aksjer og obligasjoner

Byggeklosser og aktivaallokering (del 2)

Hvordan jeg har vektet de forskjellige indeksfondene i porteføljen, samt litt om rebalansering

Har du enda ikke lest DEL 1 av denne anbefaler jeg at du gjør det nå.

Lest ferdig nå? Flott, da kan vi fortsette.

Aktiva…hva for noe, sier du, igjen?

Som vi husker fra sist er aktivaallokering kun et fancy ord for hvor stor andel forskjellige aktivaklasser skal utgjøre av min verdipapirportefølje. I praksis handler det om hvor stor prosentvis andel av den totale porteføljen jeg ønsker å dedikere til de ulike indeksfondene.

Litt mer om aksjer og obligasjoner

Når man til vanlig hører om aktivaallokering prekes det stort sett om hvordan man bør vekte andelen av aksjer i porteføljen i forhold til andelen av obligasjoner. Tanken er at man benytter obligasjoner, som populært anses som mindre risikable byggeklosser enn aksjer til å justere porteføljens forventede risiko. Risiko i denne sammenheng handler om hvor mye porteføljen vil svinge i verdi. For eksempel vil høy risiko bety at avkastningen enkelte år kan være formidabel, mens man i dårlige tider kan risikere en halvering av porteføljens verdi.

Så, hvor mye aksjer versus obligasjoner bør man ha i porteføljen?

Spør man ekspertene, som forfatteren av «The Four Pilars of Investing«, William Bernstein får du følgende svar:

Det kommer an på…

Siden fordelingen av aksjer og obligasjoner sier noe om hvilken berg-og-dalbane tur porteføljen vil begi seg ut på, så må man først vurdere hvor store svinginger i verdi man tåler. Det verste som kan skje er at man kliner til med et risikonivå man ikke takler, for så å selge seg ut etter å ha sett porteføljen rase i verdi, slik vi så under finanskrisen.

En vanlig fordeling er 75% aksjer og 25% obligasjoner, da en slik miks gir en fornuftig forventet avkastning sett i forhold til risiko. Å ha en høyere andel aksjer enn dette er ifølge både Bernstein og Benjamin Graham, forfatteren av den legendariske boken «The Intelligent Investor» ikke å anbefale. Argumentet deres er at selv om vi er 100% sikre på at aksjer har høyest forventet avkastning for tiden fremover, så kan vi jo ta feil.

Men hører jeg på dem?

Neida, og nå skal du høre hvorfor.

Siden jeg er i en fase hvor formuen skal bygges og aksjer er aktivaklassen med høyest forventet avkastning, så mener jeg det er fornuftig å laste opp til ripa med aksjer. Per i dag består porteføljen derfor av hele 95% aksjer og kun 5% obligasjoner*.

Jeg er inneforstått med den enorme risikoen det innebærer å ha en såpass høy andel aksjer. Det å se porteføljen halvere seg i verdi er nemlig noe jeg har vært med på før. For eksempel så jeg mine investeringer bli gruset under finanskrisen, uten at dette fikk meg til å selge unna i ellevill panikk. Istedet benyttet jeg krisen til laste opp med råbillige enkelt aksjer og indeksfond, noe som viste seg å være noe av det smarteste jeg noen gang har gjort. Jeg tar derfor sjansen på at denne evnen til å holde hodet kaldt og tenke rasjonelt når verdiene svinner som fluer på ilden fortsatt finnes i meg.

Min investeringsportefølje

aksjeporteføljen 2014

1. KLP AksjeNorge Indeks 2 (5%):er et indeksfond som er satt til å følge OSEBX indeksen, populært kalt hovedindeksen på Oslo Børs, og har en årlig forvaltningsavgift på 0,2%. Egentlig bør jeg ikke eie noe særlig norske aksjer, da det innebærer altfor høy risiko. Vi her til lands utgjør nemlig en mikroskopisk del av verdensøkonomien sett med internasjonale briller, og mye kan fort gå galt. Men fordi jeg allerede sitter på en del urealiserte gevinster i dette fondet, så finner jeg inntil videre rom i porteføljen for litt «home-bias». Per i dag lar jeg dette fondet utgjøre maksimalt 5% av den totale porteføljen.

