Hvorfor du skal eie 100% aksjer

Helgelesing – Hvorfor du skal eie 100% aksjer

Tradisjonelle foretrekker en investeringsportefølje bestående av 60% aksjer og 40% obligasjoner. Den tid er nå forbi.

Det kan være vanskelig å svelge, men å la porteføljen bestå av 100% aksjer er ingen dårlig ide.

Er man lastet opp til ripa med aksjer, slik som meg, så er det fantastisk når markedet stiger. Men ja, verdiene kan bli massakrert den dagen det igjen ramler utfor kanten.

Hvor ille det kan bli er vanskelig å si.

Likevel er det et elendig argument for å sky aksjer, så fremt ikke frykten tar livet av nattesøvnen.

Å eie 100% aksjer i investeringsporteføljen er smart

Kjøp og hold fungerer utmerket. Joda, å ha sekken full av aksjer kan gi deg en smell, hvis du er så uheldig på kjøpe på topp og selge på bunn.

Men det er jo nettopp derfor vi ikke skal la oss påvirke av kortsiktige svininger?

Ser du raskt på utviklingen i den brede S&P 500 indeksen siden 1926, så finnes det ikke en eneste 20-års periode hvor du ville ha tapt penger i aksjemarkedet. Joda, noen av periodene har gitt under 2% årlig i avkastning, men majoriteten kastet av seg 10%, eller mer årlig.

Den verste 20-års perioden i nyere tid var 1962-1981. Da gikk markedet fullstendig i stå og avkastningen endte på litt over 11% for hele perioden. De beste årene derimot, fra 1988 til 1999 var indeksen opp mer enn 1.200% totalt. Det er tolv-gangeren i avkastning i løpet av 20 år! Selv om ingen vet hva fremtiden vil by, så bidrar denne historikken til at et langsiktig veddemål på aksjer er en selvfølge.

Diagram: Utviklingen i S&P 500 siden 1926(kilde: stockcharts.com)

Utviklingen i S&P500 indeksen siden 1926

Med tid vil man komme til et punkt hvor risikoen bør tas ned

Det gjør man gjerne ved å selge seg ned i aksjer til fordel for obligasjoner. Det er helt greit.

Problemet er at mange tar ned andelen i aksjer alt for tidlig. Vi lever stadig lenger, så verdiene i investeringsporteføljen må holde mye lenger enn hva mange tror. Det er forsåvidt en bra ting, da aksjeinvesteringene vil ha mer tid på å komme seg etter en eventuell smell.

Ja, det kan være tøft å se surt ervervede penger svinne hen i aksjemarkedet rett før pensjonsalder. Det er likevel bedre enn å måtte klare seg på kun folketrygden på sine elder dager fordi pengene ikke holdt lenge nok. Aksjeverdiene vil sannsynligvis komme seg igjen, men når sparepengene først er brukt opp, så er det faktisk tomt.

Du har derfor ingen grunn til å syte over alle «farene» ved å eie mye aksjer. I stedet bør du ta innover deg aksjemarkedets fantastiske evne til å gi en fornuftig avkastning over tid, og oppføre deg deretter.

Les mer om temaet her: «Why 100 percent of your investment portfolio should be in stock

Hvor mange prosent utgjør aksjer i investeringsporteføljen din?

View Results

Loading ... Loading ...

Kjære lesere, synes dere det er greit å la porteføljen bestå av 100% aksjer? For en formuebygger ser jeg det som naturlig, men det finnes sikkert også andre syn der ute?

Les også: Tøm sparekontoen og kjøp aksjefond

 _______________

Investere

Spare

Inntekt

Interessant? Da setter jeg pris på om du sprer det glade budskap 🙂 Gjør som mange andre og lik Finansnerden på Facebook. Gratis nyhetsbrev får du ukentlig(ish) ved å legge inn epost og navn oppe til høyre.

23 thoughts on “Helgelesing – Hvorfor du skal eie 100% aksjer

  1. Nok en gang takk for link. 🙂

    I en startfase syns jeg man bør fokusere 100 % på aksjer. Når man begynner å få noen årslønner i porteføljen, kan det være greit å plassere noe i obligasjoner også. Da senker man forventet avkastning noe, men samtidig reduserer man risikoen for at man blir helt utradert dersom historien ikke gjentar seg og aksjemarkedet tørker helt inn i en laaaang periode (man har ingen garanti for at det ikke kan skje).

    Min egen portefølje består sånn cirka av 90 % aksjer og 10 % obligasjoner. Jeg hadde nok sovet godt om natten hvis jeg hadde hatt 100 % i aksjer også, men syns det er greit å ha en litt mer diversifisert portefølje. En 60/40-fordeling blir imidlertid alt for konservativt for meg nå. Hadde jeg imidlertid plutselig arvet 10 millioner fra en ukjent rik onkel i Argentina (Amerika er bare sååååå klisje), så hadde jeg nok økt obligasjonsandelen en god del. Jo mer man har i porteføljen, desto viktigere blir det å bevare kapitalen.

    1. Hei Vidde,

      Bare hyggelig!

