I mine øyne er det kun et korrekt svar på dette spørsmålet.
Nemlig, å ha nok penger investert slik at den årlige inntekten fra mine investeringer er lik mine årlige kostnader. Først da kan jeg kalle meg selv økonomisk uavhengig, og det er nettopp dette jeg mener med å besitte «FUCK YOU money».
Å oppnå noe slikt høres jo klin umulig ut, sier du?
Neida, overhodet ikke. Flere har gjort det før meg, og flere vil følge etter. Men la oss først se litt på to ulike vis å tenke rundt dette, nemlig: 4% regelen og passiv inntekt. Deretter hiver vi oss over selve beregningen av hvor mye penger jeg trenger investert for å oppnå økonomisk uavhengighet.
4% regelen, også kalt «Safe Withdrawal Rate»
På godt norsk, kan vi her definere 4% regelen som:
«Den maksimale prosentvise andelen av ens investerte midler, som kan benyttes hvert år uten at man går tom for penger i løpet av ens liv»
I teorien betyr det at hvis en kun benytter 4% av sin investeringsporteføljen årlig, så vil porteføljen holde seg til evig tid. Så hvis jeg har kr 5 mill plassert i et supert indeksfond med minimale kostnader, så betyr det at jeg skal kunne ta ut kr 200.000,- hvert år(før skatt) årlig, uten at beholdningen min svikter. For oss her på oljeberget, så tipper jeg denne tankegangen virker kjent. Dette er jo nettopp samme prinsipp som ligger bak «handlingsregelen», som sier at Norges statsbudsjett årlig skal få tilført 4% av det Oljefondet er verdt ved årets begynnelse.
Et enkelt vis å se dette på er som følger: La oss si at du har pengene dine investert i aksjer, obligasjoner, etc. Disse investeringene gir deg årlig en viss inntekt i form av utbytte, renter, e.l., samt at de øker i verdi. Til sammen antar vi at inntekten fra investeringene i kombinasjon med verdiøkningen gir en årlig gjennomsnittlig total avkastning på 7% før inflasjon. Hvis inflasjonen i snitt spiser opp 3% av gevinsten, så vil det gi deg 4% til å forbruke, til evig tid.
Det høres jo pent og pyntelig ut, men i praksis er denne tommelfingerregelen kontroversiell. En vet jo for eksempel aldri hvilken heseblesende heisatur finansmarkedene vil ta sparepengene med på i tiden fremover. For ikke å snakke om hvor mye prisene på mat, transport, etc generelt vil øke(populært kalt inflasjon av økonomer).
Så, hvordan pokker kan man vite at akkurat 4% er tingen?
Heldigvis har en gjeng forskere fra Trinity University i USA sjekket dette for oss. De undersøkte hva som vil skje med beholdningen i ulike investeringsporteføljer, hver med ulik miks av aksjer og obligasjoner, når en tok ut forskjellige prosentvise andeler av total beholdningen til forskjellige tider over en periode på 30 år. Og ja, uttakene ble selvsagt justert for inflasjon. Denne svært omfattende serien av utregninger er hva som i ettertid ble kalt «the Trinity Study«.
Av alle variasjonene de testet, så var det særlig en som i ettertid fikk innpass hos mediesirkuset. Dette var porteføljen med 50/50 aksjer og obligasjoner hvor en tok ut 4% årlig, justert for inflasjon. Resultatene viste at en slik kombinasjon i 96% av tilfellene ville være intakt over en periode på 30 år. Eneste gangene den feilet var ved oppstart i årene 1965 og 1966. Bortsett fra det, så ikke bare beholdt porteføljen sin verdi til tross for uttakene, men den vokste også betydelig i verdi.
Tygg litt på hva dette betyr. Er du nysgjerrig på mer, så anbefaler jeg at du leser hva jlcolinsnh har å si.
Passiv inntekt
Et annet vis å tenke om dette, er å fokusere på å bygge opp passive inntektskilder. Det vil si at man plasserer sine penger i eiendeler og andre aktiva som av seg selv genererer en jevn strøm av inntekter, selvsagt uten for mye strev fra vår side. Tanken er at man jobber aktivt med å bygge opp den passive kontantstrømmen bit for bit, slik at den på sikt vil kunne dekke alle ens kostnader.
