DNB saksøkes for grisete forvaltning

Helgelesing – DNB saksøkes for grisete forvaltning

Forbrukerrådet saksøker DNB for å ha lurt småsparerne i aksjefondet DNB Norge. Men er det hold i saken?

DNB, landets største bank og fondsforvalter ble i fjor tatt med buksene nede av Finanstilsynet. Det viste seg nemlig at aksjefondet DNB Norge ble forvaltet som et billig indeksfond. Det til tross for at det ble presentert som et aktivt forvaltet fond med høye kostnader for kundene. Kort sagt, DNB hadde bedrevet NM i såkalt «skapindeksering».

Det er bakgrunnen for at Forbrukerrådet, med Randi Flesland i spissen nå går til sak mot DNB. Ifølge DN varsles det gruppesøksmål på vegne av ca. 137.000 småsparere, som til sammen skal ha «tapt» ca. 750 millioner kroner ved å ha betalt for høye honorarer på forvaltningen av sparepengene.

Har kundene betalt for mye for en tjeneste, må de få pengene tilbake, sa Flesland til DN.

Andelsierne i DNB Norge har betalt for mye for forvaltningen. Det er sikkert. Men hvorvidt de har krav på erstatning er noe annet. Som kommunikasjonsdirektør, Even Westerveld påpeker, så har avkastningen i fondet vært akseptabel – 149% gjennom den ti-års perioden Finanstilsynet så på, etter kostnader.

Hva det koker ned til er hvor aktivt fondet har vært forvaltet.

Er DNB Norge et skapindeksfond?

DNB har tatt ni ganger så mye for forvaltningen sammenlignet med et indeksfond, som KLP AksjeNorge Indeks 2 uten å ha levert meravkastning. Ja, det vitner om særdeles dårlig forvaltning, men det er ikke synonymt med at det er snakk om et «skapindeksfond«.

Noen husker kanskje innleggene om «fondsbløffen» fra i fjor? Her vurderte jeg en rekke aksjefond, der i blant DNB Norge etter:

Målet var å se om noen av de mest populære norske aksjefondene kunne være skapindeksfond.

Diagram 1: Folkefondenes avkastning i perioden 2009 til 2014(DNB Norge i rødt).

Folkefond  avkastning siste 5 år

Diagrammet ovenfor viser hvordan fire folkefond presterte i forhold til OSEBX, representert ved KLP AksjeNorge Indeks 2. Hver graf viser avkatningen for perioden for hvert av fondene, gitt at man investerte kr 100.000,- den 31 desember 2009 og satt ut 2014.

Som dere ser, så ligger DNB Norge rett under indeksalternativet for hele perioden. Det betyr at fondet leverte dårligere avkastning enn indeks. Fondet ligger også mistenkelig tett på indeksen, noe som kan antyde at vi her har med et skapindeksfond  gjøre. Likevel kan vi ikke være sikre før vi har sett nærmere på hvordan fondet er skrudd sammen i forhold til indeksen.

Av tabellen nedenfor ser dere hvordan DNB Norge avviker fra indeks i sammensetning på de ti største eierpostene. Ser vi bort i fra Statoil, så har det kun mindre avvik i størrelsen ca. 3% fra indeksalternativet. Det betyr at fondet ligger tett opp i mot indeks på flere av de største postene for denne perioden. Likevel er det ikke en perfekt kopis. Til det er avvikene for store.

Tabell: Sammensetningen av DNB Norge sett i forhold til indeksfondet KLP AksjeNorge Indeks 2.

Aksjeoverlapp - indeks og DNB Norge

Ja, DNB Norge har levert elendige resultater. Og ja, sammensetning har likhetstrekk med indeks, men et rent skapindeksfond er det ikke.  Jeg tror derfor Forbrukerrådet skal slite med å få gjennomslag for krav om erstatning i denne saken. Middelmådig avkastning er nemlig ikke ulovlig i seg selv.

Samtidig må vi huske at DNB Norge ikke var et dårlig aksjefond, da det ble lansert i 1995. Det er selvsagt intet argument for å melke kua, slik DNB har gjort frem til nylig. Likevel mener jeg at småsparerne også har et ansvar for å vite hva de putter pengene sine i. Å legge all skyld på den store stygge banken blir for enkelt.

Vil Forbrukerrådet få gjennomslag for sitt krav om erstatning til småsparerne?