      Ja, 100% aksjer er topp helt til man begynner å gå over i formuebevaringsmodus. Inntil da er det aksjer, aksjer og atter aksjer, som gjelder for min egen del. Kommer ikke til å røre en eneste obligasjon før pengehaugen begynner å nærme seg noen millioner. Men ja, jo større formue(flere millioner), desto mer bør en vurdere å diversifisere inn i flere aktivaklasser. Selv kommer jeg til å plukke med meg litt eiendom på veien, så fremt jeg får noe til fornuftig pris vel å merke. Tradisjonelle obligasjoner er jeg uansett lite keen på å eie per i dag.

  2. Det er ulike typer obligasjonsfond. Det jeg har investert i oppnådde over 20 % avkastning i fjor, og rundt 8 % i snitt de siste fem årene. Blir penger av slikt også. 🙂

    De kjipe obligasjonsfondene som kun investerer i trygge statsobligasjoner gir lav avkastning, og de bør man unngå så lenge man har boliglån (ofte like god avkastning ved å betale ned på boliglånet). Når man blir dritrik og blir mer opptatt av jevn enn høy avkastning kan imidlertid slike fond også være aktuelle. 🙂

    1. Her lukter det grise overprisete high-yield obligasjoner(gjetter vilt, er dessverre ikke synsk). Men greit, jeg skal holde kjeft 😉 Ellers enig med deg i at obligasjoner er passelig for formuesbevaring, selv om jeg ikke er noen fan, hehe.

  3. Ikke direkte high yield, men noe høyere risiko enn mange andre fond ja.

    For øvrig er vi helt enige i hovedpoenget her – aksjer er the weapon of choice når det gjelder passiv formuebygging. Eiendom og eget firma er andre mulige veier, men det krever som regel en god del mer oppfølging og spesialisert kunnskap.

    1. At eiendom krever vesentlig mer oppfølging er selvsagt en nedside. For eksempel krever ikke aksjer at man må opp for å fikse et toalett når det minst passer. Det er også hvorfor jeg er svært kresen når jeg vurderer utleiecase`er. Skal ha en rimelig god direkte avkastning (netto leieinntekter delt på kjøpspris) før jeg begir meg utpå det eventyret.

  4. Jeg har flere ganger vurdert å investere direkte i eiendom selv, men slått det fra meg pga. prakkfaktoren. Det finnes firma som kan gjøre nesten alt det praktiske, men da reduseres selvsagt litt av gevinstpotensialet. Det blir derfor litt mer for storkara. Er jo 100 % sikker på at Trump ikke står opp midt på natta for å stake opp tette dass. ?

    Jeg liker svært godt alle fordelene ved å ha en portefølje som primært består av fondsandeler – blant annet kan jeg kan når som helst finne verdien på porteføljen min og jeg kan endre profilen på den i løpet av noen dager. ?

      1. Utleiebolig vil jo bli mer attraktivt framover med de signaler som er kommet i statsbudsjettet. I 2018 skal skatt på utleie være 22% mens skatt på fond skal være 32%. Så ifølge regjeringen skal man spare til pensjon ved å kjøpe utleiebolig heller enn å investere i aksjer….

        1. Hei Nåla-i-veggen,

          Hva politikerne sier tar jeg med en klype salt inntil det faktisk iverksettes. Forresten, hvordan får du til de skattesatsene? Mulig noe har gått meg hus forbi, men de tallene skjønte jeg ikke.

  5. Jeg er enig i at porteføljen bør være 100 % i aksjer, under forutsetning av at ordet «Porteføljen» kun viser til langsiktige penger. Mange av oss har relativt komplekse personlige økonomier som må hensyntas. For min egen del har jeg valgt å ha ca. 100 000 kroner i bankinnskudd/korte rentefond i tillegg til at jeg har noen millioner bundet i egen bolig, som jeg i teorien kan frigjøre ved hjelp av et lån-og investere i aksjer. Jeg kommer neppe til å gjøre det. Det er fordi jeg mener at egen bolig + kortsiktig buffer er noe annet enn finansielle investeringer, og skal holdes utenom. Relevansen av dette, og størrelsen på ev. buffer, vil variere med livssituasjon. Er du singel, leier bolig og er gjeldfri vil dette åpenbart se annerledes ut enn om du bor i et kostbart hus du ikke kan (eller ønsker) å flytte fra på grunn av familie, skolekretser og lignende. Jeg har lest Finansnerdens tanker om å finansiere aksjer med boligkreditt, og ser logikken. Men for en med ansvar for familie vil hensynet til trygghet og forutsigbarhet kunne trumfe ønsket om høyere avkastning. Det gjør i hvert fall det for meg, og jeg anbefaler folk å tenke gjennom også det aspektet, før de bestemmer seg.

    Når Bolig og Buffer er på plass, skal øvrig kapital selvsagt settes i arbeid. Da er det kun aksjer som gjelder.

    Keep up the good work!
    Kjell

    1. Hei Kjell,

      Du har helt rett. «Porteføljen» refererer til hva enn man har plassert i den langsiktige investeringsporteføljen. Buffer, etc må man selvsagt ha i tillegg. Selv benytter jeg en boligkreditt både som buffer og «mulighetsfond». Men som du også påpeker, så er ikke det en løsning som nødvendigvis er rett for andre.