2. KLP AksjeGlobal indeks 4 (20%): er et indeksfond som følger MSCI World Index Developed Markets Hedged, og har en årlig forvaltningskostnad på 0,3%. Fondet gir meg en fin eksponering til store selskaper fra hele den utviklede verden. Når jeg snakker om den utviklede verden her, så mener jeg Nord-Amerika, Europa og Japan. Fordi fondet har en slik bred geografisk eksponering og i praksis omfatter brorparten av verdens aksjeverdier, så har jeg valgt det som en av grunnstenene i porteføljen med en vekt på 20%.

3. KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks 2  (20%): er et indeksfond som følger MSCI Word Index Emerging Markets og har en årlig forvaltningskostnad på 0,3%. Fylt til randen med store selskaper fra de såkalte fremvoksende økonomiene i Asia, Afrika og Sør-Amerika, så gir fondet i kombinasjon med KLP AksjeGlobal Indeks 4 god eksponering til store selskaper fra hele verden. Jeg har latt dette fondet utgjøre hele 20% av porteføljen, som er en god del høyere enn noen finansrådgiver med ønske om å beholde jobben ville anbefalt. For min del er en slik allokering bare fornuftig. Aksjer fra de fremvoksende økonomiene har nemlig en vesentlig høyere forventet avkastning enn de fra den utviklede verden, som f.eks USA og Europa.

4. Guggenheim China All-Cap ETF (5%)**: er et børshandlet indeksfond som følger AlphaShare China All-Cap indeksen, og har en årlig forvaltningskostnad på 0,70%. I praksis gir dette eksponering mot alle de kinesiske selskapene som er tilgjengelige for handel av utlendinger. Fordi Kina får liten plass i de brede verdenskindeksene sett i forhold til dets viktighet i verden, så lar jeg dette fondet utgjøre 5% av porteføljen, for å slik øke min eksponering mot landet.

5. Vanguard Value ETF (7,5%): er et børshandlet indeksfond som følger CRSP US Large Cap Value indeksen. Fondet er med på å gi porteføljen min en fin tilt mot store amerikanske verdiselskaper og har en årlig forvaltningskostnad på kun 0,09%. Eksempler på selskaper som for tiden inngår her er Johnson & Johnson, Microsoft og Berkshire Hathaway Inc. Fordi det amerikanske aksjemarkedet utgjør omtrent halvparten av verdensindeksen, så lar jeg fondet utgjøre halvparten av eksponeringen jeg ønsker mot store verdiselskaper globalt.

6. iShares MSCI EAFE Value ETF (7,5%): er et børshandlet indeksfond som er satt til å gi en avkastning lik MSCI EAFE Value indeksen, og har en årlig forvaltningsavgift på 0,40%. Fondet gir god eksponering mot store verdiselskaper i utviklede markeder, som Europa, Japan og Australia, men ikke USA. Dette er det fondet som utgjør den andre halvparten av den totale eksponeringen jeg ønsker mot store verdiselskaper globalt.

7. Vanguard FTSE All-World ex-US Small-Cap ETF (12,5%): er et børshandlet indeksfond som er satt til å følge FTSE Global Small Cap ex US indeksen, og har en årlig forvaltningskostnad på 0,20%. Fondet består av 3237 små og mellom store bedrifter fra hele den vide verden, inklusivt fremvoksende markeder, men unntatt USA. Fordi jeg ønsker å tippe porteføljen i retning av små selskaper, så lar jeg dette fondet utgjøre hele 12,5% av porteføljen.

