Spare mye penger ved å bo i kollektiv

Hvordan spare vanvittig mye penger til bolig

Å bo i kollektiv er en mulighet til å spare mye penger til raskt. Så kjære kollektivbeboer – ta grep om økonomien fremfor å sutre din nød.

Boligprisene i Oslo er opp 18,5% siste 12 måneder. Kombinert med strenge banker er det utfordrende for aspirerende boligeiere å kjøpe noe eget. Mens noen tar utfordringen på strak arm, velger andre å sutre sin nød i media. For eksempel skrev Aftenposten nylig om Mia på 30 år , som følte seg fanget i kollektivet:

Her er jeg, 30 år og tilbake i kollektivet”, kunne vi lese.

Som å bo i kollektiv er krise?

Kanskje et nederlag for en 30-åring, som ønsker å stå på egne ben. Jeg ser den. Men noen fare for liv og helse er det ei, så slutt å syt.

En mulighet til å spare mye penger til bolig

Å bo i kollektiv er en fantastisk mulighet til å spare mye penger raskt.

Slik kan det være en snarvei til å realisere boligdrømmen(eller bygge en feit aksjeportefølje), fremfor et symbol på personlig nederlag. Et rom sentralt i Oslo koster gjerne ikke mer enn kr 5.000,- i måneden, i følge et kjapt søk hos Finn. Med minimale bokostnader kan selv en vanlig lønnsmottaker få sparingen opp i turbofart. Det stiller selvsagt noen krav, som at man ikke er økonomisk analfabet.

Men la oss nå ha troen på kollektivbeboerne.

Jeg har nemlig selv vært en.

Les også: Hvordan bli økonomisk uavhengig

Eksempelet «Peder»

Peder sin økonomi

Bilde: Peder fotografert på tur til «Granca» sponset av bestemor tilbake i 2011.

Møt Peder.

Han er en jovial fyr på 30 år, som bor i kollektiv på Bislett. For luksusen betaler han kr 5.000,- i måneden i husleie. Greit, rommet hans er verken stilig eller av størrelse, men det er i hvertfall et sted å bo. Som utdannet lærer med noen år på rumpa, drar han inn kr 430.000,- før skatt. Etter å ha betalt 33% til kemneren sitter vår venn igjen med kr 288.100,- årlig, eller ca. kr 24.000,- i måneden.

Det virker kanskje smått, men størrelsen(på lønnslippen) betyr ikke alt. Det er hvor mye han sitter igjen med etter forbruk og regninger som virkelig teller.

Hvor mye penger kan Peder spare til egen bolig?

Vår venn er en oppegående fyr. Ettersom kr 5.000,- av lønnen går med til husleie hver måned, så har han kr 19.000,- til overs til annet. Han forstår at dette er penger øremerket sparing, regninger og forbruk – prioritert i den rekkefølgen.

Peder sine månedlige kostnader(årlige i parentes):

  • Husleie: kr 5.000,-(kr 60.000,-)
  • Reise og innboforsikring: kr 125,-(kr 1.500,-)
  • Studielån: kr 1.000,-(kr 12.000.-). Ca. kr 100.000,- i gjen i studielånet, da han jobbet ved siden av studiene.
  • Strøm og nettleie: Kr 200,-(kr 2.400,-)
  • Mobil: kr 199,-(kr 2.388,-)
  • Klær: Kr 500,-(kr 6.000,-)
  • Mat: kr 2.500,-. Bare å holde seg unna Meny, og matpakke er obligatorisk!
  • Transport: kr 690,-(kr 8.280,-)
  • Annet: Kr 500,-(kr 6.000,-)
  • Ferie: Glem det, så fremt ikke bestemor sponser ny tur til «Granca».

Totalt svir han av kr 10.714,- i måneden, eller kr 128.568,- årlig.

Det er ikke mye. Peder er villig til å blø i dag for å kunne kjøpe egen bolig i morgen. Han passer derfor på å bruke pengene der han føler han får mest igjen. Det betyr at byturer, restaurantbesøk og dyre treningssentre utgår til fordel for sparing. Han liker uansett best å trene ute i det fri. Ferier kan han bare glemme. Slik han ser det, så er hver krone brukt på tøys lik det å måtte bo litt lenger i kollektivet.