Det er ikke å skyve under teppet at å oppnå økonomisk frihet krever en enorm haug med penger og selvdisiplin. Har man for eksempelvis et årlig forbruk på kr 300.000,-, så må man ifølge 4% regelen ha minst kr 7.5 mill investert i en minimum 50/50 miks av aksjer og obligasjoner. Dette er jo et sinnssykt svært beløp, ikke sant? Derfor kan det for flere være mer motiverende å fokusere på å bygge passive inntektsstrømmer. Fremfor å samle sammen en haug på kr 7.5 mill, så kan det høres mye mer overkommelig ut å skape en passiv inntekt på kr 300.000,-.
Hvilke aktiva genererer inntekt, spør du?
Det er mange ulike typer aktiva du kan eie, som gir rett på en viss betaling til faste tider. Gitt i stigende rekkefølge etter hvor risikable finansnerdene hos Monevator anser dem, så kan man for eksempel vurdere å anskaffe følgende:
- Kontanter (banksparing, ikke i madrassen)
- Statsobligasjoner
- Selskapsobligasjoner, investment grade
- Selskapsobligasjoner, high-yield(såkalt søppelobligasjoner)
- Indeksfond eller børsnotert indeks fond, som fordeler utbytte
- Bolig til utleie (merk at boligprisene for tiden sies å ha bobletendenser)
- En portefølje av utbytteaksjer med gode selskaper og høy utbyttegrad
Dette er kun noen av de rene investeringene man kan gjøre. Samtidig er det viktig å forstå at de ulike aktivaklassene er forbundet med forskjellig grad av risiko og forventet avkastning. Penger i banken er for eksempel mindre risikabelt enn aksjefond, og har derfor en vesentlig lavere forventet avkastning.
Hva med inflasjon når vi fokuserer på inntekt?
Det er jo slik at 1 krone i dag ikke har den samme kjøpekraften i fremtiden, da inflasjonen her til lands i snitt øker 2,5% årlig. Det er ihvertfall målet som Norges Bank styrer skuta etter. Det betyr at hvis du i dag har årlige kostnader på kr 300.000,- og sikter mot økonomisk frihet om 12 år, så er det en årlig inntektsstrøm på ca kr 400.000,- som i realiteten er målet. Ingen har sagt at å oppnå økonomisk uavhengighet er lett, og det er jo derfor nettopp så få klarer det.
Så, hvor mye penger trenger jeg?
Jeg har i dag budsjetterte kostnader på til sammen kr 135.000,- for 2014, noe som sikkert høres vanvittig lavt ut til å være i Norge. En av grunnene til at dette er mulig er at jeg de siste årene har fokusert på å knuse boliglånet mitt. Resultatet er rentekostnader på størrelse med et par snickers i måneden.
Selv om jeg ikke regner med at kostnadene endrer seg stort de neste årene, så er det mye som kan skje på veien. Og så har jo «life» en lei tendens «to just happen». Derfor hiver jeg på ekstra kostnader for å dekke bil, etc, og lander på et forventet årlig kostnadsnivå på ca kr 250.000,-. Og jo, da har jeg selvsagt tatt hensyn til inflasjon.
Ifølge 4% regelen trenger jeg da (250.000,- x 25) kr 6.25 mill investert til en årlig avkastning på 7% for å finansiere en livsstil til kr 250.000,- for all fremtid, ihvertfall i teorien.
Men hva hvis jeg fokuserer på å bygge en passiv inntekt lik kr 250.000 årlig istedet?
La oss anta at jeg er en vaskekte aksjeninja og klarer å bygge en portefølje bestående av aksjer, som årlig utbetaler 5% i utbytte. For å sikre en inntekt på kr 250.000,- årlig trenger jeg da kr 5 mill investert. Men vent litt, det er jo skatt på utbytte, så staten tar 27%. Det betyr at de 250.000,- i praksis kun er 182.500,-. For å sikre en årlig inntekt på kr 250.000,- etter skatt må jeg da plassere hele kr 6,9 mill i utbytteaksjer!