8. Vanguard Small-Cap Value ETF (7,5%): er et børshandlet indeksfond som følger CRSP US Small Value indeksen. Fondet har en årlig forvaltningsavgift på kun 0,09% og gir porteføljen en fin eksponering mot små og mellom store amerikanske verdiselskaper. Sammen med det andre small-cap fondet fra Vanguard nevnt ovenfor, så utgjør det brorparten av hva jeg ønsker å eie av små selskaper.

9. Enkelt aksjer (10%): Dessverre er det slik at å investere i indeksfond er sykt kjedelig. Som nevnt tidligere i innlegget om indeksfond, så er det faktisk så ille at jeg i skjul sper på porteføljen med en og annen enkelt aksje. Jeg har derfor satt av 10% av porteføljen til ellevill og hasardiøs aksjeplukking. Jeg er fullstendig klar over at dette er å ta unødvendig risiko, men foreløpig har jeg faktisk gjort det ganske bra. Så inntil jeg innser at hva enn jeg oppnår her er flaks, så ønsker jeg å beholde denne muligheten til å teste mine evner mot markedet.

10: KLP Global Obligasjon 2 (5%)*: er et obligasjonsfond som følger Barclays Capital Indices Global Corporate indeksen. Fondet inneholder rentepapirer av høy kvalitet fra hele verden og tar et årlig forvaltningshonnorar på 0,20%. Løpetiden på papirene i dette fondet er i ca 5-5,5 år, noe som er ideelt for obligasjoner. En løpetid utover 5 år gir nemlig ikke en fornuftig forventet avkastning i forhold til risikoen man påtar seg.

Rebalansering, min personlige vri

Enkelt fortalt så handler rebalansering om å selge seg ned i de aktivaklassene som har steget i verdi, og kjøpe mer av de som har gitt dårligst avkastning. Det geniale med dette er at det tvinger oss til å følge Warren Buffetts råd om å kjøpe aksjer når de er billige og selge når det er dyrt.

For eksempel, når jeg har fastsatt at KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks 2 skal utgjøre 20% av porteføljen, og f.eks en ny Asiakrise sender disse aksjene ned i dass, så vil det tvinge meg til å kjøpe aksjer på billigsalg. Når dette indeksfondet raser i verdi, så vil jo den prosentvise andelen det utgjør i porteføljen reduseres, ikke sant? Så for å opprettholde riktig balanse i porteføljen må jeg nå kjøpe mer av de aksjene som har rast i verdi.

I mine øyne er en slik tilnærming like problematisk som den er genial. Og grunnen til dette er enkel. Når man rebalanserer en portefølje så selger man jo unna i fond som har steget utover den prosentivse andelen man på forhånd har bestemt, for så å kjøpe mer i de som har rast i verdi. Dette betyr at man realiserer gevinster i fond som har steget i verdi, noe som for tiden beskattes med 27%. Etterhvert som porteføljen vokser, så kan dette fort bli snakk om store beløp. Litt kjipt og plutselig måtte betale en halv månedslønn i skatt bare fordi man valgte å rebalansere porteføljen.

Så, hvordan kan man unngå å realisere skattbare gevinster ved rebalansering?

Min løsning er enkel, og bunner ut i at jeg aldri selger unna noe som helst. Jeg foretrekker heller å kjøpe meg opp i de aktivaklassene som har fallt i verdi med nye midler. Dette fungerer fint for meg, da jeg foreløpig har en relativt liten portefølje og en romslig personøkonomi. Skulle det bli behov for å skyte inn større beløp for å oppnå riktig balanse på tvers av de ulike aktivaklassene, så har jeg et mulighetsfond i form av en boligkreditt tilgjengelig for dette formålet.

Les også: Byggeklosser og aktivaallokering(del 1).

*Obligasjoner er ikke lenger en del av porteføljen. Mer om hvorfor her: «Porteføljeoppdatering – Good bye KLP Global Obligasjon 2«.