Les også: Et budsjett som er lett å holde

Peder kan spare kr 13.286,- i måneden eller kr 159.532,- årlig

Utviklingen av kr 13288 spart i BSU og Boligsparekonto over 3 år

Diagram: Utviklingen i Peders sparing i BSU og Boligsparekonto gitt 3% rente over tre år.

Kr 24.000 utbetalt i lønn minus kr 10.714,- i levekostnader er lik kr 13.286,- til sparing hver måned. Han sparer altså ca. 55% av utbetalt lønn. Det er vanvittig mye for en ung lærer, og sender boligsparingen hans opp i turbofart. Alle pengene pløyes så inn på BSU og Boligsparekonto fortløpende til 3% rente.

1 år: Allerede første året når boligsparingen kr 166.643,-.

Det inkluderer renteinntekter og kr 5.000 i skattefradrag for BSU-sparingen.

2 år: Etter to år runder han kr 340.000,-.

Peder har da over kr 50.000,- på BSU og omtrent kr 290.000,- på Boligsparekontoen. Bare tenk. På to år er han bare noen tusenlapper fra å bryte Boligsparekontoens magiske grense på kr 300.000,-. Hadde han leid en 2-roms på Grunerløkka fremfor livet i kollektiv, så ville det tatt en evighet å spare tilsvarende beløp.

3 år: Holder han ut enda et år i kollektivet, vil han bikke en halv million kroner.

Bankene krever at vi stiller 15% av kjøpesummen i egenkapital ved kjøp av bolig. Med over en halv million i lommen kan Peder endelig kjøpe den frekke 2-roms`en til kr 2,5 millioner, som han har siklet på. Og det etter bare 2-3 års sparing.

Ikke verst for en ung lærer med gjennomsnittlig lønn.

Les også: Hvorfor egen bolig er en elendig investering.

Kjære lesere, har dere noen gang gått inn for hardcore sparing, slik som «Peder» ? Og hva tenker dere om at han blåser alle pengene på å kjøpe egen bolig?

24 thoughts on “Hvordan spare vanvittig mye penger til bolig

  1. Bodde selv i kollektiv mitt første arbeidsår etter endt utdanning. Synes det var helt topp og sparte vanvittig mye penger på det året ved å leve videre egentlig litt som jeg allerede gjorde som student 🙂 Men merker at med en gang man går opp i standard så er det nok litt tøffere andre veien.

    Ellers sparer jeg nok mye å å prioritere bort å eie bil:
    http://aksjebloggen.com/hvordan-det-a-utsette-bilkjopet-noen-ar-kan-gjore-deg-til-millionaer/

    1. Hei Aksjebloggeren,

      Vanvittig mye å spare på å bo som «student» en tid etter endt utdanning. Gjorde det selv og raket vel inn ca. kr 250k i løpet av et år. Kjenner jeg er ferdig med slik ekstrem sparing selv, men for aspirerende boligeiere eller formuebyggere er det perfekt for en «blazing» start. Ellers gjør jeg som deg, og prioriterer bort å eie bil. Hat til tider, men bor man sentralt med kort vei til jobb, så er det null stress. Å finne parkeringsplass her nede om vinteren derimot, nå det er stress 😉

    1. Hei Formuebygging,

      Heia Kristel! Helt rått hva som er mulig bare man velger å ta handling. Folk flest foretrekker nok å leve som de alltid har gjort. Det er i vår natur.

  2. Det er bare det at ingen i Norge i dag vil bo i kollektiv å ikke drikke øl til 80kr halvliteren hver onsdag og fredag og lørdag i tre år ;-). Men svensker klarer det sikkert, fordi de jobber når nordmenn drikker :-). Flåsete kommentar, men veldig sant.

    1. Hei Torbjørn,

      Det er sant. Folk flest er ikke villig til å gjøre noe med egen situasjon. I stedet løper de og syter sin nød til media. Jeg har ingen respekt for slik oppførsel. Greit å sutre litt, men da får man også se å gjøre noe med saken.

      Ingen handling = ingen rett til å klage.

      Ellers er svensker gjerne mer motivert til å gå til drastiske steg for å spare penger. Det har nok litt med livssituasjon, samt at de jo gjerne kommer hit for å legge opp penger. En venn nevnte nettopp ei som tjente kr 22.000,- i måneden og sparte kr 15.000 i måneden. Det er helt sinnssykt. Jenta var forsåvidt over snitt motivert.

