Evaluering av aksjeporteføljen(4/5) – Valutasikring

Etter ett år har aksjeporteføljen vokst betydelig! Det er derfor på tide å se nærmere på hvordan jeg bruker valutasikring.

Valuta påvirker avkastningen i utenlandske aksjer, enten vi liker det eller ei. Når jeg plasserer penger utenlands oppstår hva som kalles valutarisiko. Dette er risiko som oppleves når aksjene jeg kjøper er notert i en annen valuta enn den jeg trenger når midlene en dag skal benyttes. For eksempel tar jeg valutarisiko når jeg sparer i indeksfond med utenlandske aksjer, da pengene på et punkt sannsynligvis vil bli brukt i Norge.

Hva er vitsen med valutasikring?

I tider med store valutasvininger kan valuta ha mye å si for avkastningen i aksjefond. Stiger norske kroner(NOK) til værs mens alle pengene er investert i fond notert i utenlandsk valuta, så vil avkastningen sannsynligvis bli mager.

La oss si at jeg kjøper en andel i indeksfondet Vanguard Value ETF(VTV) til USD 100,- og at USD 1 koster NOK 7,5(se figur nedenfor). I NOK blir prisen for andelen da kr 750,-. Hvis fondets verdi øker 10% og dollarkursen holder seg flat kan jeg senere selge andelen for NOK 825,-. Skulle derimot NOK briske seg mot USD, og sende USD ned til NOK 5 vil andelen kun være verdt NOK 550,-. Til tross for at fondet har økt i verdi sett i USD, så vil jeg ha tapt NOK 200,- på investeringen fordi NOK styrket seg. På lignende vis kan jeg plutselig sitte igjen med en ekstra gevinst hvis NOK skulle svekke seg mot USD mens jeg eier fondet.

Hensikten med valutasikring er ganske enkelt å hindre at endringer i valutamarkedet skal påvirke avkastningen på aksjeinvesteringene. Uten denne type forsikring gir vi investeringene våre hen til valutamarkedets turbulens i det korte bilde. På sikt har disse svingningene en tendens til å jevne seg ut.

Figur: Effekter på en fondsandel notert i USD ved styrkelse i NOK.

valutarisiko

Valutasikring koster

Valutasikring beskytter altså investeringene våre mot svingninger i valutamarkedet. Men som alle typer forsikringer, så kommer det til en pris.

Som en vanlig reiseforsikring, så koster det også å forsikre seg mot fremtidig uvisshet i valutamarkedet. Dette er ikke noe jeg som eier av andeler i fondet ser noe til, da det er en kostnad som bakes inn i fondets forvaltningsavgift. Dessverre er ikke det synonymt med at det ikke har konsekvenser. Fond med valutasikring har nemlig en lavere forventet avkastning enn tilsvarende fond uten. Naturlig nok, da man må ofre noe av oppsiden for å sikre nedsiden.

Dette er prisen vi betaler for å sove litt bedre om natten.

Hvordan jeg benytter valutasikring i praksis

Aksjeporteføljen består per i dag 90% av indeksfond, som stort sett dekker hele verden med overvekt av verdi-småselskaper og fremvoksende markeder(se diagram nedenfor). Av totalt 7 fond er det kun KLP AksjeGlobal Indeks 4, som er sikret mot svininger i valutamarkedet per i dag.

At jeg fortsatt eier fond med valutasikring er en tilfeldighet. Det begynte med at jeg ifjor byttet fra det usikrete indeksfondet KLP Verden Indeks for å ha mulighet til å rebalansere på tvers av utviklede- og fremvoksende markeder. Dessverre glemte jeg i farten å ta stilling til om valutasikring var noe jeg ønsket. Klok av skade har jeg i ettertid lest meg opp på temaet og gjort en vurdering.

Konklusjonen er at valutasikring ikke er noe for meg, og nå skal du få høre hvorfor.

Diagram 1: Indeksfond med valutasikring vises i oransje.

Aksjeporteføljen - Valutasikring

Hvorfor jeg ikke ønsker valutasikring

Som en god kapitalist er jeg positiv til aksjemarkedet, da det vil fortsette å stige i takt med den generelle verdiskapingen i samfunnet. Selvsagt vil ting fra tid til annen gå til helvete, men i det lange bilde gir jeg tommel opp. Dessverre kan jeg ikke si det samme om fremtiden til NOK, som har vært rekordhøy mot andre valutaer siden 90-tallet. Sjansen for at den skal klatre til nye rekordnivåer er i mine øyne mindre enn at den vil holde seg svak, da oljeboomen nå er på hell.

