru sammen indeksfond slik er greit i mine øyne, men så er det den stygge andungen.

Syntetiske ETF`er

Børsnoterte indeksfond som benytter derivater kalles gjerne syntetiske ETF`er. De kan benytte swap-kontrakter for å gjenspeile avkastningen i indeks. I praksis betyr det at forvalter stiller et knippe verdipapirer som sikkerhet ovenfor en finansinstitusjon(stor investeringsbank) i gjengjeld for en swap-kontrakt. Denne fungerer så som en garanti for at finansinstitusjonen skal utbetale referanseindeksens avkastning i bytte mot hva enn verdipapirene gitt som sikkerhet kaster av seg.

Hva hvis investeringsbanken som har utstedt kontrakten går konkurs?

Da forsvinner den «garanterte» avkastningen før du rekker å si «Lehman Brothers».

Det er derfor helt greit å styre unna fond som ikke eier aksjer direkte i den underliggende indeksen.

3. Følgefeil

Så er det tid for å se om det børsnoterte indeksfondet gjør det det skal.

Følgefeil er avviket i avkastning mellom fondet og referanseindeksen(se diagram nedenfor). Jo nærmere det ligger indeksens avkastning, desto mindre følgefeil. Hvis indeksen er opp 5% siste uke, ja, da bør fondet være opp tilsvarende før kostnader.

Ethvert avvik fra underliggende indeks i negativ retning betyr dårligere avkastning for investorene.

Vi ønsker derfor børsnoterte indeksfond som følger referanseindeksen tett over tid.

Lave kostnader er nemlig uinteressant lite hvis fondet uansett avviker flere prosent fra indeks.

Årsaker til følgefeil

  • Kostnader: Et børsnotert indeksfond vil minimum avvike fra indeksen lik forvaltningskostnadene.
  • Sammensetning: Fond som eier alle aksjene i indeks vil ikke ha følgefeil utover forvaltningskostnadene. De som derimot eier et utvalg av selskapene vil ha følgefeil, da de ikke kopierer indeksen nøyaktig.
  • Forvalter: Gode forvaltere vet hvordan de best kan etterape indeksen, og har lite følgefeil relativt til de med mindre gode prosesser.
  • Referanseindeksen: Det er vanskeligere kopiere avkastningen til indekser hvor aksjer hyppig skiftes ut, da det drar opp handelskostnadene for forvalter.

Diagram: IShares Emerging Markets ETF(blå) og dets referanseindeks MSCI Emerging Markets Index(grønn).

Følgeil-indeksfond-ishares-emerging-markets-ETF

4. Likviditet

Børsnoterte indeksfond med minimalt avvik mellom kjøp- og salgskurs er å foretrekke.

Tre faktorer påvirker dette:

  • Verdier under forvaltning
  • Daglig handelsvolum
  • Antall «market makers»

Fond med store verdier under forvaltning og mange handler i løpet av dagen pleier å ha mange kjøpere og selgere. De vil derfor kunne tilby liten forskjell mellom kjøp- og salgskurs, samt en hyggeligere pris i forhold til fondets underliggende verdier(NAV). «Market makers» er aktører som tilrettelegger for handel i et gitt fond. Ved å justere for verdien av de underliggende verdipapirene sørger de for at det finnes fornuftige kjøp- og salgskurser.

Data om kjøp-/salgskurser, NAV, verdier under forvaltning og daglige volum kan fås gjennom markedsplassen hvor fondet er notert. Nedenfor er et utklipp av handelsinformasjonen tilgjengelig for Vanguard Small-Cap Value ETF(VBR) hos New York Stock Exchange(NYSE).

Informasjon om «market makers» finnes som regel på forvalters hjemmesider.

Bilde: Skjermdump med handelsinformasjon fra NYSE(09.11.2015).

Børsnotert indeksfond VBR

5. Forvaltningsselskap

indeksfond-ETF-forvaltningsselskap

Så er det tid for å gå forvalter nærmere i sømmene.

Vi søker dyktige forvaltere

Gode indeksforvaltere klarer å sitte tett på referanseindeksen. Jo mindre negativt avvikmellom det børsnoterte indeksfondets og indeksens avkastning desto mer penger blir det på oss investorer.

Vi ønsker derfor forvaltere som presterer å følge indeksen tett over mange år.

Det betyr at det er lurt å være skeptisk til ferske aktører, da vi ikke har noe skikkelig grunnlag for å si hvorvidt de vil levere varene.

Vi foretrekker langsiktige aktører

Siden vi investerer for fremtiden, så er det essensielt at forvalter har et langsiktig syn på driften av fondet. Det siste vi ønsker å oppleve er at det blir oppløst.