  3. Nydelig innlegg! Jeg er 27 år og elsker å bo i kollektiv!
    Jeg har på 2 år gått fra 190.000 i studielån til å være gjeldsfri med en investeringsportefølje på 250.000!
    Og folk som klager på felles bad og kjøkken? Selv om du gjør ALL vask av fellesområder selv hver uke (som tar max 1 time per uke!), og betaler 4000 i leie i kollektiv fremfor 7000+ i leie for egen leilighet, så har du altså 3000,- skattefritt i lomma hver måned for denne vaskejobben. 4 timer arbeid for 3000,- skattefritt utbetalt. Count me in!
    Jeg har ingen planer om å leie for meg selv eller kjøpe noe eget med det første. Jeg vil leve som en «fattig» student (som etter mine øyne er en kjempeluksus livsstil sammenlignet med mennesker i storeparten av verden) og bli finansielt uavhengig! Kjør på, finansnerden, preach the gospel! 🙂

    1. Hei I,

      Det er jo helt rått å høre! Definitivt mye å hente på å leve som «student» noen år etter endt utdanning. Snakket nettopp om det med Aksjebloggeren.

      Ikke mange årene som skal til før du har en voksen «snøball» penger, som kan begynne å rulle 😀

    2. Det værste er at du oppdager helt sikkert at det å leve i kollektiv gir en masse gleder som man ikke finner i sitt eget ensomme hus. Jeg har familie, så kollektiv er ikke noe for meg lengre, men jeg oppdager at med barn så er det egentlig en stor kilde med gratis glede og hygge. Ingenting trenger koste noe for deres del, bare man er sammen med de :-).

  4. Veldig enig i alt dette! Som student syklet jeg alltid, det har jeg fortsatt med etter at jeg kom i arbeid. Kun en bil i familien og den kjøpes brukt. Har syklet året rundt i 25 år og sparte bilkostnader er pløyet regelmessig inn i aksjemarkedet. Når jeg ser på avkastningen har det vært rimelig gullkantet.

  5. Knall artikkel, liker tanken! Men spørs om Peder får noe «frekk» 2-roms om
    3 år med dette pristempoet (spørs jo hvor han har planer om og bo), selv
    er jeg ung student og eier leilighet, men vurderer flytte tilbake i kollektiv, leie ut 2-romsen for å spare
    så mye som mulig!

    1. Hei Karl,

      Haha. Ja, det kan hende Peder har siklet på en 2-roms på Ensjø. Var nettopp på visning på løkka og der skulle de ha sirkus kr 3,55 millioner for en strøken 2-roms med knall beliggenhet. Ellers kan du trøste deg med at rentene på et punkt vil begynne å stige. Det vil knuse en del drømmer i hovedstadens boligmarked. Selv 1% opp kan være katastrofe.I hvertfall for hobbyinvestorene.

      Lykke til med sparingen! 😀

  6. Hei og takk for arbeidet du legger ned i gullkantede råd! Blir ikke den vanvittige timelønnen.kan jeg tenke ? Det jeg tenker er,det virker som det er en menneskerett å bo i Oslo sentrum. Nå begynner å løsne,men ser du til andre land, ta Sverige feks hele BBL er kjøpt opp av nordmenn fordi det ikke var mer jobber til svenskene. Så ser du en fabrikk i en norsk fjordarm som går konk ca 500 arbplasser forsvinner. Hadde det vært i Sverige måtte du flyttet der jobben var nesten uansett. Norge har lagt seg til noen fine vaner,står en på sitt så kan man bo der resten av livet m bil og eget hus uten å være noen fattiglus. Så når oljeboomen forsvant 200 måtte flytte i følge NAV! Nei,du kommer m noen unnskyldninger,så kommer det noe støtte her og noen vikarjobber,halvsykemelding etc. I USA hadde de sagt der er en jobb selg hus og flytt fem stater lenger nord goodbye! Nei,vi får danse rundt gullkalven så lenge vi kan. OK så er jeg en jævla pessimist ,he,he men det var ikke kjekt for oss som kjøpte bolig i 1987-88 sto med helt nytt rekkehus 140 kvm på to plan. Det var BBL, men det virket som du kunne gi det vekk,da var det kjekt å stå med skjøte til ny leil. Husk,du er mest sårbar v boligskifte og det er forb dyrt m skilsmisse og ingenting vokser inn i himmelen. Ja boligen som det var nesten halvparten selvbygg ,er selv bla faglært snekker og kompiser som var rørlegger og elektriker, fint strøk solgte for halv takst etter fem mnd. Nå kan jeg le,men det var tøft . Dagens gladsak! He,he ?