View Results

Loading ... Loading ...

Ha en fin helg! :)

Topp lesestoff fra fjern og nær

 _______________

Investere

Spare

Inntekt

Interessant? Da setter jeg pris på om du sprer det glade budskap. Gjør som 166 andre og lik Finansnerden på Facebook. Gratis nyhetsbrev får du ukentlig(ish) ved å legge inn epost og navn oppe til høyre.

15 thoughts on “Helgelesing – DNB saksøkes for grisete forvaltning

  1. Hei Finansnerden,

    tusen takk for en spennende og interessant blogg!

    Jeg er i en situasjon der jeg har endel studielån. Hvordan ville du forholdt deg til dette vs investering?
    Halvparten av disposable income på nedbetaling av studielånet og halvparten til investering i indexfond?

    Noen tanker?

    1. Det kommer jo helt an på din situasjon. Generelt er jo studielånet det beste lånet du kommer til å ha, god rente og lang betalingsutsettelse om du trenger det.

      Men hvis du ikke har annen gjeld, har makset ut BSU( og BSU2) og har et sterkt ønske om å kvitte det med gjeld raskest mulig så hvorfor ikke gå 50/50 på indeks/studielån nedbetaling. (Såklart etter at du har bygget deg opp noen månedslønner på konto som buffer).

  2. Hei,

    Oppdaget bloggen denne uken, og må si du skriver mye interessant lesestoff her.
    Har brukt flere timer på å skumme gjennom tidligere innlegg.
    Jeg lurer på å starte fondssparing selv og har satt sammen en portefølje som jeg lurte på om du kunne se på?

    50% DNB Global Indeks
    20% KLP Aksje Europa Indeks III
    20% KLP Aksje Fremvoksende markeder II
    10% Holberg Triton

    Planen er en spareavtale, med ett engangsinnskudd i bunn. (Tilsvarende 7 måneder)
    Har opprettet en plasseringskonto i Skandiabanken som jeg planlegger å bruke til dette.
    Har lest om Zero-kontoer osv. men vet ikke om min portefølje kvalifiserer for slikt. Eller?

    Hva tenker du om risiko i denne porteføljen, virker fondene fornuftige, og er det noen endringer du ville gjort?

    1. Hei le hele veien til banken,

      Hyggelig å høre at du setter på pris på den vesle bloggen min.

      Fordi jeg ikke kjenner til din tidshorisont, evne til å håndtere risiko eller økonomi, så er det vanskelig å gi noen konkrete råd.

      Hva jeg kan si at det allerede ligger en del EU eksponering i DNB Global Indeks, så hadde kanskje droppet KLP Aksje Europa Indeks. Hvis det ikke er en god grunn for det da?

      Holberg Triton har fokus på sjømatbransjen og koster deg 2% av innestående årlig. Synes det er dyrt. Men alternativene er kanskje få hvis man ønsker eksponering til denne sektoren?

      Husk: Investeringskonto er lønnsomt hvis man ønsker å bytte aksjefond underveis. Skal man derimot sitte langsiktig i tradisjonelle fond, slik jeg gjør i KLP AksjeFremvoksende Markeder 2, så er det liten vits.

  3. På grunn av endringer i skatteregler så vil det være mest gunstig å ha disse fondene innenfor en kapitalforsikring.

    1. Hei Nåla-i-veggen,

      Hvilke fond tenker du på? Tradisjonelle aksjefond, som man skal sitte i over mange år eies fortsatt best på tradisjonelt vis. Skal man drive å bytte underveis, så blir det selvsagt noe helt annet.

  4. Vel, hvis regjeringen går videre med sine forslag til skattereform så skal skatten på fond som man eier selv beskattes med om lag 32% i 2018, mens fond man eier innenfor en investeringskonto skal beskattes med 22%. Dagens lave skjermingsfradrag kan ikke veie opp for dette. Allerede i 2016 er det forskjell i beskatning.