Sørg derfor for at alle fond som vurderes har vesentlige midler til forvaltning. Det meste under kr 100 millioner kan stå i faresonen for å bli avviklet.

Se opp for mindre forvaltere og upopulære indekser

Mindre aktører har større sjanse for å gå konkurs. Vi foretrekker derfor fond fra solide og veletablerte forvaltningselskaper, som Vanguard og iShares.

Samtidig er det greit å styre unna fond som følger de særeste indeksene, da disse fort kan forsvinne hvis investorene mister interessen.

6. Kostnader har mye å si, men ikke alt

Som for tradisjonelle indeksfond, så er hver krone betalt i avgifter en krone mindre i mulig avkastning.

Vi velger derfor børsnoterte indeksfond som følger indeksen best til laveste kostnad.

Sannsynligvis er det flere fond som gjenspeiler indeksen(ene) vi ønsker å investere i godt. Siden avkastningen vår er indeksen minus kostnader, så blir det bare teit å betale for mye.

Likevel er det lite hjelp i lave kostnader hvis fondet ikke kan omsettes til en fornuftig pris.

Kurtasje

Fordi børsnoterte indeksfond er notert på børs, så er det normalt å betale avgift i form av kurtasje til meglerhus for både kjøp og salg.

Vi foretrekker derfor meglerhus som lar oss handle de ønskede fondene rimeligst mulig.

Forvaltningskostnader

Børsnoterte indeksfond er billige i drift, selv sammenlignet med tradisjonelle indeksfond.

Størst forskjell i kostnader finner vi på tvers av aksjemarkeder. Eksponering til mer obskure markeder er naturlig nok dyrere enn den amerikanske S&P500 indeksen.

Det er heller ikke uvanlig å finne større forskjeller mellom fond som følger relativt like markeder.

For eksempel koster iShares MSCI Emerging Markets ETF(EEM) 0,68%  årlig. Plasserer vi kr 100.000,- her over de neste 20 årene til 10% årlig avkastning sitter vi igjen med kr 594.282,-. Det er kr 60.356,- mindre enn om pengene fikk vokse i Vangaurd FTSE Emerging Markets ETF(VWO), som kun tar 0,15% i årlige honorarer.

Diagram: Det er forskjell på 0,15% og 0,68% i årlige kostnader ved 10% årlig avkastning.

Kostnader-indeksfond-ETF

7. Stå for egne valg

egne-valg-indeksfond

Velg kun børsnoterte indeksfond du er komfortabel med å putte penger i, til tross for flere år med motgang. Forskjellige markeder vil gjøre det godt til ulike tider.

Dette er viktig å forstå.

Særlig hvis man investerer i indekser vektet mot faktorer, som verdi, vekst og størrelse. For eksempel har både små- og verdiselskaper hengt langt etter aksjemarkedet generelt siden finanskrisen. Det betyr likevel ikke at det alltid vil være så. Lassevis av forskning tilsier at det burde gi høyere avkastning over tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Ingen vet hva fremtiden bringer. Det er derfor essensielt å ha en god plan og holde seg til, uansett hva for noe fanteri aksjemarkedene skulle finne på.

Les også: Hvordan jeg investerer

Oppsummering – Hvordan velge børsnoterte indeksfond

Følg rådene og du vil ha en god sjanse til å finne virkelig gode børsnoterte indeksfond.

Joda, denne typen indeksfond er ikke som de tradisjonelle. Det til tross for at likhetene er mange, og avkastningen rimelig forutsigbar. Likevel er de hakket mer utfordrende å evaluere, da det er flere ting å vurdere. Siden de handles over børs, så må vi tenke på mer enn kun forvaltningselskapet, følgefeil og kostnader. Ting som hvor lett fondet er å kjøp og selge spiller også inn.

Syv råd for å finne gode børsnoterte fond:

  1. Finn ut hvilken referanseindeks du ønsker
  2. Forstå fondets sammensetning
  3. Se opp for følgefeil
  4. Likviditet er alfa-omega
  5. Gå forvaltningsselskapet i sømmene
  6. Kostnader har mye å si, men ikke alt
  7. Stå for de valgene du gjør

PS: I neste innlegg skal vi se hvordan man handler børsnoterte indeksfond. Det viser seg nemlig at det ikke er så rett frem som mange tror.

Hvilket børsnotert indeksfond tror du er best for fremvoksende markeder?

View Results

Loading ... Loading ...

Kjære lesere, hvordan går dere selv frem for å finne børsnoterte indeksfond? Og hva tenker dere om rådene ovenfor?

12 thoughts on “Hvordan velge beste fond – Børsnoterte indeksfond

  1. Hei, Finansnerden, og takk for nok en god lesning.

    For billig ETF-handel en månedlig ETF-spareavtale, den er det ingen kurtasje på.