Med elendige utsikter til norsk økonomi ønsker jeg valutarisikoen hjertelig velkommen. En usikret aksjeportefølje kan nemlig fungere som en forsikring mot dårlige tider. Hvis arbeidsledigheten fortsetter å stige, kan NOK fint svekke seg ytterligere. Skjer det vil verdien av mine utenlandske indeksfond målt i NOK stige i verdi. Gitt at det globale aksjemarkedet ikke går i dass vil verdien av mine investeringer da bli høyest dersom jeg dropper valutasikring.

Jeg synes derfor det ikke er en god ide å eie valutasikrede fond. At valutasikring i tillegg gir lavere forventet avkastning, og at svingningene uansett jevner seg ut på sikt gjør meg sikker i min sak.

Valgets kval

For å følge egen anbefaling må jeg bytte ut det sikrede indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks 4 med et usikret alternativ. Tro det eller ei, men det vil ikke skje i denne omgang. Og det er gode grunner til det:

  • Å bytte aksjefond realiserer krav om 27% skatt på gevinst.
  • Alternativet til KLP fondet er DNB Global Indeks.

Å skifte fond utenfor investeringskonto betyr at staten skal ha sitt. Siden jeg allerede sitter inne med en betydelig gevinst, vil det bety flere tusen kroner i skattekostnad for å justere porteføljen. Samtidig er det eneste reelle alternativet til KLP fondet uten valutasikring et indeksfond fra DNB med global eksponering. Greit nok det, men min tillit til DNB som forvalter er så tynnslitt at det foreløpig er uaktuelt å bytte.

Så da sitter jeg her med et valutasikret KLP AksjeGlobal Indeks 4 inntil videre.

Viktig når valutasikring vurderes

Selv om jeg ikke ønsker å sikre min egen aksjeportefølje mot valutasvingninger, så betyr ikke det at du skal gjøre det samme. Det finnes nemlig gode argumenter både for og mot valutasikring av aksjefond.

Argumenter for valutasikring:

  • Hindrer at avkastningen påvirkes av svingningene i valutamarkedet, noe som reduserer nedsiden(og oppsiden) på kort sikt.
  • Verdien av investeringen følger den økonomiske utviklingen i landet hvor du bor.

Argumenter mot valutasikring:

  • Valutasikring koster, gir lavere forventet avkastning.
  • Valutasvingninger har en tendens til å jevne seg ut på sikt.
  • Valutarisiko er fin forsikring å ha om norsk økonomi skulle gå til helvete.

Enhver investor må selv avgjøre hvor mye valutarisiko han eller hun tåler, da vi alle har ulike utgangspunkt når det gjelder risikotoleranse og økonomi. Er man en av de som risikerer å havne i økonomisk uføre hvis valutakursene danser, så skal man selvsagt sikre seg. Likeså hvis nattesøvnen ødelegges av bekymringer for at NOK igjen vil ryke til himmels. Hvis du derimot tåler svingningene, slik som meg er det like greit å la valutaen flyte fritt.

Kjære lesere, benytter dere selv valutasikring? Og hva tenker dere om min skepsis til å bytte til DNB Global Indeks?

Les også:

46 kommentarer om “Evaluering av aksjeporteføljen(4/5) – Valutasikring”

  1. Fin gjennomgang, jeg tenker det samme som deg. Valutasikring burde vel være unødvendig for den meget langsiktige. Artig å høre om fordommene dine mot DNB, skal innrømme at jeg nok deler dem litt, kanskje mest på grunn av alle tulleproduktene de har prakket på småsparere tidligere. Men det er kanskje litt irrasjonelt å tro at de skal kjøre et indeksfond i grøfta?

    Svar
    • Hei Småsparer,

      Hyggeliga t du likte innlegget! Tro det eller ei, men det finnes dårlige indeksforvaltere. F.eks er noen dårlige til å følge indeksen, altså høy «tracking error», mens andre har for høye kostnader. En annen ting er forvalters tidsperspektiv på fondet, noe som er min bekymring med DNB.

      Svar
      • Hei,
        Jeg ble gjort oppmerksom på bloggen din for ett par uker siden. Det er mye interessant stoff her.

        DNB global indeks har pt. ca. 5,5 milliarder under forvaltning. Dette er forholdsvis mye sammenlignet med en del andre indeksfond, og i seg selv et argument for at DNB sannsynligvis vil «holde fondet gående».
        Når du sier at du er bekymret for «tidsperspektivet på fondet», er det basert på din egen «magefølelse» eller er bekymringen din basert på noe mere konkret?

