Hvordan investere i enkeltaksjer

Hvordan investere i enkeltaksjer for nybegynnere?

Gode råd for nybegynnere som ønsker å investere i aksjer fra Robin Øvrebø, investor og skribent hos Nordnetbloggen.

Dette innlegget er skrevet av Robin Øvrebo, investor og skribent på Nordnetbloggen. Til tross for sin unge alder, har han allerede en MSc i politisk økonomi fra BI og har har vært aktiv i aksjemarkedet i snart 10 år. Jeg mener som kjent at vanlige folk bør holde seg til aksjefond. Å investere i enkeltaksjer er nemlig vanvittig vanskelig. Likevel avslører aksjeporteføljen min at det er noe jeg personlig ikke har gitt helt slipp på. Siden målet med denne bloggen er å dele kunnskap, så gir jeg her ordet til Robin. Du finner aksjeporteføljen hans på Shareville under Robin_Øvrebø og på Twitter under @robinovrebo for løpende kommentarer.

Mange hiver seg ut i aksjemarkedet med et mål for øye. De leter etter ”en kule”. Det vil si, aksjer som stiger mange ganger sin egen verdi i løpet av kort  tid. Som så mange andre,  hadde jeg også en slik tilnærming i starten. Jeg kjenner meg derfor igjen, da jeg selv har vært i samme situasjon.

Ferskinger mangler et skikkelig rammeverk

Problemet er at du – som nybegynner – har et ønske om å velge enkeltaksjer, men mangler rammeverket for å gjøre det.

Dette innlegget skal ikke handle om harde fakta, som regnskapstall, avkastning på egenkapital, inntjening og slike ting. De er viktige momenter for den som vil investere i aksjer, men likevel underordnet den mentale innstillingen du som investor må ha for å lykkes.

Jeg vil tro mange nybegynnere tenker følgende:

Hvordan kan jeg bli rik med kr 10.000,- eller kr 100.000,-?

For å nå målet om høy avkastning er mange ferskinger villige til å ta ekstrem risiko. Bare synd at høy risiko ikke nødvendigvis betyr fantastisk avkastning.

Avkastning og sparerate avgjør hvor raskt formuen din vokser

Et gjennomgangstema i innleggene til Finansnerden er:

Det er spareraten og avkastningen på sparepengene som bestemmer hvor fort formuen din vokser. Pengene jeg investerer i aksjer, skal jeg ikke bruke før om minimum 15-20 år. Det gir meg en fordel ovenfor andre aktører i aksjemarkedet, da de gjerne er kortsiktige.

Bare se her:

Har du 100 000 kroner og klarer 10 % avkastning i året, så er du millionær etter 26 år. Klarer du 11 % avkastning, vil det ta deg 23 år. Klarer du solide 15 % årlig avkastning, vil det ta deg knappe 18 år.

Det fantastiske er imidlertid at den neste millionen kommer enda raskere. Den neste millionen vil nås etter 7 år med 10 % avkastning og 5 år med 15 % avkastning. Det er ikke uten grunn man sier at den første millionen er den vanskeligste!

Diagram: Utviklingen av kr 100.000,- investert til 10%, 11% og 15% årlig avkastning over 18, 23 og 26 år.

utvikling av kr 100.000,- investert i aksjer

Jeg investerer kun i enkeltaksjer

Tilnærmet all min kapital er fordelt i 8 selskaper. Jeg har en sterk overbevisning om at jeg kan tilføre noen ekstra prosentpoeng til avkastningen. Over tid vil ett eller to ekstra prosentpoeng i årlig avkastning gjøre fantastiske ting med pengene mine. Men jeg forventer det ikke. Derfor er min forventning 10 % årlig avkastning, da det uansett vil være tilstrekkelig for å nå mine finansielle mål.

Jeg må imidlertid advare deg. Det er vanskelig å slå markedet over tid. Det krever, mot, ro, disiplin, tålmodighet og at du legger ned en innsats for å styre den indre demonen i deg.

Utfordringen som fersking er at du ønsker å se pengene vokse raskest mulig. Men starter du å investere i enkeltaksjer, så må fokus endres til å beskytte forvaltningskapitalen. Å unngå tap er regel nummer én. Regel nummer to er å ikke glemme regel nummer én.

Å unngå tap er det viktigste for enhver investor!

Hvordan komme i gang med å investere i enkeltaksjer

Starter du i dag, så ville jeg brukt det første året på å vurdere flere selskaper. Sett deg ned og analyser et selskap i måneden. Slik tvinger du deg selv til å følge selskaper over en lengre periode. Samtidig får du sammenlignet ulike investeringsidéer. Det lar deg gjøre research i fred uten å føle at du må kjøpe, og det er en god egenskap å ha som investor.