Jeg må innrømme, uavhengig av om man benytter 4% regelen, fokuserer på inntekt eller en kombo, så er dette svimlende beløp. Likevel er det langt mer edruelig enn hva for eksempel denne «hvor mye penger må jeg ha» kalkulatoren fra Dine Penger vil fortelle deg. Å få hånd på så mye penger vil være utfordrende, selv for en Finansnerd av ypperste klasse. Likevel, gjennom en kombinasjon av å 1. øke egen inntekt, 2. redusere kostnader og 3. investere overskuddet, så mener jeg dette absolutt er overkommelig. I neste post skal vi se nærmere på hvordan jeg har tenkt å samle sammen slike enorme beløp i løpet av 12 år.
Hvor mye penger trenger du?
Hei!
Jeg har også sett på tilsvarende post hos Mr. Money Mustache som jeg regner med at du har lest før du skrev her. 25 ganger årlig kostnadsnivå er tommelfingerregelen der også, men jeg lurer på om dette er mer relevant for amerikanske forhold. Jeg tror at i Norge så trenger vi mindre siden vi faktisk får pensjon fra folketrygden. Jeg har vært inne og kikket på Norsk pensjon, og selv om jeg blir minstepensjonist som 67-åring så får jeg jo 120 000 i året likevel. De fleste av oss vil tjene seg opp en tjenestepensjon i løpet av arbeidslivet som også vil bidra litt. Jeg mener derfor at her i Norge er det rom for å ta ut mer enn 4% i året og spise opp kapitalen etter hvert som man blir eldre. Jeg ser i alle fall ikke poenget med å sitte igjen med 6-7 millioner i kapital som 96-åring. Jeg tar heller et par ekstra år med frihet som 50-åring enn gleden ved å være rikeste mann på gamlehjemmet.
Ellers, takk for en gøy blogg. Det er utrolig ambisiøse mål du har. Det er tøft og inspirerende. Masse lykke til!
Hei Nysgjerrig, og takk for at du leser bloggen.
Som du skriver, så anser jeg «25 ganger regelen» for mer en tommelfingerregel å være enn en absolutt sannhet. Hele poenget med regelen er at den skal si noe om hvor mye av ens investeringsportefølje, som kan realiseres årlig med minst mulig sjanse for å gå tom for penger over en 30 års periode. Gitt historiske data, så øker man risikoen for å gå tom ved årlige uttak utover 4%. Siden jeg er en konservativ sjel, så forholder jeg meg til dette i planleggingen. Hvor mye som vil kunne tas ut i praksis kommer uansett helt an på markedets avkastning underveis. Samtidig har jeg liten tro på at velferdsstaten vil eksistere i dagens form den dag jeg blir alderspensjonist om 34 år. Politikere har mange egenskaper, men hva de er best til er å sløse bort andres penger. Hvem vet hva for noe sprell disse kan finne på når oljepengene svinner. Jeg regner derfor ikke med å motta statlige pensjonsytelser. Skulle jeg ta feil, så tar jeg det som en positiv overraskelse 😉
Hei, Finansnerden!
Interessant lesing. Jeg har tilsvarende planer, selv om strategien er noe annerledes.
Det er dog én ting jeg undres over i dette innlegget: Hvorfor trekker du inn skatt for utbytte, men ikke for avkastning på verdipapirer? Uansett om du må betale skatt ved salg (vanlig aksjekonto) eller ved realisering (kapitalforsikring med investeringsvalg), må du på et eller annet tidspunkt betale 27% kapitalskatt. Da er det kanskje like greit å sidestille inntektskildene, selv om det er et litt mer komplisert regnestykke for førstnevnte?
Hei 100 Prosent, og velkommen til bloggen. Løpende utbytte betalinger som reinvesteres av meg betyr mindre penger i fondene som får kjenne effekten av rentesrente effekten. Derfor foretrekker jeg å plassere i fond som ikke utbetaler utbytte. Skatt på realisering av fremtidige gevinster er ikke inkludert fordi jeg ikke har planer om å realisere med det første. Siden jeg ikke har filla peiling på hva av de fremtidige kr 4,1 mill, som vil være skattbar gevinst i dag, så har jeg valgt å utelate det. Jeg har fokus på målet, og så justerer jeg derfra. Uansett er aksjeplasseringene ment som et sikkerhetsnett hvis behovet skulle oppstå.Jeg har nemlig ingen planer om å si opp jobb, legge ned egen virksomhet, etc bare fordi jeg besitter fuck you money.