        Som langsiktig investor er jeg i mot valutasikring, og deler mange av dine tanker omkring dette temaet. For mitt vedkommende er det derfor vanskelig å finne et norsk alternativ til DNB global indeks. Jeg rebalanserer min egen portefølje kvartalsvis, og balanserer DNB global indeks(70%) mot KLP AksjeFremvoksende markeder indeks II(30%). Jeg velger en høyere andel emerging markets enn hva «market cap» skull tilsi, da en mer attraktiv prising av sistnevnte forhåpentligvis vil gi meravkastning over tid. 100 % aksjer, ingen obligasjoner, ingen cash.
        Balanserer du ikke-valutasikrede fond (fx. KLP AksjeFremvoksende markeder indeks II) mot valutasikrede fond (fx. KLP aksjeglobal indeks IV) ?

        Svar
  2. Jeg har ikke valutasikret mine investeringer, nettopp på grunn av at dette vil redusere forventet avkastning. Jeg har ikke noen begrunnet formening om NOK skal svekke seg eller styrke seg, og satser på at dette jevner seg ut over tid.

    Du virker ikke å være særlig optimist når det gjelder norsk økonomi framover, men har likevel noen prosent plassert i et norsk indeksfond. Er dette «gamle» andeler som du ikke ønsker å realisere pga. skatt, eller er det andre grunner til at du ønsker å ha deler av porteføljen din plassert i det knøttlille landet Norge? 😀

    Svar
    • Hei Vidde,

      Nei, jeg er ikke særlig positiv til norsk økonomi fremover. Forhåpentligvis går det bra også denne gangen. Det norske indeksfondet er gammel moro, som du antyder 😉 Mitt syn er at det bare er tull å eie norske aksjefond, da Oslo Børs utgjør mikroskopiske 0,3%(ish) av verdens aksjemarkeder. Men siden jeg allerede sitter inne med en pen gevinst og ikke er glad i betale skatt, så beholder jeg det inntil videre.

      Svar
  3. Hei, det er ikke bare DNB Global Indeks som er alternativ til KLP AksjeGlobal. Lignende globale fond er Storebrand Global Verdi og KLP AksjeGlobal Lavbeta I.

    Svar
    • Hei LR,

      Storebrand Global Verdi er et globalt fond med vekting mot verdiselskaper. Til og driftes som et indeksfond synes jeg det er stivt å ta 0,7% i forvaltningsavgift. Dette fondet er derfor uaktuelt for min del. KLP AksjeGlobal Lavebeta 1 er mer interessant. Selv om det er vektet mot selskaper med lav volatilitet, så ligger det tett på indeksen jeg ønsker eksponering til for denne biten av porteføljen. Takk for tips! 🙂

      Svar
  4. Finnes det noen steder man kan finne ut et indeksfond sin «tracking error» opp mot referanseindeksen?For eksempel hos Morningstar, som er min hovedkilde til fondsinformasjon?

    Svar
  5. Hei,

    Bloggen din er svært inspirerende og jeg har lært masse. Jeg synes det er vanskelig å sammenligne fond. Jeg vurderer hvilket globalt indeks fond jeg skal putte hovedtyngden av fremtidige sparepenger i. Er forskjellen på de to KLP-fondene at KLP Verden ikke er valutasikret og investerer i fremvoksende markeder, mens KLP Global Indeks 4 er valutasikret og kun investerer i utviklede markeder?

    I så fall er vel KLP Verden og Storebrand Indeks Alle markeder så og si identiske (ser dog at Storebrand Indeks alle markeder primært investerer i andre fond, gjelder dette også KLP Verden?).

    Igjen, takk for svært gode bidrag til folkeopplysning. Din blogg er hovedårsaken til at jeg kommer til å spare svært mye i forvaltningsavgifter de kommende 20 år.

    Svar
    • Hei Startgropen,

      Hyggelig at du liker bloggen og finner innholdet nyttig.

      Angående ditt første spørsmål: Ja. KLP Verden består av et usikret KLP AksjeGlobal Indeks + ca 18% KLP AksjeFremvoksende Markeder.

      Og ja, KLP Verden består av to indeksfond, se svar spm1 ovenfor. Ellers har de to fondene ca identiske kostnader. Eneste forskjell er at KLP kan finne på å ta ca 0,12% av innskudd over 1 mill, mens Storebrand tar ca 0,2% av beløp over 2 mill.

      Svar
  6. En aktuell mulighet er å beholde KLP AksjeGlobal Indeks 4, men putte nye sparepenger i et ikke-valutasikret fond. Det kan vel sees som en slags diversifisering av valutarisiko.