1. Start med å studere selskaper du interesserer deg for

Fokuser på kvalitetsselskaper. Gjerne de du forstår og har et forhold til. Er du tidligere pokerspiller eller aktiv sportsgambler, se på bettingbransjen. Er du glad i øl eller fascinert av bryggerier, se på bryggeribransjen. Følg interessene dine. Det kan gi deg et fortrinn. I tillegg kan det gi deg driven til å legge ned arbeidet som er nødvendig for å bli en god investor.

Tving deg selv til å velge en av investeringsidéene. Har du 10 000 kroner, ville jeg satt alle pengene i dette selskapet. Har du kr 100.000,- ville jeg satt kr 20.000,- eller kr 25.000,- i dette selskapet.

2. Bygg en portefølje bestående av 5-8 selskaper, men ta deg god tid

Forhast deg ikke med å kjøpe mange selskaper på kort tid. Da mister du bare oversikt over hva disse selskapene driver med. Samtidig risikerer du å gjøre dårlige kjøp.

Årsaken til at jeg ville valgt kun ett selskap det første året, er at du som nybegynner ofte har for mange idéer. Jeg skal være ærlig med deg. Flesteparten av selskapene du ser på er ikke gode nok. De har ikke tilstrekkelig kvalitet. Det er lett å bite på, men virkelig gode idéer er sjelden vare i aksjemarkedet.

Av selskapene du vurderer skal 9 av 10 gå i søplebøtta. Hvis du er ny og virkelig ønsker å bli en god investor, så er et godt råd å vurdere et selskap i måneden og kun kjøpe ett selskap det første året. Etter hvert som du får mer kunnskap kan du gradvis øke antall aksjer i porteføljen.

For å bli en suksessfull investor så trenger du kun én virkelig god investeringsidé i året.

3. Når du analyserer et selskap – fokuser på å unngå tap

Når du analyserer aksjer, så vil jeg anbefale deg å fokusere på nedsiden. Still spørsmål som for eksempel; hva kan gå galt? Hva er risikoen ved å investere i denne aksjen? Er det noe jeg overser?

Ved å stille slike spørsmål reduserer du risikoen for varig tap av kapital. Ved å være kritisk så reduserer du også risikoen for negative overraskelser. Som investor er det viktig å være kritisk. Derfor anbefaler jeg at du kun ser på selskaper som har 10-årshistorikk med overskudd.

Dette kan redde deg fra å tape penger. Og det kan øke suksessraten din.

4. Ha et langsiktig perspektiv på investeringene du gjør

Hvis du har gjort en analyse og kandidaten er interessant, så oppfordrer jeg deg til å stå ved valget.

Faller aksjekursen rett etter du har kjøpt, noe som kan skje, så legg selskapet i skuffen. Ja, jeg vet det kan være utfordrende, men tving deg selv til å være langsiktig. Ta selskapet frem igjen etter 2 år og vurder investeringstesen på nytt. Da kan du eventuelt ta tapet.

5. Skriv ned dine tanker

Begynn å notere deg dine tanker, spørsmål, utregninger og idéer rundt de selskapene du ser på. Det å formulere en investeringstese eller ta notater for de ulike kandidatene er nyttig. Slik kan du raskt sjekke hva du opprinnelig tenkte om selskapet. Ikke bare gir det deg en klar tanke omkring hvorfor du burde kjøpe eller ei, men også muligheten til å følge selskapets utvikling over tid.

Er du helt fersk, så virker kanskje alt dette overveldende. På den lyse siden: Jeg tror det er mulig å slå markedet, og jeg tror privatpersoner har gode forutsetninger for å skape meravkastning.

Den største hindringen mellom deg og suksess som investor er deg selv. Er du villig til å gjøre det som skal til for å bli god på å investere i enkeltaksjer? Ønsker du det, så er inaktivitet, fokus på kvalitetsselskaper, fokus på å unngå tap, langsiktighet og å dokumentere veien underveis nyttige tips. Til sammen kan det rigge investeringsprosessen din slik at du kan skape god avkastning i aksjemarkedet.

Les også: Hvordan investere i aksjer (for folk flest)


Innlegget er skrevet av Robin Øvrebo, investor og skribent på Nordnetbloggen. Du kan følge aksjeporteføljen hans på Shareville under Robin_Øvrebø og på Twitter som @robinovrebo.