**Ei heller er Guggenheim China All Cap ETF, samt av vektene for gjenværende fond er endret fra 19.08.2015.

13 thoughts on “Byggeklosser og aktivaallokering (del 2)

  1. Dette ser jo veldig bra ut!
    Selv tenker jeg at eksponering mot Norge er kontraproduktivt. Allerede baserer verdiutvikling i bolig, jobbutsikter mm seg på hvordan økonomien hjemme går; om noe burde man jo heller shorte «Norge» for å redusere porteføljerisiko om man ser på porteføljen som mer enn bare finansielle investeringer.

    Jeg er ferdig med studiene om ett år, og har ca 200.000 på bok, og omtrent det samme i gjeld. Mye står i BSU, men jeg har tenkt til å sette plassere 125.000 nå som jeg uansett ikke vil ha absolutt behov for på flere år ettersom man som student er flink til å holde kostnadsnivået lavt. Jeg har også alle utsikter til en svært høy lønn (ca 600 før skatt) mtp å være nyutdannet, så spreaden mellom inntekt og kostnader gjør det lettere å tåle svingningene. Det gjør at jeg tar litt mer systematisk risiko enn deg, men jeg har likevel forsøkt å opprettholde diversifiseringen. For å unngå for mye jobb med rebalansering av portefølje har jeg forsøkt å redusere antallet fond noe, samtidig som jeg har basert meg på kun to ulike banker. Hva tenker du om følgende:

    KLP Global Obligasjon 2 (20%)
    KLP AksjeGlobal indeks 4 (20%)
    KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks 2 (20%)
    Vanguard FTSE All-World ex-US Small-Cap ETF (20%)
    Vanguard Small-Cap Value ETF (10%)
    Vanguard Value ETF (10%)

    Forøvrig lurte jeg på hvordan man får satt penger i Vanguard-fond som nordmann? Etter hva jeg kunne se på nettet måtte man oppgi blant annet amerikansk personnummer og adresse.

    1. Hei Optimist,

      Enig med deg når det gjelder eksponering mot det generelle norske aksjemarkedet. Obligasjonsfondet kan du forresten droppe. Liten vits i å sitte i det, så fremt man ikke har som hensikt å bevare verdien av en større investeringsportefølje(typisk 1 mill +++). Har selv droppet det fra egen portefølje, men ser at innlegget ikke er oppdatert iht. ny praksis.

      Indeksfondene fra Vanguard er børshandlede aksjefond, såkalte ETF`er, som f.eks kan handles gjennom Nordnet. Når man handler slike ETF`er så påløper det både kurtasje og en liten valutaspread. Det er derfor viktig at de kjøpes i større poster om gangen, slik at kostnadene holdes til et minimum. Selv handler jeg de for min. kr 25.000,- om gangen. Vi har dessverre ikke mulighet for å kjøpe vanlige Vanguard aksjefond her til lands.

      Husk: #1 at en slik portefølje med 100% aksjer fint kan falle 40-50% i verdi ved en krise. Dette må man kunne tåle hvis en skal eie aksjer overhodet. #2 Aksjefondet KLP AksjeGlobal Indeks 4 er valutasikret, mens de andre ikke er det. I mine øyne er valutasikring noe man enten har på alt eller intet. Du kan derfor vurdere å erstatte det med DNB Global Indeks, som er usikret.

      Ellers virker det som om du har gode forutsetninger til å bygge deg en pen formue over årene som kommer! :)

      1. Hei!
        Takk for gode svar. Hva gjelder valutasikring er jeg enig i at det ikke er entydig hvorvidt man ønsker det eller ikke. At man burde valutasikre alt eller ingenting er jeg derimot svært uenig i. For meg blir det som å si at man må sette alt i enten obligasjons- eller aksjefond. Mellomløsninger kan i mine øyne være fornuftige dersom man ikke vet hvor valutaen går (og det gjør vi vel gjerne ikke?).