    Bør man ta høyde for valutakurs her? Jeg solgte et SP500-ETF hvor over halvparten av gevinsten (25%) var på grunn av dollar økning. De du linket til er begge i USD, mens de jeg har på min spareavtale er notert i SEK.

    1. Hei Håkon,

      Hyggelig å høre at du likte innlegget. Ellers ser jeg få attraktive børsnoterte indeksfond(ETF`er), som er tilgjengelig som spareavtale hos Nordnet. Typisk er det indekser som man får billigere gjennom tradisjonelle indeksfond.

      Ja, valuta nevnte jeg ikke. Grunnen til det er at det blir mer et porteføljespørsmål. Men selvsagt er det greit å få med seg om ETF`en man ser på er notert i en ukurant valuta. Hvis så vil fondet sannsynligvis falle igjennom når man ser på likviditeten i handelen.

      Selv er jeg kun interessert i ETF`er fra solide aktører(Vanguard og iShares)notert i USD.

  2. Hei,

    Takk for en veldig god blogg, dette er blitt en side jeg følger aktivt. Jeg lurte på om du kunne utdype litt mer hva du mener er sære indeksfond? Personlig ønsker jeg litt eksponering mot shipping. Ville du sagt at dette fort kan bli litt sært? Takk.

    1. Hei J,

      Hyggelig at du liker bloggen!

      Antar at du mener sære indekser? Med det mener jeg smale indekser, som kan gå av moten. Typisk dekker de små land, bransjer eller faktorer, som for en eller annen grunn er i vinden. Faren er at investorene fort kan snu slike nisje indekser i ryggen, og da tar det ofte ikke lang tid før fondene som følger dem legges ned. Forvalter skal jo tjene penger på produktene. Veledighet kan vi se langt etter i denne bransjen. Disse er derfor uegnet for langsiktig sparing.

      Ellers ville jeg aldri investert langsiktig i en indeks, som følger shippingbransjen. Det gjelder forsåvidt alle bransjer, da de gamle har en tendens til å dø, mens andre nye kommer til. Det ville i så fall blitt et kortsiktig veddemål innenfor de 10% av porteføljen, som er satt av til slik galskap.

  3. Jeg liker bloggen din!

    Jeg synes ikke utvalget i Nordnets månedlige sparing i ETF er så verst. Jeg tenker først og fremst på iShares sine europeisk noterte ETFer. De oppfyller alle dine krav (lav forvaltningskostnad, høy likviditet, mye assets under management, følger de største indeksene i verden, drives av verdens største forvaltningsselskap, Blackrock, som man må anta at eksisterer og når vi når pensjonsalder om 30-40 år).

    S&P 500 ETFen til 0,07% i året har tilsvarende 100 milliarder norske kroner under forvaltning nå. MSCI world ETF-en til 0,20% i året har tilsvarende 40 milliarder norske kroner under forvaltning nå. Jeg ser egentlig ikke mange grunner til å bruke KLP og DNB sine indeksfond når man får billigere tilgang til de samme markedene gjennom iShares. Det ser også ut som at iShares evner å få tilbakebetalt mer kildeskatt enn DNB og KLP også. De billigste ETFene til iShares ligger stort sett FORAN sine referanseindekser, ettersom de er dyktigere til å få tilbake kildeskatt og ettersom de tjener 0,01-0,02% i securities lending i året som kommer fondseierne til gode.

    I tillegg har iShares en del interessante faktor/region/sektor-ETFer som man kan handle utenom månedlig sparing i ETF hos Nordnet.

    1. Hei Selters,

      Hyggelig at du liker bloggen.

      Høres ut som det er på tide at jeg ser nærmere på hva av ETF`er som tilbys for fast sparing. Skal se nærmere på det når jeg får tid. Mulig det blir et eget innlegg ut av det.

  4. Hvor finner jeg midlene et gitt aksjefond har til forvaltning? I forhold til det du skrev at aksjefondet burde ha over 100 millioner til forvaltning.

  5. Du sier mye om at det finnes et enormt utvalg av indekser. Men hvordan finner jeg disse indeksene? Hvordan kan de letes opp? Finnes det en liste? Har søkt gjennom og endevendt hele internett, men finner ikke noe om dette. Kunne du, utover å anbefale å finne en indeks, forklare hvordan man kan finner en indeks?

    1. Hei Jonas,

      De brede indeksene jeg selv benytter finner du gjerne hos MSCI: https://www.msci.com/market-cap-weighted-indexes. Ønsker man f.eks et indeksfond som dekker hele verden, så går man for fond som følger MSCI All Country World Index(MSCI ACWI). Er man mer interessert i den utviklede verden, så er det fond som følger MSCI World indeksen som gjelder.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>