      Ellers hyggelig å høre at du liker bloggen! 🙂

  6. La inn en kommenter som måtte godkjennes. Denne kommentaren er nå borte. Var bare en presisering av min kommentar av regjeringens forslag om framtidig forskjell i skatt mellom avkastning og inntekt. Var noe av det jeg skrev problematisk?

  7. Hei, bare lurte på hvordan du har valgt å spre risikoen til formuen din? har du tenkt på å spre formuen din til aksjefond tilknyttet ulike indekser? f. eks noe tilknyttet Norges indeks, Den amerikanske, europeiske, asiatiske og andre vekstmarkedet? Er dette en grei vei å gå?

  8. Hei,

    det er ein fin blogg du har. Eg har tenkt å adoptere den ideen din om Average Value investing der ein kjøper meir i nedgangstider og mindre i oppgangstider.

    Eg har tenkt litt på å følgje Delfi Fondene sine råd i Dine Penger. Eg har lånt penger på boligen og tenkte å følgje deira sine råd. Eg veit at deira resultat ikkje tek høgde for kostnadene ved spread og kurtasje. Spread vil jo prosentvise vere den same uansett kjøpesun, men kurtasjen prosentvise del av kjøpesummen vil jo bli mindre jo større kjøpesummen er. Eg hadde i første omgang tenkt å bruke 160 000 kroner på å følgje råda deira.

    Har du tenkt på å følgje slike råd ?

    Elles prøver eg å plukke nokon aksjer ved hjelp av fundamental analyse, ved å bruke EV/EBIT. Er det slike analyser du også bruker, eller kombinerer du det med teknisk analyse ?

    Veldig inspirerande side.

    1. Hei Klossowski,

      Hyggelig at du liker bloggen.

      «Value avaraging» er genialt, bare man er klar over svakhetene. F.eks kan man raskt gå tom for kontanter ved større og langvarige fall i markedet, hvis man ikke passer på.

      Jeg vet ikke hva Delphi sier, så vanskelig å si.

      Ellers benytter jeg fundamentalanalyse de få gangene jeg plukker enkelt aksjer(kun hvis det er god sikkerhetsmargin). Teknisk analyse blir litt hokus-pokus, spør du meg. Selv har jeg til gode å møte en «tekniker» som kan gi et godt svar på hvorfor slikt skulle fungere.

      1. Delfi fondene er ulike aktivt forvalta fond som gjer det ganske bra på Morningstar sine rankinger av aktivt forvalta fond.

        Delfi fondene har gitt råd i Dine Penger i tretti år. I desse tretti år har riktignok den norske børsen også hatt ein glimrande periode, men likevel har Delfi Fondene slått Oslo Børs ned i støvlene samla sett. 100 000 investert i Oslo Børs i 1988 ville ha blitt 1,7 millioner i dag, medan dei ville ha blitt 55 millioner viss du hadde investert dei ifølgje Dine Pengers anbefalninger. (Spread, kurtasje og skatt er sjølvsagt ikkje tatt høgde for)

        Dette verker som eit veldig freistande alternativ i mine augo, men eg lurer på om det er for godt til å vere sant på ein eller annan måte.

  9. Er dessverre helt uenig med deg. Det handler ikke om å miste nattesøvn, men å holde 100 % i aksjer er ikke en spesielt god ide for en langsiktig investor.

    Hvorfor?
    Hvis du har en split, si 80/20, så vil du rebalansere og kjøpe mer aksjer når aksjemarkedet er dårlig relativt til obligasjoner. Hvorfor er dette lurt? Jo, en kortsiktig investors risiko aversjon vil øke betraktelig når ting går dårlig, derav en høyere risikopremie(som impliserer lavere verdi av aksje/eiendel). En langsiktig investor vil være mindre sensitiv og derav ha en lavere risikopremie enn den kortsiktige investoren. Dette betyr altså at den langsiktige investoren utnytter den kortsiktige investoren ved nedgangstider og får aksjer på billigsalg ut ifra fundamentale verdier. Dette er en av tingene i finans som for en gangs skyld er grundig empirisk bevist.

    1. Hei Rasmus,

      En 90/10 eller 80/20 splitt med aksjer og obligasjoner er fint når man har en virkelig stor portefølje som skal forvaltes. Basert på det amerikanske aksjemarkedet viser studier at det har gitt ca. tilsvarende risikojustert avkastning(mindre for 80/20) i forhold til 100% aksjer på sikt. Uansett vil man oppnå en høyere, dog ikke veldig mye mer enn ved 90/10 ved å droppe obligasjoner. Er man i en fase hvor formuen skal bygges er det derfor like greit å eie 100% aksjer, og så holde tørt krutt i bakhånd hvis bjørnen skille komme å vifte med labben sin. Dette fungerer fint for mindre porteføljer, som min egen. Først når verdiene bikker noen millioner, og det blir vanskelig å gjenopprette ønsket vekting etter fall med friske kontanter kan det være kjekt å inkludere obligasjoner i miksen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.