Hadde forresten vært kult å høre om planen din? 🙂
Her blir det moro: http://e24.no/makro-og-politikk/banktopp-ny-bankkrise-er-paa-vei/23432687
Hvordan skal man navigere denne gangen?
Hehe, det kommer alltid en krise. Bare vær beredt på at aksjeporteføljen kan halveres og alltid ha likviditet i bakhånd når det smeller 😉
Kom over denne bloggen ved en tilfeldighet. Leser mange amerikanske som fokuserer på early retirement, men har ikke sett så mye av det her i Norge. Her er det jo litt vanskeligere fordi staten stikker av med en del. Når jeg leser innlegget ditt så nevner du ikke formueskatten. Noen grunn til det? Hvis du har en utbytteportefølje på 6,9 millioner (siden du skal leve av de, så antar jeg at det er ren formue), så vil du vel med dagens satser betale 48.450 kroner i formueskatt i året noe som sammen med utbytteskatten gjør dette fryktelig vanskelig.
Hei Eivind,
Formueskatten nevnes ikke, da dens eksistens om 10+ år er usikker. Kommer nærmere inn på temaet ettersom det med tiden blir mer relevant. Eiendomsskatt er kanskje heller noe man bør stålsette seg for? Har planer om kjøp av bolig #2 i løpet av 2016, hvis matematikken er fornuftig. Blir spennende!
Ellers er ikke planen å bygge en utbytteportefølje, da jeg hater skatt. Kanskje når jeg blir gammel, men for neste 10-15 årene vil fokus være på aksjer(med minst mulig utbytte/hvis utbytte inn på investeringskonto) og eiendom. Jeg kommer uansett alltid til å ha inntekt utover utleiebolig og aksjer. Så 0,85% i formueskatt skal nok gå fint, hvis den fortsatt eksisterer 🙂
Spennende dette. Jeg har tenkt i de banene en stund og er ikke så langt unna denne økonomiske friheten. Siste året har gitt medvind så det skal ikke så mye til. En stor utfordring, som det også refereres til over, er at mye forsvinner i skatt på gevinst og utbytte. Mitt prosjekt i år er derfor å konvertere investringene over i eierformer som skjermer dette fra skatt. det betyr unit link type kontoer, som f eks Nordnet tilbyr og AS for investeringer.
Hei Magne,
Gøy å høre at du har et lignende prosjekt på gang! Skattebiten, som du nevner er utrolig viktig. Også i fasen når formuen skal bygges. Selv har jeg derfor plassert alle fond med høy utbyttegrad på investeringskonto. Kommer nok med innlegg om skattebiten ettersom jeg nærmer meg målet.
Ønsker deg lykke til videre på ferden mot økonomisk frihet!
Denne bloggen er så utrolig spennende! Jeg er foreløbig nybegynner, men jeg har tenkt å pløye gjennom alt du har skrevet. Håper bare du fortsetter videre 🙂
Jeg har i dag spart opp 600 000 i to fond (halvparten i DNB teknologi og andre halvparten i et JM Morgan et eller annet fond jeg ikke husker navnet på, som er på topplisten hos nordnett). Ettersom jeg nå har fått et lite slag i regninga med tanke på helsen min, som har medført at jeg må på uføretrygd, må jeg sannsynligvis supplere herifra. Hvis jeg bruker 4% regelen på denne summen burde det tilsvare 2000 kr ekstra i måneden, som vil hjelpe en god del med tanke på de faste utgiftene mine. Må jeg fortsatt skatte av denne summen? Det står at en del av summen er skattefri med tanke på uttak, så håper bare det stemmer.
Jeg har fortsatt håp om at helsen bedrer seg og at jeg kan klare å spare noe videre. Med tanke på de fondene jeg alt har (og er veldig fornøyd med), hvilke fond bør jeg gå for videre for å være trygg på at 4% regelen vil holde seg? Bør jeg gå for mer renter, obligasjoner… jeg vet egentlig ikke helt hva jeg spør om, men håper du klarer å tyde noe av det 🙂 Hvilke fond anbefaler du i tilfelle? Jeg tror ikke jeg har lyst på enkeltaksjer.
Hei Li,
Hyggelig at du liker bloggen.
Det vet jeg ikke. Her må du nesten lese deg opp på temaet og gjøre opp din egen mening eventuelt høre med en rådgiver.