    Et annet lite poeng er at det gir deg mulighet til å på realisasjonstidspunktet selge andeler i et «yngre» fond for dermed å utsette skatten ytterligere i KLP AksjeGlobal-fondet.

    Svar
    • Å beholde KLP AksjeGlobal for så å bare flytte nye innskudd over i et usikret alternativ er absolutt en mulighet. Hehe, liker tankegangen din rundt skatt der.

      Svar
  7. Jeg liker på mange måter KLP, på grunn av at de i mange år har solgt og informert om indeksfond. Men de tar fortsatt kjøps- og salgsgebyr, noe som mange andre forvaltere har sluttet med for lenge siden.

    KLP Aksje Verden Indeks er en god kandidat hvis man ønsker å gjøre ting så enkelt som mulig og ønsker god spredning. Men slik jeg ser det, er Storebrand Indeks – Alle Markeder et enda bedre valg. Disse to fondene har det samme lave årlige forvaltningshonoraret (selv om enkelte amerikanske indeksfond er enda billigere) på 0,3 %, men Storebrand sitt fond har ingen kjøps- og salgsgebyr. Avkastningen siste tre år er så og si identisk for disse to fondene.

    Svar
      • Hei Kalle,

        KLP Verden Indeks har kjøpsavgifter på ca 0,12% av innskutt beløp over kr 1 mill, mens Storebrand Alle Markeder har 0,2% over kr 2 mill. Siden Vidde har kommet stykke lenger med formuebyggingen enn mange, så er dette relevant for ham. Heldiggrisen! 😉

        Svar
    • Hei Vidde,

      Enig med deg i at KLP Verden er en fin alt-i-ett løsning. Kjøpsavgiften ligger så vidt jeg kan se på ca 0,12% av innskutte midler over 1 mill. Storebrand Alle Markeder derimot har en kjøpsavgift på 0,2% på beløp over 2 mill. Spørsmålet for faste sparere blir da om man vil betale litt fra og med 1 mill eller ca dobbelt så mye fra 2 mill og utover. Siden du har kommet litt lenger med formuebyggingen enn mange andre, så skjønner jeg dine preferanser for Storebrand.

      Ellers er det interessant å se kostnadsnivået på mine utenlandske indeksfond fra Vanguard. F.eks har både VTV og VBR en årlig forvaltningnsavgift på ca 0,09%. Helt sinnsykt.

      Svar
      • Hei.

        Den beste kombinasjonen er kanskje derfor å handle KLP Verden opp til 1 mill, og deretter begynne å putte pengene i Storebrand Alle Markeder sitt fond?

        Uansett regner jeg nesten med at kjøpsavgiften på 0,12% forsvinner på KLP Verden innen jeg har kommet over 1 mill.

        Svar
        • Hei PetterSmart,

          Det kan være en løsning. Ellers er det litt uklarhet rundt kjøp/salg avgiftene hos KLP. I prospektet er det angitt maksimale beløp som virker å avvike fra hva som oppgis hos Morningstar og den samlete prisoversikten på KLP.no. Men ja, tipper at det er en avgift som med tiden vil bortfalle ettersom konkurransen om indeksforvaltning strammer seg til.

          Svar
  8. Gebyrene jeg oppga var de som framgår av nettsidene til KLP og Storebrand. Tenkte ikke på at det kan være andre gebyrer hvis man kjøper via noen andre.

    Norske indeksfond er billige i forhold til norske aktivt forvaltede fond, men det er fortsatt langt igjen til de kan matche fondene fra Vanguard og en del andre amerikanske tilbydere ja. Men mulig det delvis har med stordriftsfordeler å gjøre – Vanguard har jo holdt på med indeksfond i flere tiår og forvalter enorme summer. På sikt kan man jo håpe at det blir større konkurranse mellom norske indeksfond, slik at kostnadene blir skviset ned.

    Svar
    • Vidde: Også gjennom Skandiabanken får man disse KLP-fondene uten kjøps- og salgsgebyr. Sikkert også i andre banker som ikke tilbyr kun sine egne fond.

      Svar
    • Enig med deg angående kostnader. Krysser fingrene for mer konkurranse og billigere indeksfond fremover. Dessverre tror jeg nordmenn er lite sensitive til forvaltningsavgifter etter å ha vært vant med dyre(og dårlige) aksjefond fra lokalbanken i en årrekke. Konsekvensen kan være at forvaltere ikke trenger å sette ned prisen fordi kundene rett og slett ikke bryr seg. Kan sammenlignes med hvordan mikrobryggeritrenden har gjort oss vant med å betale kr 80-90 for en øl, noe som har gjort det mulig for vanlige bryggerier å heve sine priser på dårlig skvip deretter. Konsumentatferd 1.0.1 😉

      Svar
      • Indeksfond har uten tvil blitt billigere over tid. Dog tror jeg ikke vi får se Vanguard-priser i den nærmeste framtid. Vanguard eies vel av andelshaverne og drives således litt som en stiftelse. Tror neppe vi får de samme kostnadene hos DNB/Nordea etc.