    1. Nåla i veggen

      Kapitalforsikring er fordelaktig hvis man: 1. Bytter fond underveis 2. Ønsker å realisere fond med gevinst innenfor en relativt kortsiktig tidshorisont.
      Likevel er det ikke opplagt at Kapitalforsikring er å foretrekke fremfor «vanlig» privat eierskap. Hvis man tenker å investere langsiktig i indeksfond (fx. over en periode på 30-40 år) så vil ikke skattefordelen (22 vs. 32%) komme til uttrykk før du skal ha pengene ut av kontoen. Sannsynligheten for at kapitalforsikring fortsatt vil ha skattefordeler forhold til privat eierskap om fx. 30-40 år, er etter min mening tvilsomt. Det er ingen gode politiske eller økonomiske grunner til en slik forskjellsbehandling av aksjonærer skal eksistere over tid.
      Dessuten er rentene (og dermed skjermingsfradraget) på historisk svært lave nivåer. Sannsynligheten for at rentene og skjermingsfradrag vil stige over tid er også betydelig.

      Samlet sett mener jeg at langsiktige investorer (20 år ++) med en enkel kjøp og holdtstrategi av indeksfond kommer best ut med «vanlig» privat eierskap.

      1. God kommentar, bunnlinje! Det er vel ganske så sannsynlig at det vil komme nye og flere endringer i skattesystemet etterhvert. Se blant annet disse ferske nyhetssakene: http://e24.no/privat/skatt/det-kan-bli-mer-skatt-paa-bil-og-hus-i-framtiden/23601757 … og http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/01/22/2147/Skatt/mer-skatt-p-bolig-mindre-p-aksjer

        Som langsiktig sparer i indeksfond har jeg foreløpig valgt å holde meg til direkte/vanlig sparing, og ikke gå inn i noen investeringskonto.

        Finansnerden: Er innom bloggen din daglig, selv kommentarene her er interessante og gode å lese! Godt nyttår og lykke til med investeringene – og bloggen også – i 2016 :)

        1. Hei bsea,

          Gøy å se at kommentarene her inne bare blir bedre og bedre. Gleder meg til fortsettelsen!

          Godt nyttår til deg også :)

      2. Enig. Nettopp derfor jeg ikke eier tradisjonelle aksjefond hvor jeg skal sitte i mange år gjennom investeringskonto.

        Bra kommentar!

  5. Hei!

    Fin blogg.

    Du skriver avslutningsvis i innlegget at:
    «Ja, DNB Norge har levert elendige resultater. Og ja, sammensetning har likhetstrekk med indeks, men et rent skapindeksfond er det ikke. Jeg tror derfor Forbrukerrådet skal slite med å få gjennomslag for krav om erstatning i denne saken. Middelmådig avkastning er nemlig ikke ulovlig i seg selv.

    Samtidig må vi huske at DNB Norge ikke var et dårlig aksjefond, da det ble lansert i 1995. Det er selvsagt intet argument for å melke kua, slik DNB har gjort frem til nylig. Likevel mener jeg at småsparerne også har et ansvar for å vite hva de putter pengene sine i. Å legge all skyld på den store stygge banken blir for enkelt.»

    Jeg følger resonnementet langt på vei, men: Det er vel ikke «middelmådig avkastning» som i så fall er grunnlaget for et eventuelt erstatningskrav? At fondet er forvaltet indeksnært kan kanskje gi en indikasjon på at fondet ikke har vært forvaltet særlig aktivt – men jeg trodde denne saken egentlig handlet om at forvaltningsteamet ikke hadde tatt nok «bets»?
    Det er jo nettopp det at de har betalt for mye for forvaltningen – en tjeneste de ikke har fått – som vil utgjøre eventuelle erstatningsposter? Det vil i så fall og i hovedsak være forvaltningshonorar(-er) over en viss tidsperiode som i så fall kreves tilbakebetalt (til selve fondet, ikke nødvendigvis andelseierne) som erstatning? Altså f.eks. 2 % (forvaltningshonorar) av beløp (i fond) x f.eks. 3 (år) eller 10 (år). Ikke tapt avkastning? Hva tenker du om det?

    Tusen takk for svar.

    1. Hei Sol,

      Hva det koker ned til er hvor aktivt fondet har vært forvaltet. Ut i fra hva jeg kan se så er ikke fondet et perfekt «skapindeks». Ja, det ligger tett på indeksen, men om det er tett nok til å utløse krav om erstatning er noe helt annet. Men hvem vet, slike rettsprosesser kan fort slå begge veier. Se gjerne Morningstar Norge sin kommentar for mer: http://www.morningstar.no/no/news/147038/forbrukerrådets-750-millioners-søksmål-mot-dnb-norge.aspx

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>