  7. Eg er 31 år, og har kjøpt meg to leiligheiter. Akkurat no bur eg på landet i kollektiv rett ved sidan av jobben min og betaler 1700 kroner i månaden for dette hybelrommet, samtidig som eg leier ut desse to leiligheitene.

    No lurer eg litt på om eg skal prøve å få kjøpt ein ny utleieleiligheit.

    Eg har nemleg som mål å ha 3 millioner i indeksfond og 3 utleieleiligheiter.

    Kva tenker dykk om desse måla ?

    1. Høres ut som et bra mål det. Hva slags inntekt gir boligene Brutto før skatt og til hvilken pris er de handlet? Man «tjener» ikke så mye på dem nå (inntekt på leie – utgifter, lånerente og skatt) når man ikke regner med prisstigning evt, og det vet jo ikke hvor lang tid varer. Det er fort at et hus på landet med utleiekjeller kanskje lønner seg vel så mye når det ikke må skattes av kjelleren.

    2. Hei Klossowski,

      Det er dritbra!

      Husk at de finansielle målene, som å eie kr 3 mill i fond og ha 3 utleieleiligheter skal underbygge noe mer. F.eks økonomisk frihet, en litt romsligere økonomi, bli «filthy rich», pensjon, etc. Investeringene er gjerne del av en plan for å oppnå noe.

      Lurer derfor på: Hva søker du å oppnå med investeringene dine?

  8. Formål med sparingen: Akkurat no liker eg jobben min, og synes det eg gjer er veldig givande. Det er derimot eit meir opent spørsmål om eg kjem til å vere like engasjert og finne jobben like meiningsfull om 20-30 år. Difor ønskjer eg å ha nok penger til å kunne jobbe deltid på sikt. Den same moglegheita er fin å ha viss eg ein gong skulle få unger.

    ***
    Det er mykje om og men rundt leiligheiter. Det skal jo i utgangspunktet ikkje vere eit investeringsobjekt som auker opp til himmels, så før eller seinare kjem det nok til å flate ut, og eventuelt gå litt ned. Eg ser likevel ikkje for meg at leiligheiter i hovudstaden i verdas rikaste land kjem til å gå kraftig ned.

    Men inne i meg finst det jo ein delvis irrasjonell kraft som seier: Du må vere med på racet no, det er no det gjelder.

    Derimot er min bankkontakt i den lokale banken som har fikset fin rente til meg, 2,2 prosent, no ikkje lengre med på notene, og ønskjer ikkje å låne meg penger til ein leiligheit nummer 3 på det noverande tidspunktet.

    Leiligheit 1. Kjøpt for 1,6. No 3,9. Leier ut for 11 000.
    Leiligheit 2. Kjøpt for 3,2. No kanskje 3,3 eller 3,4. Leier ut for 12 000.

    ***
    Eg sliter litt med sparing. Eg er singel og har ikkje bil, men eg liker å kjøpe ting. Elsker å kjøpe fancy ting. Turutstyr og treningsting. Slik fyker pengene av stad. På sikt håper eg likevel ved å spare på dette ved at det å kjøpe treningsutstyr gjer at eg slepper å bruke tid og penger på treningsstudio, og likeins at fancy turutstyr gir moglegheita til relativt rimelege turer i skog og mark, som dermed vil erstatte langt dyrare flyreiser til utlandet.

    ***
    Aksjemarkedet står jo for tida litt stille. Det liker eg ikkje. Det betyr at pengene mine ikkje vokser.

  9. «Mens noen tar utfordringen på strak arm, velger andre å sutre sin nød i media. For eksempel skrev Aftenposten nylig om Mia på 30 år , som følte seg fanget i kollektivet»
    Haha jeg må bare le, men det er sånn at folk i dag tenker at å bo i Oslo sentrum er en rett og ikke noe man må jobber hard for (sparing, jobb, smarte penger,…).
    Liker bloggen!

Leave a Reply

Your email address will not be published.