Med hans egne ord: Jeg har en MSc i politisk økonomi fra BI og har vært aktiv aksjemarkedet i snart 10 år. Jeg er en langsiktig, verdiorientert investor og forsøker å tenke som en bedriftseier. Det betyr at jeg ser etter kvalitetsselskaper til en fornuftig pris, som jeg kan eie i hvert fall 3 år. Jeg mener det er kombinasjonen av kvalitet og fornuftig pris, i tillegg til tålmodighet, som skaper god avkastning i aksjemarkedet.

16 thoughts on “Hvordan investere i enkeltaksjer for nybegynnere?

  1. Jeg mener det er et litt skummelt råd å si at 5-8 enkeltaksjer er nok. Risikoen reduseres selvsagt en god del ved at man gjør et grundig forarbeid, men alt kan skje i aksjemarkedet. Med en så fokusert portefølje kan tapene bli veldig store hvis man er litt uheldig.

    For øvrig et utmerket innlegg. ☺

    1. Hei Vidde.

      Takk for spørsmål!

      Jeg vet jeg har en ukovensjonell tilnærming til dette med investering. Etter å ha kjøpt mellom 6-8 aksjer i forskjellige bransjer, så reduseres nytten av å legge til ett ekstra selskap i porteføljen. Det betyr, med 6-8 av selskaper så har du oppnådd mesteparten av fordelen med diversifisering. Etter 8 selskaper så vil den marginale nytten ved å legge til et ekstra selskap drastisk reduseres.

      Du kan imidlertid aldri diversifisere deg bort fra svingningene i hele markedet. Selv et indeksfond vil svinge. Kanskje en konsentrert portefølje vil svinge i større grad, men det er viktig å merke seg at prissvingninger ikke er det samme som risiko. Den risikoen du tar når du kjøper enkeltselskaper er selskapsrisiko. Det vil si hvordan det går med den underliggende driften til selskapet.

      Jeg ser altfor mange personer som tror de er diversifisert og har lav risiko, men som eier porteføljer bestående av selskaper uten inntjening.

      Gitt at du har 100 000 kroner å investere og kjøper ett selskap til 20 000 kroner det første året, så vil jeg påstå at din totale risiko er begrenset. Du har fortsatt 80 % i kontanter. Faller aksjen 50 % så er porteføljen kun ned 10 %.

      Du kan også diversifisere ved å spre kjøpsbeslutningene ut over i tid. For eksempel: en investor som kjøper 8 selskaper med en gang og holder disse i 4 år, vil i mine øyne være like diversifisert som en som velger å kjøpe 1 selskap det første året, 2 det andre året, 2 det tredje året og 3 det fjerde året. Forskjellen er at en har brukt lenger tid på kjøpsbeslutningen. Men jeg vil tørre å påstå at sistnevnte vil ha en bedre prosess rundt sin aksjeplukking.

      Takk for innspillet og hyggelig at du likte innlegget. Jeg vet det i en del kretser er kontroversielt, men jeg tror mange ville blitt bedre investorer ved å velge en slik tilnærming.

      Med vennlig hilsen,

      Robin

      1. Jeg er enig i det meste du skriver om diversifisering, men ikke i selve matematikken. Har du kun fem aksjer, har du i snitt 20 % i hver aksje. Har du åtte aksjer, har du i snitt 12,5 %. Jeg mener dette er unødig risikabelt, og ikke et godt råd til nybegynnere.

        1. Ja, jeg forstår at det kan virke fremmed.

          De praktiske konsekvensene av å velge 15-20 selskaper skal imidlertid ikke undervurderes. Hvis det er vanskelig for en nybegynner å velge ett selskap å investere i, hvordan skal da vedkommende sette sammen en portefølje av 20 aksjer? Da er det bedre å holde en større andel kontanter som diversifisering. Eller eie billige indeksfond.

          Joel Greenblatt har skrevet dette:
          «Most people have a portion of their net worth in the bank or in money market funds, in their homes, in bonds, in the value of their life-insurance policies, or in investment real estate. if youre looking to avoid putting all your eggs in one basket, this broader type of diversification, over varying asset classes, will accomplish that goal more effectively than merely diversifying your stock portfolio. In other words, dont screw up a perfectly good stock-market strategy by diversifying your way into mediocre returns»

          For å illustrere poenget mitt bedre så kan du sjekke denne grafen visuelt: http://blog.alphaarchitect.com/wp-content/uploads/2014/09/Risk-reduction-and-portfolio-size.jpg

          Og denne tabellen:
          http://blog.alphaarchitect.com/wp-content/uploads/2014/09/Effect-of-Diversification.jpg

          Mesteparten av nytten ved å diversifisere oppnås ved å ha 8-10 selskaper i porteføljen. Utover dette er den marginale nytten begrenset ved å diversifisere.