        Sammenligner man med børsnoterte indeksfond, så er ikke forvaltningskostnader på ~0,3% (indeksfond hos KLP, Storebrand, DNB) så ille.

        Svar
        • Hei Kalle, Hehe, kan trygt si at f.eks DNB og Nordea ikke vil drive etter kundenes beste, slik som Vanguard 😉 Ellers er 0,3% helt greit for norsk baserte indeksfond, da de har vesentlig mindre midler til forvaltning. Samtidig skal det sies at hvis Vanguard plutselig begynte å tilby sine indeksfond til norske privatkunder, så hadde jeg byttet til dem sporenstraks!

          Svar
  9. Hei, og takk for et interessant blogginnlegg igjen.

    Vil bare kjapt påpeke at du har en regnefeil i begynnelsen. Både i tekst og i figur. USD110 *NOK/USD5 = NOK550, ikke NOK500. Tapet blir dermed 200, ikke 250. Kanskje verdt å nevne at enn 33% styrkelse av norsk krone mot dollar nok ikke skjer over natta heller…?

    Svar
    • Haha, ser det. Takk for at du sier i fra! 🙂 Ellers kan endringer i små-valutaer som NOK skje overraskende kjapt. Bare se NOK/USD i vinter. Fra NOK 6,-ish til NOK 8,-+ per 1 USD på bare noen måneder.

      Svar
  10. Hei,

    hvordan kan jeg finne ut om en fond er valutasikret eller ikke? Så langt vises det ikke på de forskjellige nettsidene. Jeg leser det mer eller mindre tilfeldigvis når jeg leser fondens prospekt. Er dette oppført et sted? Jeg antar at de fleste fonds er ikke valutasikret.

    Bra blog forresten!

    Chris

    Svar
    • Hei Chris,

      Hyggelig at du liker bloggen.

      Hvorvidt et fond er valutasikret eller ei kommer frem av forvalters hjemmesider og prospekt. Er du usikker, sjekk Morningstar. De gir god oversikt over det meste.

      Svar
  11. hei! takk for masse intressant lesning, og for at du har bidratt til å kickstarte min interesse for personlig økonomi og investering.

    vet dette er en litt gammel post, men jeg skriver her siden mitt spørsmål dreier seg om valutasikring:

    så vidt jeg har forsått er per nå den norske krona relativt svak, og med utsikter til å styrke seg heller enn å svekkes ytterligere de neste årene( refererer til DNB markets- økonomiske utsikter 2017). Dette vil i mitt hode gjør det attraktivt å kjøpe aksjer i indeksfond med valutasikring på kort sikt, mens i det lange løp er jeg i og for seg enig i at usikret er veien å gå. Derfor lurer jeg på hvordan du stiller deg til å veksle aktivt mellom valutasikret og usikrede fond for å prøve å dra nytte av valuta-gevinsten når potensialet er størst for det og forsikre seg mot tap når potensialet for tap er størst?
    blir det for store kostnader i knyttet til å flytte pengene rundt? og/ eller er det urealistisk for en helt middels oppdatert småsparer å kunne si noe om hvordan krona kan komme til å gjøre det de neste årene?

    Svar
    • Hei Petter,

      Hyggelig at du liker bloggen.

      Ønsker du å spekulere i valuta ved å sjonglere mellom valutasikring og uten, så ville jeg gjort det innen en aksjesparekonto – når produktet er klart. Samtidig kan jeg ikke anbefale noen å prøve å time endringer i valuta. Selv proffene sliter med det. Sannsynligvis vil du ende opp med mer penger om du dropper spekulasjonen. NOK kan virke svak i forhold til de siste ti årene, men det var resultat av oljeboomen. Husk: Historiske hendelser sier fint lite om hva som blir fasit fremover. Det gjelder for både olje og NOK.

      Svar
  12. Er en fan som har fulgt deg lenge. Takk for gode tips!

    Er det riktig å kalle det valutasikret om man låser seg til norske kroner?
    Man taper vel uansett når NOK svekker seg?
    Er det ikke mere riktig å ha 50/50 sikret/usikret slik at man kun får markedets avkastning, eller tenker jeg feil?

    Svar

Legg igjen en kommentar