        Hva gjelder Vanguard sine ETF-er har jeg hatt Nordnet i mange år, og kan ikke huske å ha sett dem der før? Jeg fant dem i hvert fall heller ikke denne gangen, verken på fritekstsøk på navn eller ticker, eller under listen av forvaltere?

        1. Bare hyggelig. Vanguard ETF`er handles som vanlige aksjer hos Nordnet. De kan derfor søkes opp under aksjer og ikke aksjefond. Ikke alltid helt logisk, men sånn er det nå ihvertfall. Du får stramme opp Anders Skar, hehe. Ellers er det fortsatt min oppfatning at valutasikring er enten/eller. Typisk er at argumentene for eller uten for et gitt case er av en slik karakter at en kombinasjon blir lite hensiktsmessig. Hvis man f.eks ikke ønsker valutasikring for å diversifisere seg vekk fra NOK, slik jeg gjør(hovedsakelig), så gjelder det da selvsagt hele aksjebiten av porteføljen.

  2. Fin blogg!

    Hvor ofte rebalanserer du porteføljen din?

    Siden du aldri selger antar jeg at du ikke bruker Investeringskonto Zero, men heller velger å få skjermingsfradrag?

    1. Hei Tor,

      Hyggelig at du liker bloggen. Jeg rebalanserer ved å kjøpe ekstra der det har falt fortløpende, da porteføljen foreløpig er ganske mikroskopisk. Etterhvert som porteføljen vokser kommer jeg til å gå over til å rebalansere årlig. Skal ta en gjennomgang av sammensetningen og eventuell bruk av investeringkonto i løpet av juli.

        1. Hei Tor,

          Jeg er ikke på Shareville, da mine plasseringer for tiden er spredt litt rundt omkring.

          1. Laster opp med fast sparing hver måned + løpende rebalansering. Merk at porteføljens sammensetning for øyeblikket oppe til vurdering. Kommer tilbake med et innlegg på dette.

  3. Anbefalingen om å ha obligasjoner i porteføljen handler vel også om at det er mer effektivt, risikomessig, å geare en konvensjonelt oppsatt portefølje (a la oljefondet) enn å flatt laste opp med aksjer. En rein aksjeportefølje er ikke på «the efficient frontier» – hvis man har tilgang på lån. Jeg er usikker på hvordan dette blir satt i sammenheng med et norsk boliglån, og forsåvidt også satt opp mot den økte risikoen small caps-eksponering og en regioninndelt portefølje gir.

    1. Obligasjoner er flott hvis man har en stor portefølje(noen mill +) og ønsker å redusere risikoen. Typisk kjekt når målet er formuebevaring. For min del med en relativt mikroskopisk aksjeportefølje som skal bygges så raskt som mulig gir det ingen mening.

  4. Heisann, Finansnerden!

    Jeg har fundert litt på om jeg skulle utvidet porteføljen min som består av stort sett DNB Global Index (ca 75%) og KLP AksjeFremvoksende markeder ii (ca 25%). Jeg hadde planlagt 5% REITs, 5% small caps, osv. Men når jeg undersøker hva de aktuelle indeksene faktisk består av, så ender jeg opp med at Global index allerede inneholder det meste fra før.

    Dette var tilfellet både for REIT etf-er, Europeiske index etf-er og Vanguard FTSE All-World ex-US Small-Cap ETF. Så hvis jeg handler slike indexer så diversifiserer jeg vel egentlig minimalt, og i stedet bare vekter meg mer i selskaper jeg allerede eier. Og det er kanskje en form for spekulasjon ved å forsøke å plukke mer av bestemte regioner og sektorer. Og det å prøve å være smart er ikke en del av min investeringsstrategi. :) Så foreløpig tror jeg jeg bare holder meg til den kjedelige porteføljen jeg har nå.

    Har du undersøkt hvor mye de selskapene i de forskjellige fondene dine overlapper hverandre, og har du gjort deg noen tanker om dette?

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>