          Har du en portefølje bestående av 8 aksjer og jevn fordeling mellom disse, så vil et tap på 50 % i én aksje føre til at den totale porteføljen faller med 6,25 %. 50 % * 12,5 %. Som investor i enkeltselskaper, så er jeg av den oppfatning at man burde tåle den psykiske påkjenningen dette gir.

          Men som sagt, jeg forstår skepsisen!

          – Robin

  2. Enig med vidde.

    Min mening er at desto mer ekspert man er og mer erfaring man har desto mer konsentrert kan porteføljen være. Mindre erfaring og mindre kunnskap og tid til å virkelig sette seg inn i selskap: mer diversifisert. De fleste tror de er bedre enn de er (overconfidence) og vil nok tro at de har valgt de beste 5 selskapene som finnes, og tapene kan bli veldig stor om man tar feil.

    Så jeg ville startet med god diversifisering 15-20 aksjer, og eventuelt ettersom årene går og kunnskapene øker at man etterhvert kan komme ned i 3-5 selskaper.

    1. Hei Trond og takk for innspillet.

      Vi har jo diskutert dette og vi har nok litt forskjellig perspektiv på akkurat dette.

      Du skriver: «Mindre erfaring og mindre kunnskap og tid til å virkelig sette seg inn i selskap: mer diversifisert»

      Jeg vil snu litt på spørsmålet: hvordan skal en nybegynner klare å velge 15-20 selskaper? Hvordan skal en klare å ta kvalifiserte, rasjonelle valg på så mange selskaper?

      Jeg synes det er vanskelig nok på mine 2-4 årlige idéer. En kan selvfølgelig ta en kvantitativ tilnærming, hvor en for eksempel kjører en strategi basert på Magic Formula. Det vil si at en velger 20-30 selskaper basert på value, eller value+kvalitet, men da driver du ikke lenger med aksjeplukking, men med kvantitative investeringer. Dette er en god og fornuftig tilnærming. Men det er ikke aksjeplukking!

      I tillegg, som nevnt til Vidde, så oppnår man mesteparten av effekten av diversifisering ved 8 selskaper. Hvis man i tillegg sprer disse kjøpene utover i tid, så mener jeg faktisk at kravet om diversifisering er oppnådd.

      Men jeg skjønner at det, på mange måter, er «å banne i kierka»

      Med vennlig hilsen,

      Robin

      1. Hei Robin

        Liker at du snur på spørsmålet, er det ikke det Charlie Munger pleier å gjøre?

        For en nybegynner å velge 15-20 aksjer tenker jeg akkurat som deg på kvantitativ investering eller faktorbasert investering med oppsatte regler på kjøp og salg. For å luke ut behavioral biases i prosesses. Og disse blir nybegynnere spesielt påvirket av da de sannsynligvis ikke er klar over dem en gang.

        Med en portefølje på bare 3-5 aksjer kan også volatiliteten og drawdowns bli ganske store. Det er ikke risk i volatilitet som vi som verdiinvestorer har lært, men en nybegynner som ser porteføljen går ned drastisk i verdi på kort tid har kanskje ikke forutsetningene for å holde hode kaldt og holde eller øke posisisjonene sine. En 15 aksjers portefølje har nok mindre volatilitet tror jeg og kan være enklere for en nybegynner å forholde seg til.

        Og vi må ikke glemme at flaks også har sin rolle i investering, og at det er flere ting vi tror vi vet men som vi ikke vet. Så en 3-5 portefølje kan man ha uflaks med å lide store tap. Og det er fult mulig mener jeg å lese alt av årsrapporter til et selskap, vite alt om det, men alikvel overse noe som gjør at investeringen blir mislykket.

        Rekker desverre ikke skrive mer nå. snakkes

  3. Enig i enden av det du skriver. Istedet for å bare følge noen selskaper over tid vil jeg anbefale å kjøpe aksjer i de selskapene du vil følge. Kjøp for feks kr 500 i hvert selskap, så har man et eierforhold fra første stund. Ingen nybegynnere gidder å følge et selskap over tid uten å eie det. De små beløpene du investerer kaller du kursavgift, for du vil lære mye uansett om du taper eller tjener på en slik introduksjon til aksjemarkedet.

  4. Hei,synes det er vanskelig å sitte stille å se på bare dårlige nyheter,og det går ned i over ett år i alle fond «nesten» . Synes det var gøy å sitte å se det gikk opp og ned på de fem fonda jeg eide.
    Fulgte DP indeksen stort set i Dine Penger,var veldig moro når jeg gikk inn med ett stort beløp
    etter en bra nedgang,ellers var det mnd spareavtale .
    Tjente 200.000 på en kort periode,det var gøy! Når du derimot bare ser nedgang i over ett år.
    Tapte ca 100.000 på et drøyt år, reiste på ferie og bare sorgen,når jeg kom hjem ,da solgte jeg
    Var drittlei. Holdt meg vekke i ca 10 år,da jeg fikk andre interesser,m fam og hjem. Har vært inne i indeksfond noen år nå. Det jeg var mest overrasket over,jeg var mer skuffet over å tape 100 eller tjene 200.000kr !

    1. Hei Torstein.

      Det du beskriver er en veldig naturlig og vanlig menneskelig følelse. Vi mennesker er egentlig ganske dårlig skikket til aksjeinvesteringer. Det er også veldig vanlig å bli mer skuffet over tap enn å tjene penger.

      Trond har et viktig poeng her. Hvis en ikke tåler å se aksjer, fond og lignende falle med en vesentlig verdi, så burde man revurdere sparingen i slike aktivaklasser. Eller så må man lære seg og kontrollere den indre demonen og benytte for eksempel månedlig sparing i indeksfond.

      Det er viktig å forstå at når du investerer i aksjer eller fond, så er du din egen største fiende. Så hvis jeg var deg, ville jeg stilt meg selv følgende spørsmål: hvordan håndterer jeg en nedgang på 50 – 70 %? Dette er ekstremt, men slike fall forekommer i aksjemarkedet og da må man vite at man tåler nedgangen.

      Hvis ikke kan det hende du bør vurdere andre spareformer. Eventuelt må du jobbe med deg selv på en måte som gjør at du kan.

      Med vennlig hilsen,

      Robin

  5. Thorstein,

    Ut fra det jeg leser så virker det for meg som om du har en personlighet som ikke passer til aksjeinvestering. Ikke noe vondt ment, men som aksjeinvestor, fond, index må du faktisk kunne tåle å se verdien av sparepengene dine gå ned med opptil 70% på kort sikt. Du må kunne ignorere volatiliteten eller øke beholdningen din når du blir kvalm av å logge inn på porteføljen din 😉 1 år med nedgang er ingenting. Du kan sikkert kunne oppleve 10 år med nedgang eller flatt marked. Bare se på Japan.

    1. Hei, har vært med i mange år, siden det var vel ett fond som folk sparte i ,de fleste hadde ikke hørt om aksjesparing! I 80 åra skjems folk hvis de leste DN,det er utrolig så fort tid og moter
      Skifter..Du kunne le deg ihjel ,Tenk AP glkk mot farge-tv ,da det ødela sunne interesser.
      Venner spurte om jeg var storkar,når du sparte i aksjefond. Spareavtale på 200kr pr mnd!
      Nei, penger er noe helt annet nå,eller synet på penger,nei merker jeg er blitt en «gammel»
      mann.He he,husker mine kompiser var misunnelige for jeg tjente så godt 4000 net pr mnd!,
      Tror ikke det var verre ,nå sitter de fleste og glor i en skjerm og du har ikke noe økonomisk
      å glede deg til,da du kan kjøpe det du har lyst på.

  6. For så små summer ville jeg heller ha knlpt en indeksfond for Oslo Børs. Ingen selskaprisiko og det krever ikke særlig med tid. Billig er det også.

    1. Helt enig med deg, Erlend. For de aller, aller fleste vil månedlig sparing i billige indeksfond være den beste løsningen. Det er tidsbesparende og du får markedsavkastningen over tid. Mange oppnår ikke markedsavkastning, så det er en god løsning.

      Aksjeplukking er for de færreste, men noen har et ønske om å bli gode aksjeplukkere. Noen vil kanskje investere i et par-tre enkeltaksjer ved siden av den månedlige sparingen i indeksfond?

      Da må du starte et sted. Uavhengig av om du har 10 000 kroner eller 100 0000 kroner. Så kan du fylle på etter hvert som kunnskapsnivået øker.

      Mvh,

      Robin

  7. Hei tror du misforsto,mente på 70-80 tallet. Da var det ett fond som hadde nesten alle penga.
    Tror de heter Avanse fondsforvaltning ,indeks var det vel bare meglere som visste hva var!
    Skrev det bare for å vise forskjell på dengang ,så lite folk flest visste og nå når du ikke kan åpne en avis uten det er økonomiske råd!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>